46 000 General Motors-arbeidere gikk ved midnatt søndagkveld ut i streik. Nedleggelsen av arbeidet ved 35 produksjonsanlegg i Michigan, Ohio, Indiana, Kentucky, Missouri, Tennessee og New York vil koste GM så mye som $ 400 millioner [NOK 3,6 milliarder] i tapt produksjon hver dag.
Til tross for hektisk innsats fra fagforbundet UAWs side – United Auto Workers – for å unngå streik, konkluderte forbundslederne – som er avslørte som kriminelle korrupte agenter for bilkonsernene – at de ikke var i stand til å forhindre den massive arbeidsnedleggelsen.
Bekjentgjøring av streiken ble annonsert på en pressekonferanse av UAWs visepresident Terry Dittes. Demoralisert og skremt snakket Dittes som om han var i en begravelse.
Bare dagen før hadde UAW instruert sine medlemmer om å krysse streikevaktene til arbeidere sysselsatte med vakt- og ivaretakelsesoppgaver [janitorial staff], som er organiserte i samme fagforeningen. UAW har nektet å kalle ut arbeidere ansatte ved Ford og Fiat-Chrysler, og søker som best de kan å unngå å mobilisere bilproduksjonsarbeidernes fulle styrke.
Arbeidsnedleggelsen ved General Motors er en vesentlig opptrapping av klassekampen i USA og internasjonalt. Den kraftfulle sosiale bevegelsen som i fjor begynte med lærerne, utvides nå til den industrielle arbeiderklassen. Den flere-tiår-lange undertrykkingen av klassekampen – nådeløst håndhevet av en allianse av fagforeninger, foretak og regjeringen – bryter sammen.
Når arbeidere begynner denne kampen må de kartlegge slagmarka, og utvikle en strategi basert på en forståelse av hvem som er deres allierte, og hvem som er deres fiender.
Arbeidere konfronterer General Motors, selve symbolet på den amerikanske kapitalismens makt, med en markedsverdi på $ 55 milliarder. Men GM er selv del av en global integrert bilindustri, som involverer arbeidskraften til millioner av arbeidere på tvers av hele verden.
Hver av arbeidernes kamper har en politisk dimensjon, men i dette tilfellet er politikken spesielt åpenbar. Bilindustrien har i førti år vært mål for bestrebelser fra både demokratiske og republikanske administrasjoner for å utvide konsernprofitter på arbeiderklassens bekostning.
For førti år siden, i 1979, insisterte Jimmy Carters demokratadministrasjon sammen med den demokratkontrollerte Kongressen på at den såkalte redningen av Chrysler [‘bailout’; kausjonering] krevde massive innrømmelser fra arbeidernes side, med nedleggelse av fabrikkanlegg. Dette ble kort tid senere etterfulgt av den republikanske Reagan-administrasjonens sparking av PATCO-flygelederne, som med det lanserte et fullskala angrep på hele arbeiderklassen.
I 2008 insisterte Obama-administrasjonen på en halvering av lønningene for nytilsatte, som ledd i omstruktureringen av bilindustrien. Masseoppsigelsene, nedleggelser av fabrikkanlegg og lønnskutt pålagt under Obama, førte til rekordprofitter for bilprodusentene.
I løpet av de fire tiårene med sosial kontrarevolusjon har GM, Ford og Chrysler skåret ned 600 000 arbeidsplasser i bilproduksjonen, der det nå bare er 158 000 jobber igjen. Lønningen for en nytilsatt produksjonsarbeider har falt med halvparten.
Ekspansjonen av konsernprofitter gjennom fattiggjøringen av arbeidere er basisloven under kapitalistsystemet. Profitt faller ikke som manna fra himmelen: den blir hentet ut fra arbeiderklassen ved produksjonspunktet. Verdien skapt av arbeidere gjennom arbeidsprosessen blir fordelt til kapitalistene som utbytter dem.
Dette systemets urettmessige og utnyttende karakter demonstreres av lønningene til bilsjefene og de milliarder av dollar som utbetales til investorene i form av profitt.
Mary Barra, administrerende direktør for GM, med sin årslønn på $ 21,87 millioner [NOK 195,55 millioner], gjør seg på én dag to ganger hva en nytilsatt bilproduksjonsarbeider tjener på ett år. GM hadde ifjor et overskudd på $ 11,8 milliarder [NOK 105,51 milliarder]. Konsernet har siden 2015 brukt mer enn $ 10 milliarder [NOK 89,41 milliarder] på tilbakekjøp av egne aksjer.
Påstanden om at GM ikke har penger til å imøtekomme arbeidernes krav om en gjenoppretting av lønninger og rettigheter, burde avvises med forakt.
