Storbritannias statsminister Boris Johnson suspenderer Parlamentet

De konservatives statsminister Boris Johnson suspenderte mandagkveld det britiske Parlamentet, etter at opposisjons-MP-er [lovgivere; Members of Parliament] for andre gang stemte for å motsette seg hans forsøk på å tvinge igjennom et generalvalg innen den nåværende Brexit-fristen 31. oktober.

Selv om Johnson vant avstemmingen – 293 mot 46 – krever et forslag om å kalle for generalvalg støtte fra to tredjedeler av alle de mer enn 600 MP-ene, og det var statsministeren langt fra å oppnå, siden opposisjons-MP-er tilbakeholdt sine stemmer.

Johnsons antidemokratiske suspendering av Parlamentet ble gjennomført for å forhindre opposisjons-MP-er fra å ta kontroll over Parlamentets dagsorden de neste fem ukene, for å kunne avspore hans planer om å ta Storbritannia ut fra Den europeiske union (EU), om nødvendig uten en handels- og tollavtale [en såkalt no-deal Brexit].

Valget om å motsette seg et tidlig valg fant sted etter at et lovforslag fremmet av Labour-Blairist og MP Hilary Benn, som var designet for å forhindre at Johnson påla en no-deal Brexit, fikk kongelig samtykke for å bli rettskraftig lov. Den tvinger nå Johnson til å be EU om en forlengelse av Brexit-fristen frem til januar 2020, dersom det ikke er oppnådd noen avtale innen den 19. oktober. Lovforslaget ble i forrige uke hastet gjennom begge parlamentets kamre, etter at MP-er anså det som den beste måten å kunne forpurre Johnsons planer.

Til tross for at regjeringen ikke fikk forhindret at Benns lovforslag ble vedtatt, insisterer den på at den ikke vil be EU om noen utsettelse utover den 31. oktober. Under en pressekonferanse i forrige uke uttalte Johnson at han heller ville «dø i ei grøft», enn akseptere en utsettelse. Da dette ville bety at den utøvende maktgreina nekter å godta en vedtatt lov, ble det i helgen reist spekulasjoner om dette kunne resultere i rettslige skritt mot Johnson fra MP-er.

I følge pro-Brexit Tory-MP Nigel Evans utfører regjeringen nå krigsspilling av «omtrent 20» forskjellige måter for at den skal kunne omgå å måtte søke om en utsettelse. Ett alternativ som blir vurdert er at Johnson skriver til EU for formelt å ansøke en Brexit-utsettelse, for deretter å sende et nytt brev om at Storbritannia ikke ønsker noen utsettelse. Et annet var å utnytte sentimentene til ett av EU-medlemmene som ikke er for å innvilge Storbritannia noen utsettelse. Angivelig er Frankrike satt til å avvise en utsettelse, der utenriksminister Jean-Yves Le Drian i helgen uttalte: «Dette [med å utsette Brexit-fristen] har vi ikke tenkt å gjøre hver tredje måned.»

Andre planer som blir vurdert er at Johnson kaller for et tillitsvotum for sin egen regjering, en bestemmelse vanligvis forbeholdt lederen for hovedopposisjonspartiet, under FTPA-loven – Fixed-term Parlaments Act – eller at Johnson skulle trekke seg, med et annen figur som fremsetter fremlegget i hans sted, som midlertidig statsminister.

Johnson tilbrakte deler av mandagen i Dublin, i samtaler med sin irske kollega Leo Varadkar. Den irske regjeringen insisterer, med støtte fra EU, på at en backstop – mekanismen for å unngå ei hard grense mellom Den irske republikk og Nord-Irland post-Brexit – er nødvendig i enhver exitavtale Storbritannia måtte slutte med Brüssel. «No backstop er No Deal,» erklærte Varadkar der han sto ved Johnsons side, og han la til at den britiske regjeringen ikke hadde kommet med noen «realistiske» planer om å erstatte backstop. Som respons ble Johnson tvunget til å si at en no-deal Brexit «ville være en fiasko for stats- og myndighetsutøvelsen, som vi alle ville være ansvarlige for».

Johnson, under ordre fra Toryenes hard-Brexit-fløy, motsetter seg backstop som del av en avtale. En fellesuttalelse publisert etter møtet med Varadkar kunne bare melde diplomatisk at det var «felles grunn», men «det gjenstår betydelige gap».

