I en betydningsfull rettsbeslutning fastslo en føderal domstol den 4. september at den amerikanske regjeringens hemmelige liste over «kjente eller mistenkte terrorister», som omfatter mer enn én million mennesker, krenker de konstitusjonelle rettighetene til amerikanske statsborgere som er oppført på den. I sin 32-siders avgjørelse besluttet dommer Anthony J. Trenga fra den føderale domstolen US Eastern District of Virginia, at den juridiske standarden for inkludering i den såkalte terrorismeovervåkningslista «ikke ivaretar en forfatningsmessig tilstrekkelig prosessuell rettsprosess».
Databasen TSDB – Terrorist Screening Database – har siden den ble opprettet i kjølvannet av terroristangrepene den 11. september 2001, vokst til å omfatte de personlige biografiske og biometriske data over så mange som 2 millioner individer. Siden lista ikke er offentlig, har de fleste enkeltindivider ingen anelse om at de er oppførte på den. Det har blitt rapportert at omtrent 1 600 nye navn i hemmelighet blir innsendt hver dag for inkludering på overvåkningslista, fra forskjellige amerikanske militær-, etterretnings- og rettshåndhevingsagenturer, så vel som fra utenlandske regjeringsmyndigheter.
Det er vesentlig at dommer Trengas rettsbeslutning utfordrer den primære begrunnelsen bak de udemokratiske tiltakene og politi-stat-virkemidlene som den amerikanske regjeringen har implementert de siste to tiårene, så vel som igangsettingen av flere aggresjonskriger i Midtøsten og andre steder.
Rettskjennelsen avviser spesifikt det juridiske argumentet som er fremmet av TSDB om at «regjeringens interesse for bekjempelse av terrorisme» rettferdiggjør opphevelsen av amerikanske statsborgeres demokratiske rettigheter, og at dette er nasjonale sikkerhetsanliggender som faller ekslusivt innenfor domenet til den utøvende greina av regjeringen, og ikke under domstolenes.
Dommer Trengas beslutning avslutter en sak som opprinnelig ble anlagt av 23 amerikanere den 15. april 2016. Saksøkerne hevdet – til tross for at de ikke var fortalt at de var på overvåkningslista for terrorisme – at deres antatte inkludering i databasen var et brudd på deres forfatningsmessig garanterte rett til en rettsprosess [‘due process’] og rett til likeverdig beskyttelse.
Saksøkerne hevdet videre at de hadde rett til en forføyning mot myndighetsorganet som var ansvarlig for TSDB, og at det må besørges en juridisk mekanisme for å bli varslet «om beveggrunnene og årsakene for deres oppføring [på overvåkningslista] og en meningsfull mulighet til å bestride deres fortsatte oppføring». Selv om rettskjennelsen i prinsippet er enig i dette, tar den ikke opp detaljene for hvordan en slik prosess må implementeres.
Dommer Trenga besluttet på flere sentrale sider av deres klage, der han avga en kortfattet oppsummert dom til saksøkernes fordel. Først uttalte han at rettighetene til fri bevegelse for de mennesker som er på overvåkningslista er krenket, siden inkludering i TSDB «legger en betydelig belastning til saksøkeres utøvelse av deres rett til internasjonale reiser og innenlandsflyreiser».
Han slo også fast at inkludering på overvåkningslista forårsaker «omdømmeskader» for enkeltpersoner, fordi det stigmatiserer dem i rettshåndhevingens øyne, og i øynene til noen av de andre 18 000 offentlige etater og anslagsvis 533 private enheter som har tilgang til databasen, og som anvender den til formål som sysselsetting og andre gjennomganger.
Til slutt sier dommer Trengas rettskjennelse at «risikoen for feilaktig frataking av saksøkers reise- og omdømmerelaterte frihetsinteresser er høy» og de gjeldende prosedyrene mot slik fratakelse er utilstrekkelige. Dommeren sa at DHS [Department of Homeland Security] sin TRIP-process [Traveller Redress Inquiry Program] – som tillater enkeltpersoner å innmelde innvendinger mot deres antatte inkludering på overvåkningslista – «ikke tilfredsstiller klausulen om rettsprosess [‘Due Process Clause’]».
Ved at dommeren besluttet for saksøkerne avviste han også den kortfattede domsinnsigelsen fra tiltalte, TSDB-direktør Charles H. Kable. Kjennelsen avviste kravet fra Kables juridiske team om at saksøkerne «ikke kan etablere med tilstrekkelig sikkerhet en forestående fremtidig skade» og at TRIP-systemet er tilstrekkelig for å beskytte frihetsrettighetene til statsborgere som står på overvåkningslista.