Selv der arbeiderne kjemper mot konsernene, regjeringen og kapitalistsystemet som helhet, er deres mest besluttsomme fiende den organisasjonen som hevder å representere dem – det bestukkede og korrumperte fagforbundet United Auto Workers.
UAWs endeløse svik av arbeidernes interesser har kulminert i den korrupsjonspølen hele lederskapet har sunket ned i, bestukket av konsernledelsen i størrelsesorden av millioner av dollar.
Alt arbeidere nå slåss mot, fra nedleggelsen av fabrikkanlegg, til sultelønninger og flersjiktsavlønningen og rettighetssystemet, er produkt av innrømmelsene UAW håndhever. Det å tro at dette nå skulle endres, er å hengi seg til de farligste av illusjoner.
Der UAW-representantene ble avslørt for å ha brukt millioner av dollar av arbeidernes penger på golfbaner, sigarer, whisky og prostituerte, har UAW kunngjort at arbeiderne vil få skarve $ 250 per uke i streiklønn – og dét først etter den første hele uka av en streik.
GM-arbeiderne står overfor mange fiender, men de har også mektige allierte.
Bilproduksjonsarbeidere nyter overveldende støtte og sympati fra den yrkesaktive befolkningen i Amerika. De utbyttende betingelsene som bilarbeidere slåss mot, er de samme som føles av millioner av arbeidere over hele landet, som har fått sine lønninger kuttet og sine rettigheter opphevet, og som blir behandlet dårligere enn maskinene de opererer.
Arbeidere ved GM må oppfordre sine brødre og søstre ved Ford og Fiat Chrysler til å melde seg med i streiken, for å få lagt ned hele den amerikanske bilindustrien, for å gjøre et maksimalt økonomisk og politisk press gjeldende på bilbossene.
Like viktig er det at arbeidere nå appellerer om støtte fra arbeidere og ungdommer på tvers av hele landet, og rundt om i verden – en støtte som de lett vil få.
Arbeidsnedleggelsen ved GM er det nyligste stadiet i ei global streikebølge. Streiken til amerikanske bilproduksjonsarbeidere utspiller seg i kontekst av en internasjonal bevegelse av arbeiderklassen. Bare i forrige uke gikk 8 000 GM-arbeidere til streik i Sør-Korea, og franske transittarbeidere stengte ned T-banene i Paris. I løpet av det siste året har bilarbeidere i India og Mexico ført kraftfulle streiker. I Frankrike, på Puerto Rico og i Hong Kong har arbeidere og ungdom vært involvert i massedemonstrasjoner for å forsvare sine sosiale og demokratiske rettigheter.
Kampen kan bare lykkes dersom den blir tatt ut av UAW-forrædernes kontroll. Arbeidere må velge grunnplankomitéer for å organisere og utvide streiken.
Disse komitéene må kreve:
● En lønnsøkning på 40 prosent for å begynne å gjenvinne tiår med tapte lønninger på grunn av illegitime innrømmelser fra det korrupte fagforbundet UAW, og fra konsernene som bestakk dem.
● Avslutt sjiktsystemet! Likhet på arbeidsplassen! Alle arbeidere, inkludert deltids- og kontraktsarbeidere, må umiddelbart bringes opp til topplønn og -rettigheter.
● Gjenopprett jobber! Åpne opp igjen Lordstown og andre nedlagte fabrikkanlegg og gjeninnsett alle permitterte og trakasserte arbeidere. Stopp alle anleggsnedleggelser og permitteringer!
● Ær pensjonistene! Reverser alle nedskjæringene av de pensjonertes helsetjenester og pensjoner.
● Demokrati i fabrikken! For arbeidernes kontroll over produksjon, samlebåndhastighet og sikkerhet.
● $ 750 per uke i streikebetaling! UAW kontrollerer sammen med AFL-CIO milliarder av dollar i eiendeler og verdipapirer, som de anvender til å finansiere egne påkostelser og til å utbetale sekssifrede lønninger til tusenvis av organisasjonsledere. Disse ressursene, plyndret fra kontingenten og pensjonsplanene, må nå utbetales!
I denne kampen forplikter Socialist Equality Party (US), som produsent av Autoworker Newsletter og som bidragsyter til publiseringen av World Socialist Web Site, sin fulle støtte til arbeiderne.
Socialist Equality Party vil gjøre alt partiet kan for å bygge et nytt militant sosialistisk lederskap i arbeiderklassen. Det vil gi arbeiderne den informasjonen de trenger for å bistå til organiseringen av deres kamp, for å samle støtte på tvers av hele landet, og internasjonalt.
Vi oppfordrer arbeidere om å delta på vårt kommende online nettforum, som i forrige uke samlet mer enn 300 arbeidere, for å diskutere de strategiske spørsmålene som bilarbeidere står overfor når de fører denne store og kritiske kampen.