Mandagen så også fratredelsen av parlamentspresident [‘Speaker’], pro-Remain Tory-MP John Bercow. Financial Times bemerket: «I løpet av det siste året har parlamentspresident innvilget flere krisedebatter til pro-Remain-MP-er og har brutt med konvensjonen, for å la backbenchers [o. anm.: Parlamentets bakre rekker; dvs. MP-er med liten ansiennitet, og/eller ingen regjerings- og partiverv] ta kontroll over House of Commons og vedta lovgivning for å unngå en en no-deal Brexit. Dette resulterte i at Det konservative partiet kunngjorde at de ville stille en motkandidat [som Speaker] ved neste valg, som kan ha spilt en rolle for hans beslutning om å trekke seg.» Det kom frem at hans lokale Konservative partiforening, dominert av Brexiteers, har planlagt å velge ham av som deres MP.

Bercow uttalte at dersom MP-er stemte for å motsette seg et tidlig generalvalg, da ville han forbli på sin post til den 31. oktober – dagen da Storbritannia er satt for å tre ut av EU. Som en klar indikasjon om at han ville motsette seg Johnsons planer til det siste, sa han om sin tid som parlamentspresident: «For å anvende en kanskje farlig formulering, så har jeg også søkt å være en backbencher's backstop.» Han ville være på post til slutten av oktober, da «denne datoen vil falle kort tid etter at avstemmingene over dronningens tale, som er forventet den 21. og 22. oktober. Den uka, eller noe mer, kan bli ganske livlig og det ville være best å ha en erfaren person i stolen i denne korte perioden.»

Bercow tillot to pro-Remain «ydmyke»-nødforslag bli diskutert og stemt over av MP-ene mandag kveld. Det første var fra Dominic Grieve, den tidligere Tory-justisministeren, som i forrige uke ble kastet ut av Det konservative partiet av Johnson, sammen med ytterligere 20 Tory-opprørere, etter å ha støttet Benns lovfremlegg. PM-er stemte – 311 mot 302 – for Grieves anmodning om at regjeringen må offentliggjøre alle dokumenter relaterte til «Operasjon Yellowhammer» –planleggingsdokumentene for en no-deal Brexit – og privatkommunikasjonen mellom Downing Street-rådgivere om beslutningen om å suspendere parlamentet. Regjeringen sa at en revidert versjon av Yellowhammer ville bli utgitt, men det forstås at den er imot å publisere informasjon om suspenderingen.

Johnson var i stand til å gjennomføre suspenderingen av Parlamentet, mot opposisjons-MP-er som registrerte sine pro-forma-protester. Dette til tross for all den varme lufta som ble blåst i forrige uke fra MP-er som truet med å okkupere kammeret, for å forhindre suspendering. Remain-leiren vil nå i hemmelighet være fornøyd med at Parlamentet er suspendert, slik at de kan prøve å få formulert et effektiv motangrep mot Johnson.

Det andre forslaget Bercow tillot var fra Labour Party-lederen Jeremy Corbyn, som sa: «At dette Huset ønsker velkommen sluttføringen av alle parlamentariske trinn for loven om EU (fratredelsen) (nr. 6) [Benns lovforslag]) og har vurdert saken for viktigheten av rettsstatsprinsippet og ministres plikt til å overholde loven.»

Så pro-forma var Corbyns forslag at det ble vedtatt med et nikk, uten at det en gang ble kalt til avstemming. Corbyn kunne bare klage på Johnsons suspendering: «Jeg synes det er skammelig. Parlamentet bør sitte.» Han la til: «Parlamentet burde holde regjeringen til ansvar. Og det synes som at statsministeren vil stikke av fra spørsmål.»

Det ble overlatt til Financial Times å gi Remain-fløyen deres marsjordre. I en redaksjonell lederartikkel på søndag, under tittelen «En zombie-regjering betyr det må avholdes valg», erklærte City of Londons avis: «Boris Johnsons Konservative regjering er under nedsmelting ... den har kastet vekk sitt flertall og den kan ikke styre.»

Avisa krevde et valg, selv om det er et «forferdelig valg, mellom en sannsynlig no-deal Brexit under Mr Johnsons Konservative, eller det revolusjonære sosialistprosjektet til Jeremy Corbyns Labour».

Alle MP-er som motsetter seg en no-deal Brexit «bør bruke suspenderingsperioden for å spikre en avtale om en caretaker-regjering, ledet av en mer pålitelig og mindre splittende figur enn Corbyn, og på strategier for de påfølgende ukene, og for et valg.»

Dette inkluderer å motsette seg at Johnson «ignorerer loven, å få blokkert en no-deal, at han fratrer» eller kaller et «mistillitsvotum mot seg selv – som ... Johnsons regjering kan ty til».

Forfatteren anbefaler også:

Johnsons suspendering av Parlamentet: Den britiske styringsklassen erklærer krig mot demokratiske rettigheter

[31. august 2019]

Loading