Ursula von der Leyen, tidligere tysk forsvarsminister og nå påtroppende leder av EU-kommisjonen (EC), avduket på en pressekonferanse forrige tirsdag sitt foreslåtte team av kommisjonærer. Nomineringene og titlene for de nye postene er en ytterligere markering av det ekstraordinære tempoet i den europeiske styringsklassens forflytning mot høyre. Den innkommende kommisjonen (EC) vil på tvers av hele EU føre tilsyn med en opptrapping av militarisme, ondsinnede angrep på flyktninger og eleveringen av fascistiske og høyreekstreme krefter mot arbeiderklassen.
Den endringen som er mest kommentert er porteføljen som dekker immigrasjon og flyktninger. Den ble tidligere kalt «Migrasjon, innenriksanliggender og statsborgerskap». Fra nå av skal den benevnes «Visepresident for beskyttelse av den europeiske livsstil». Porteføljen dekker ikke bare migrasjon, men har også ansvar for politibeskyttelse av Europas ytre grenser og for den indre sikkerhet, i tillegg til utdannings- og sysselsettingspolitiske retningslinjer.
Den nye tittelen, som forbinder begrensningen av migrasjoner med beskyttelse av en såkalt europeisk «livsstil», er en direkte gjengivelse av den moderne fascistiske høyresidens troper, og ville ha gledet selv nazistenes propagandist Joseph Goebbels.
Eksempelvis er hovedtema fremmet av den franske fascistideologen Renaud Camus, i hans publikasjon Den store erstatningen [The Great Replacement], at migrasjon til Europa truer med å erstatte – dvs. utslukke – europeisk «identitet» og kultur. Camus’ «teori» ble referert av fascistterroristen Brenton Tarrant, i manifestet han publiserte like før hans angrep den 15. mars, der han skjøt og drepte 50 muslimer i bønn ved to moskéer i Christchurch på New Zealand. Tarrants manifest opponerte mot det han kalte en immigrant-«invasjon» av vesten.
Inntroduksjonsbrevet fra von der Leyen til Margaritis Schinas, som skal innta posten og som er et tidligere medlem av EU-parlamentet for det greske konservative partiet Nytt Demokrati, inneholder passasjer som kunne ha vært klippet direkte ut fra det ekstreme høyres publikasjoner. Von der Leyen erklærer at «vern av den europeiske livsstilen fremhever behovet for godt styrt lovlig migrasjon, et sterkt fokus på integrering, og på sikringen av at våre samfunn er helhetlige og tett sammenflettede».
«Vi må håndtere og dempe legitim frykt og bekymring for effekten av irregulær migrasjon for økonomien og samfunnet» uttaler hun. De som von der Leyen har i tankene med deres «legitime frykt» er tydeligvis det ytre høyre, som hun gjør klart at EF vil samarbeide med. «Bygging av enighet for en ny start om migrasjon vil kreve oppsøkende konsultasjon og tett samarbeid.» Schinas bør «lede dette arbeidet ved å fokusere på å bygge bro mellom de som mest forankrede» skriver hun.
Von der Leyens overtyrer er helt i tråd med EUs nåværende politikk, som har fremmet høyreekstreme krefter over hele kontinentet, i likhet med den tyske storkoalisjonen hun har vært del av. Storkoalisjonen har elevert det fascistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) til den offisielle opposisjonen i Bundestag (det føderale tyske parlamentet), og har forsvart den høyreekstreme Humboldt Universitet-professoren Jörg Baberowski – beryktet for å ha bemerket at «Hitler ikke var ondskapsfull» – mot kritikk fra studenter som har opponert mot hans forsøk på å berettige gjenopplivingen av tysk militarisme ved relativisering av nazistenes forbrytelser. Den tyske storkoalisjonens etterretningstjeneste BfV – Bundesamt für Verfassungsschutz – har satt det tyske Sosialistiske Likhetsparti (SGP) på sin liste over venstreorienterte ekstremister for overvåkning, fordi partiet opponerer mot kapitalisme, militarisme, fascisme og søker å bygge en sosialistisk bevegelse i arbeiderklassen.
Det europeiske borgerskapet forflytter seg så langt til høyre at det i økende grad gir avkall på selv de hyklerske humanitære titlene det tidligere tildelte sin egen høyreorienterte politikk. Dette har fremprovosert bestyrtelse selv blant borgerlige størrelser i mediene og det politiske etablissement.
Sågar Jean-Claude Juncker, avtroppende leder av EU-kommisjonen, har uttrykt bekymring for omdøpingen av immigrasjonsposten. Det har kommet uttalelser om opposisjon fra enkelte medlemmer av Europaparlamentet (MEP-er), og på onsdag stemte Europaparlamentet for et forslag fra Karima Delli, fransk MEP for De Grønne, som protesterte mot kunngjøringen.
