New York Times: Hovedkilden for antiRussland-kampanjen kan ha vært «dobbeltagent»

Av Andre Damon
12 September 2019

I en ytterligere eksponering av de oppdiktede påstandene fra New York Times og demokratene om russisk «undergraving» av det amerikanske politiske systemet, erkjente Times på tirsdag at hovedkilden brukt av etterretningstjenestene for å hevde Vladimir Putins direkte involvering, «kan være en dobbeltagent».

Den 7. oktober 2016 sa både DHS – Department of Homeland Security – og DNI – Office of Director of National Intelligence – at de var «sikre på at den russiske regjeringen dirigerte de nylige kompromiteringene av e-postmelinger fra amerikanske personer og institusjoner».

I følge dette narrativet, som ble forsterket av Det demokratiske partiet og av New York Times selv, grep Putin personlig inn for å prøve å få Donald Trump valgt, ved å beordre den russiske staten til å stjele inkriminerende e-postmeldinger fra Clinton-kampanjen, og tilby dem til WikiLeaks for publisering.

Mandag den 8. mai 2017 vitner James Clapper, tidligere Nasjonal etterretningsdirektør (DNI), på Capitol Hill i Washington, for den juridiske underkomitéen for kriminalitet og terrorisme: «Russisk innblanding i 2016-valget i USA». Søndag den 14. mai beskrev Clapper en amerikansk regjering «under angrep». (AP Photo/Pablo Martinez Monsivais, File)

Men denne feiende konspirasjonsteorien, som hevdet et komplott som spente over kontinenter og involverte den suveren staten Russland, den republikanske presidentkandidaten og WikiLeaks, verdens mest berømte dissidentnyhetsorganisasjon, har falt fra hverandre.

I august avviste en føderal domstol sivilsaken anlagt av DNC – Den demokratisk nasjonalkomitéen – mot Trump, den russiske regjeringen og WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange.

Nå har hovedredaksjonen som fører demokratenes antiRussland-kampanje innrømmet at det ble reist alvorlige bekymringer innen det amerikanske etterretningsetablissementet om primærkilden bak deres hyperventilerende fordømmelser om russisk «innblanding». Times rapporterte at kilden, senere identifisert av den russiske pressen som Oleg Smolenkov, oppnådde en «innflytelsesrik stilling som innebar tilgang til de høyeste nivå i Kreml».

Smolenkov «ble en av CIAs viktigste – og høyest beskyttede – kilder», ifølge Times. CNN rapporterte at han var i stand til å avfotografere dokumenter på Putins skrivebord, og formidlet dem til Washington.

Times skrev: «Moskva-informanten var sentral for CIAs mest eksplosive konklusjon om Russlands innblandingskampanje: at president Vladimir V. Putin beordret og dirigerte den selv. Som den amerikanske regjeringens beste innblikk i tenkningen til, og ordrene fra Mr. Putin, var kilden også nøkkelen til CIAs vurdering at Putin helt bekreftet favoriserte Donald J. Trumps valg, og at han personlig beordret hackingen av Den demokratiske nasjonalkomitéen.»

Det var bare ett problem. Da USA, i bekymring for at medieoppslag om russisk «innblanding» kunne kompromittere deres kilde i Kreml tilbød seg å sluse deres spion ut fra Russland, hvor han risikerte livstidsdom eller henrettelse skulle han bli tatt, nektet han først, og det førte til konklusjonen at han kunne være en dobbeltagent, som matet falsk informasjon til amerikanerne på vegne av elementer innen den russiske staten.

Times skrev at i 2016 «utløste kildens avvisning av CIAs opprinnelige tilbud om utslusing tvil blant noen kontraspionasjerepresentanter. De lurte på om informanten hadde blitt dreid, og hadde blitt en dobbeltagent, og nå i hemmelighet forrådte sine amerikanske føringsoffiserer. Det ville nesten helt sikkert bety at noe av den informasjonen informanten ga om den russiske innblandingskampanjen, eller om Mr. Putins intensjoner, kunne ha vært unøyaktig.»

Times fortsatte: «Ifølge to tidligere embetsrepresentanter hadde noen etterretningsoperatører andre grunner til å mistenke at kilden kunne være en dobbeltagent, men de avslo videre forklaring.»

Til slutt, etter at Times, Washington Post og andre hovedmedier publiserte rapporter om den ikke-navngitte kilden, spionen som ble slust ut av Russland, bor vedkommende under sitt reelle navn i Washington.

Dmitrij Peskov, talsmann for Kreml, sa at Smolenkov faktisk jobbet for Putin-regjeringen, «men han var aldri en høyt rangert embetsrepresentant», og han fikk sparken for to år siden.

Under påskudd om å bekjempe «russisk innblanding» presset politikere amerikanske teknologiselskap til å gjennomføre det mest tyngende programmet for politisk sensur i USA i internettets historie. Brukerkontoer med millioner av følgere ble slettet over natta, mens Google manipulerte søkeresultatene for å begrave venstreorienterte synspunkter.

Det ble gjennomført en massiv innsats for å forgifte opinionen mot Julian Assange, den modige forleggeren og avsløreren av krigsforbrytelser. Han ble baktalt av demokratene og Times som en russisk agent som kollaborerte med Trump, og de satte scenen for hans fengsling.

Det vil uten tvil fremkomme mer informasjon om Smolenkovs bakgrunn og mulige motiver. Men uansett, det faktum at kilden bak påstandene som avisa hesblesende proklamerte som fakta hadde alvorlige troverdighetsproblemer, gjør det klart at Times ikke gjorde noen seriøse forsøk på å stille spørsmål ved, langt mindre prøvde å validere, deres valgte politiske narrativ.

Denne avisa fungerer som en godkjenningssentral [‘clearingshouse’] for uverifiserte, ikke-undersøkte meldinger fra det amerikanske etterretningsapparatet. Dens rolle i promoteringen av Bush-administrasjonens løgner om masseødeleggelsesvåpen i Irak (WMD) var ikke et avvik, men avisas modus operandi.