Faren for Iran-krig vokser, der Trump gjennomgår liste over angrepsmål

USAs president Donald Trump har blitt presentert ei liste over mål for amerikanske militærangrep mot Iran, der amerikansk imperialisme forflytter seg stadig nærmere å iverksette en væpnet konflikt som kan vise seg å bli forkammeret for en tredje verdenskrig.

I følge en rapport fra New York Times sent på onsdag har militærplanleggere fra Pentagon og den amerikanske sentralkommandoen (CENTCOM) presentert Det hvite hus alternativer for angrep, bl.a. mot Irans massive oljeraffineri Abadan på Khargøya, iranske missiloppskytningsanlegg, militærbaser og besittelseler assosiert med Irans islamske revolusjonsgarde (IRGC).

«Eventuelle angrep mot Iran ville nesten sikkert bli utført med bølger av cruisemissiler fra marinefartøy,» ifølge Times-rapporten. «Angrepsfly ville være i lufta for å gjennomføre angrep skulle Iran gjengjelde den første bølga ....»

USAs utenriksminister Mike Pompeo, til venstre, sammen med Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman i Jeddah, Saudi-Arabia, onsdag den 18. september 2019. [Foto: Mandel Ngan/Pool Photo via AP]

Etter hvert som faren for en stor krig med Iran blir stadig mer overhengende blir foretaksmediene, med Times i front, desto mer slaviske i sin etterplapring av amerikanske anklager om Irans ansvar for sist lørdags angrep på saudiarabiske oljeinstallasjoner. Det er ingen seriøse forsøk på å etterprøve disse påstandene, langt mindre på å plassere dem i konteksten av den beviste historikken for bevisste løgner og falske påstander anvendt for å berettige amerikansk militær aggresjon, fra Tonkinbukta i Vietnam til «masseødeleggelsesvåpen» i Irak.

På onsdag sa Trump at han ville kunngjøre en ny runde økonomiske sanksjoner mot Iran i løpet av de neste 48 timene, samtidig som han igjen ytret trusselen om militæraksjon, som en gjengjeldelse for angrepene på Saudi-Arabias oljeinstallasjoner, som Teheran for sin del gjentatte ganger har benektet ansvar for.

Trump, som var i California på en kampanjeturné for pengeinnsamling, omgikk journalisters spørsmål om hvorvidt Det hvite hus forbereder militære angrep, og sa at «det er god tid til å gjøre noen ganske uhyggelige ting. Det er veldig enkelt å starte. Og vi får se hva som skjer.»

«Det er mange alternativer,» sa Trump til mediene. «Og det er det ultimate alternativet, og så er det alternativer som er mye mindre enn dét.»

På spørsmål fra en reporter om han med «det ultimate alternativet» refererte til å slippe ei atombombe på Iran, sa Trump nei, og la til: «Jeg sier ‘det ultimate alternativet’, som betyr gå inn – krig.»

Det faktum at slike spørsmål blir reist og slike svar blir avgitt, er en manifestering av den akutte og voksende faren for en katastrofal ny krig i Midtøsten, som kan utløse en global kjernefysisk brannstorm.

Gitt Trumps gjentatte uttalelser om hvordan han kunne få avsluttet krigen i Afghanistan over natta dersom han «ville drepe 10 millioner mennesker», var spørsmålet om det «kjernefysiske alternativet» så absolutt ikke av veien. Når det gjelder hans svar, om å «gå inn» i Iran, dvs. i form av krig, ville det langt overgå de katastrofale amerikanske krigene som har vært ført i Irak og Afghanistan, hva angår tapstall og ødeleggelser, samtidig som det ville kreve hundretusener av tropper og, uunngåelig, gjeninnføringen av tvungen militærtjeneste i USA.

USAs utenriksminister Mike Pompeo, den mest fremtredende hardlineren i forholdet til Iran i administrasjonen, etter den nylige fratredelsen av John Bolton som nasjonal sikkerhetsrådgiver, erklærte på onsdag i den vestlige saudiarabiske byen Jeddah, at angrepene på oljeanleggene var «en krigshandling», samtidig han insisterte, uten å fremlegge noe underbyggende bevis, at «dette var et iransk angrep».

Pompeo var i Saudi-Arabia for konsultasjoner med kongerikets de facto leder, den bloddryppende kronprins Mohamed bin Salman, som organiserte det grufulle drapet og oppstykkingen av den USA-baserte journalisten Jamal Khashoggi i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul for nesten ett år siden, og som bare i løpet av første halvår-i-år har hatt tilsyn med halshuggingen av minst 134 mennesker, deriblant dusinvis av politiske dissidenter.

Houthiopprørerne, som kontrollerer hoveddelen av Jemen, påtok seg ansvar for angrepene på de saudiarabiske oljeanleggene, og sa de var gjengjeldelse for den nær-genocidale krigen som har drept nesten 100 000 jemenitter og drevet anslagsvis 8 millioner flere til randen av hungersnød, ledet av saudiaraberne og støttet av USA.

Pompeo insisterte for sin del på at angrepene måtte ha vært iverksatt av Iran, fordi han mente houthiene ikke hadde teknisk kapasitet til å organisere en slik aksjon. Han hevdet at amerikansk etterretning hadde «høy tillit» til at våpnene som ble brukt ikke kunne ha kommet fra Jemen. Konfrontert med en FN-rapport utgitt i januar i fjor, om at houthiene faktisk hadde droner som var i stand til å gjennomføre slike angrep, var den amerikanske utenriksministeren uberørt.