I sin kjennelse sier dommer Trenga at fra og med juni 2017 var det 1,2 millioner mennesker oppført i TSDB, og at 4 600 av dem enten er amerikanske statsborgere eller lovlige fastboende. I kjennelsen heter det: «Informasjonen inkludert i TSDB, som ikke er klassifisert, oppdateres kontinuerlig og spres rundt om i landet og verden, i sanntid.»
Det er vesentlig at kjennelsen inneholder en gjennomgang av prosessen hvorved et individ identifiseres, evalueres og plasseres på TSDB-lista, samt en detaljert beskrivelse av den brutale behandlingen som flere av saksøkerne står overfor.
Enkeltpersoner blir initielt «nominert» for plassering på lista av et føderalt myndighetsorgan eller en utenlandsk regjeringsmyndighet. Alle nomineringene blir vurdert av FBIs TSC – Terrorism Screening Center – for å avgjøre om den amerikanske regjeringen har en «rimelig mistanke om at personen er en kjent eller mistenkt terrorist».
Inkludering i overvåkningslista «krever ikke noe bevis for at vedkommende driver med kriminell virksomhet, begikk en forbrytelse eller vil begå en forbrytelse i fremtiden,» og at de «som er blitt frifunnet for en terrorismerelatert forbrytelse fortsatt kan være oppført i TSDB».
Kjennelsen beskriver deretter hvordan saksøkerne – der ingen av dem noen gang har blitt dømt, siktet eller tiltalt for et straffbart forhold relatert til terrorisme – rutinemessig «blir utsatt for ytterligere screening når de flyr med en kommersiell flygning, og når de kommer inn til USA ved ei landegrense eller ei havn».
Kjennelsen sier at saksøkerne «har blitt tvangsarrestert (ofte med trukket pistol) og blitt varetektsfengslet i lange timer foran deres familie», at de «har fått sine elektroniske redskap og deres familiemedlemmers gjennomsøkt, beslaglagt og kopiert» og «har regelmessig og gjentatte ganger fått sine reiser forpurret av lange og invaderende sekundære inspeksjoner, som har ført til at de ved noen anledninger gikk glipp av tilknyttede flygninger, og noen ganger også helt har mistet sine viderereiser».
I ett tilfelle ble Anas Elhady, på en reise til Canada i april 2015, «omgitt av CBP-offiserer, pålagt håndjern og deretter eskortert til et rom der han ble holdt i mer enn ti timer, og gjentatte ganger avhørt om familiemedlemmer og andre medarbeidere». Mr. Elhady endte med å trenge akutt legehjelp og ble fraktet til og fra sykehuset i håndjern.
Da saksøkerne forsøkte å melde inn henvendelser med DHS’ TRIP-system om deres status på overvåkningslista, fikk de enten brev som informerte dem om at de ikke ville ha noen ytterligere problemer med å reise, uten at det ble sagt at de ikke lenger var oppført i TSDB, eller de mottok brev som hverken bekreftet eller avkreftet at de var på lista.
Tidligere slo dommer Trenga ned den spesifikke anvendelsen av No Fly List [Forbud mot flygning] som forhindret Goulet Mohamed, en amerikansk statsborger, fra å gå ombord på et fly på vei hjem fra Kuwait i 2011, da han ikke hadde vært siktet eller dømt for noen terrorismerelaterte forbrytelse. Dommeren stadfestet imidlertid No-Fly List som konstitusjonell, og at den kunne opprettholdes.
Mens denne siste rettskjennelsen har blitt hyllet av Rådet for amerikansk-islamske relasjoner som en «fullstendig seier» og en slutt på den hemmelighetsfulle overvåkningslista som «effektivt sett er et muslimsk register opprettet i kjølvannet av den utbredte islamofobien på begynnelsen av 2000-tallet», må den sees i sammenheng med forflytningen av USAs utenrikspolitikk under Trump-administrasjonen.
Som kunngjort i januar 2018 av daværende amerikanske forsvarsminister James Mattis, er «stormaktskonkurranse, ikke terrorisme, nå hovedfokuset for USAs nasjonale sikkerhet». Under betingelser med intensiverte forberedelser til militær konfrontasjon og krig mot rivalene i Europa og Asia, vil undertrykkingen av demokratiske rettigheter på hjemmebane videreføres.