Disse protestene er fullstendig kyniske og uredelige. Den europeiske union (EU) har i årevis håndhevet en politikk for massemord mot flyktninger, inkludert den bevisste kanselleringen av redningsskip i Middelhavet for med forsett å la tusenvis av flyktninger drukne i havet sør for kontinentet, som avskrekkingsmiddel for andre asylsøkere. Alle partier som protesterer mot den nylige navneendringen støtter angrep på migranter, men ønsker å gi sin egen variant en mindre nøyaktig benevnelse. De vet at deres politikk er upopulær i befolkningen og de frykter et utbrudd av opposisjon nedenfra.
Von der Leyen kunngjorde også at portfolio for utenriksrelaterte anliggender skal omdøpes til kommisjonen for «Et sterkere Europa i verden». Den skal ledes av Josep Borrell, nåværende utenriksminister for Spanias PSOE-regjering – fra Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet.
Han vil bli ansvarlig for å håndheve EUs mer aggressive militærpolitikk mot unionens store geopolitiske rivaler, deriblant Russland, Kina og USA, og eskalerende rovoperasjoner for å sikre europeisk imperialismes tilgang til markeder og ressurser.
Vi må «bygge vårt partnerskap med USA, selv om vi har problemområder, men de er våre nærmeste allierte; vi må definere vår relasjon til et mer selvhevdende Kina; være en mer pålitelig nabo, for eksempel med Afrika,» sa von der Leyen. Utenriksporteføljen skal bli en «geopolitisk kommisjon». Hun konkluderte med å erklære at «verden trenger mer Europa. Verden etterlyser mer Europa.»
Med å være en mer «ansvarlig nabo» med Afrika har von der Leyen i tankene en utvidelse av den pågående syv-år-lange okkupasjonen av ressursterke Mali og Sahel, anført av fransk imperialisme i allianse med Tyskland; støtte for afrikanske diktatorer som Egypts Abdel el-Sisi; kriger for regimeskifte, som i Libya i 2011; og etablering av flere konsentrasjonsleirer over hele kontinentet, for å holde på asylsøkere.
Det er ingen støtte for disse politiske retningslinjene i arbeiderklassen, fordi de av sin logiske konsekvens fører til atomkrig med europeisk imperialismes geopolitiske rivaler. Det er arbeiderklassen som skal tvinges til å betale for styringselitens militarisering, gjennom innstramminger av sine sosiale rettigheter og levestandarder. Derfor vender styringsklassen seg, som på 1930-tallet, nok en gang til promotering av det ytre høyre og fascistiske krefter.
Andre nomineringer til EU-kommisjonen (EC) indikerer også en mer aggressiv politikk fra de vesentlige EU-maktene.
Margrethe Vestager blir visepresident for den utvidede porteføljen «Europa beredt for den digitale tidsalder». Hun skal opprettholde sin konkurranseportefølje, i tillegg til at hun nå skal føre tilsyn med regulering av teknologisektoren. Dette indikerer at EU vil intensivere sine tiltak med sikte på å begrense de store USA-baserte teknologiselskapenes makt i Europa, som omfatter Facebook, Google og Twitter.
Vestager ble av USAs president Donald Trump etikettert som «skattedama», etter at hun forordnet bøter på amerikanske teknologiselskap, deriblant € 8 milliarder for Google. På søndag kunngjorde den franske finansministeren Bruno Le Maire at Frankrike ville blokkere Facebook fra å få implementert sin nye cryptovaluta libra, på kontinentet.
EUs restriksjoner for USA-baserte teknologiforetak er ikke rettet bare mot Washington, men er også innrettet på en styrking av EU-medlemslandenes sensurering av internett og undertrykkingen av den voksende opposisjonen fra arbeiderklassen. I en ytterligere indikasjon på dreiningen mot autoritært styre og oppbygging av en politistat, skal kommisjonen for utvidelse og tilsyn med innføringen av nye medlemsland i EU nå forvaltes av Laszlo Trocsanyi, en alliert av den høyreekstreme ungarske stasministeren Viktor Orbán, som var bidragsytende til formingen av Orbán-reformene som satte rettsvesenet under den utøvende myndighetens kontroll.
Bekjentgjøringen av de nye utnevnelsene til EU-kommisjonærer er nok en bekreftelse på at det ikke er noen progressiv fraksjon innen det europeiske borgerlige politiske etablissementet. Arbeiderklassen på tvers kontinentet konfronterer en styringselite som forflytter seg skarpt til høyre, og som forbereder seg på krig og etablerer diktaturets maktmidler som respons på en voksende internasjonal bevegelse av arbeiderklassen.