«Det betyr ingen ting,» sa Pompeo. «Dette var et iransk angrep. Det er ikke sånn at du kan subtrahere ødeleggelsen av fem prosent av verdens globale energiforsyning, og så tro du kan frita deg fra ansvar.»

Han la til at selv om det var houthiene som utførte angrepene «endrer ikke det ayatollahens fingeravtrykk, for å ha satt den globale energiforsyningen i fare».

Washington har med andre ord ingen bevis for at Iran iverksatte angrepet. Dersom houthiene utførte angrepet, som har all grunn til å hevde det som en selvforsvarshandling, vil de ganske enkelt bli avfeid som iranske «proxier», for å berettige USAs oppbygging til krig mot Iran.

Slike påstander blir ikke trodd av noen, og heller ikke av Washingtons en gang allierte. Den japanske forsvarsministeren Taro Kono sa på onsdag til reportere at hans regjering «ikke kjenner til noen informasjon som peker mot Iran» hva angår de saudiarabiske angrepene. Han la til: «Vi tror at houthiene utførte angrepet, basert på uttalelsen der de påtar seg ansvaret.»

Det er allment erkjent at Washington bevisst har fremprovosert konfrontasjonen med Iran, der de i fjor ensidig og illegalt opphevet 2015-atomtraktaten mellom Iran og de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland, etterfulgt av innføringen av et drakonisk regime med økonomiske sanksjoner, ensbetydende med en krigstilstand.

Teheran leverte på sin side på onsdag en offisiell diplomatisk note til USA, via den sveitsiske ambassaden, der de nektet for at de var ansvarlige for angrepene på de saudiarabiske oljeanleggene og advarte for at «dersom noen som helst tiltak iverksettes mot Iran, da vil denne handlingen bli møtt av en umiddelbar respons fra Iran, og omfanget av den vil ikke være begrenset til bare en trussel.» Iranske embetsrepresentanter har tidligere advart om at amerikanske baser over hele regionen, og de anslagsvis 70 000 amerikanske troppene utplasserte der, alle er innen rekkevidde av Irans ballistiske missiler.

I en ytterligere forverring av spenningene har Trump-administrasjonen avholdt seg fra å utstede visa for en iransk delegasjon, som skulle inkludere president Hassan Rouhani og utenriksminister Javad Zarif, for deres innreise til New York City for årets åpning av FNs generalforsamling. En fortropp skulle allerede vært på plass i New York, mens Zarif skulle ankomme på fredag, og Rouhani kommende mandag.

Trump kom på onsdag med den idiotiske uttalelsen at «hvis det var opp til meg, da ville jeg la dem komme», når det selvfølgelig er helt er opp til den amerikanske presidenten å innvilge iranerne reisedokumenter eller ekskludere dem. Pompeo berettiget for sin del forhindringen av iranske embetsrepresentanters deltakelse i FN med den begrunnelsen at de er skyldige i «terrorisme».

Det ble tidligere antydet at Trump og Rouhani kunne avholde et møte på sidelinja av møtet i FNs generalforsamling. Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei utelukket imidlertid samtaler med amerikanske embetsrepresentanter «på hvilket som helst nivå». I en tale holdt på tirsdag beskrev han USAs forslag om et fremforhandlet forlik som et «knep» utformet for å bevise at Washingtons «maksimalt press»-kampanje, designet for å sulte den iranske befolkningen til underkastelse, hadde lyktes.

Andre offisielle iranske representanter har insistert på at forut for enhver gjenopptakelse av forhandlinger må Washington gjenoppta sin overholdelsen av nukleæravtalen fremforhandlet i 2015 mellom Teheran og verdens stormakter, og en opphevelse av de amerikanske sanksjonene.

Responsen fra Det demokratiske partiet, Trumps angivelige politiske opposisjon, på den tiltakende krigsfaren har i beste fall vært mild. Ledende kongressdemokrater har i vesentlig grad begrenset seg til å oppfordre til at ethvert forslag om militæraksjon må legges frem for Kongressen, hvor det etter all sannsynlighet ville bli godkjent med betydelig tverrpartistøtte.

Samtidig gjentok Michael Morell, som ble utnevnt til fungerende CIA-direktør under Obama og som støttet demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton i 2016-valget, krav om et militærangrep mot Iran. I en tale han holdt i det nordlige Virginia på mandag kveld, insisterte han på at Washington måtte besvare en «krigshandling», og antydet angrep mot iranske militærinstallasjoner «for å avskrekke Iran».

En krig for regimeskifte i Iran og for sikringen av et amerikansk strupetak over Midtøstens massive energireservene, har vært et strategisk mål for vesentlige deler av det amerikanske styringsetablissementet og dets militære og etterretningsapparat i rundt 40 år, både under demokratiske og republikanske administrasjoner.

Amerikansk kapitalismes utdypende krise, og fremfor alt veksten av sosial ulikhet og klassekamp innen USA selv, mektig uttrykt i bilarbeiderstreiken ved General Motors, besørger pådriv for å eskalere konfrontasjonen med Iran og fremprovosere nok en krig med det formål å rette sosiale spenninger utad i en eksplosjon av militær vold.

En slik krig ville reise den umiddelbare faren for å trekke inn alle de vesentlige verdensmaktene, deriblant atomvåpenbestykkede Russland og Kina, som har vesentlige strategiske interesser i Iran. En krig mot Iran og faren for en ny verdenskrig, som kunne bety slutten for den menneskelige sivilisasjon, kan bare forhindres ved den uavhengige mobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen, i en kamp for å få slutt på kapitalismen.

Loading