Steng ned GM-arbeidernes streik raskt og tving gjennom enorme innrømmelser. Det var betydningen av en uttalelse i forrige uke fra kredittvurderingsbyrået Moody's, som benevnte streiken som «kreditt-negativ» for konsernet, og at den økte sannsynligheten for at Moody’s ville nedprioritere GMs kredittverdighet.

Moody’s advarte for at dersom streiken ikke er avviklet i løpet av ei uke eller to, da vil «den finansielle byrden av en streik bli mer materiell, og utsiktene til en kontrakt som unngår erosjonen av konsernets nåværende konkurranseposisjon bli mindre sannsynlig».

I vanlig tale betyr det at dersom GM og United Auto Workers (UAW) ikke kan få slått ned streiken raskt og få tvunget gjennom store innrømmelser, da vil Wall Street straffe bilgiganten ved å gjøre det dyrere for konsernet å låne penger og ved å krasje konsernets aksjeverdi.

Dette viser at de streikende GM-arbeiderne ikke bare konfronterer administrerende direktør Mary Barra og GMs andre direktører, men hele kapitalistklassen. Bak GM står konsernets Wall Street-investorer, som krever at selskapet gjør alt for å sikre en høy avkastningsrate i møte med det som er forventet å være en langvarig nedtur for bilindustrien.

Dette er til tross for 10 år med nesten-rekordoverskudd for bilindustrien, som har produsert en bonanza for GMs velbeslåtte investorer. Disse overskuddene har for det meste ikke blitt brukt til investeringer i ny produksjon eller nye teknologier. I stedet har de blitt sløst vekk på tilbakekjøp av konsernets egne aksjer, som de har brukt $ 10 milliarder på bare siden 2015, og ytterligere milliardutbetalinger i utbytte.

UAW er av de som har høstet sine fordeler av oppkjøringen av aksjemarkedet, som eier av GM-aksjer for mer enn $ 3,7 milliarder gjennom fagforbundets pensjonisthelsefond.

Joe Ashton, tidligere UAW-visepresident for GM, fikk plass i konsernstyret i 2014. Han trakk seg i 2017 etter at Detroit News først rapporterte om hans tilknytninger til den utvidende etterforskningen av UAW for føderal korrupsjon. Hans tidligere toppassistent Mike Grimes har siden erkjent sin skyld for å ha mottatt hundretusenvis av dollar i bytte for kontrakter inngått av UAW-GM-opplæringssenteret.

Wall Street har allerede dreid på tommeskruene for GMs rivaler. Den 9. september nedgraderte Moody’s Fords kredittvurdering til søppelstatus [‘junk’] som gjengjeldelse for den fornemmede langsomheten i konsernets «fitness»-program – som i virkelighetens verden er en massakre på arbeidsplasser.

I mai kunngjorde Ford at de ville permittere 7 000 sysselsatte på fastlønn, eller 10 prosent av konsernets globale «white-collar»-arbeidsstyrke [o. anm.: designere, ingeniører og administrativt personale]. Investorene hilste dette med et kollektivt gjesp, der noen analytikere krevde at nødvendige kostnadsnedskjæringer tilsa minst 23 000 permitteringer, eller en-tredjedel av konsernets fastlønnede arbeidsstyrke.

I juni kunngjorde Ford at de ville stenge ned fem fabrikkanlegg på tvers av hele Europa, og eliminere 12 000 timelønte arbeidsplasser [o. anm.: produksjonsarbeidere], som tilsvarer en reduksjon på 20 prosent av den europeiske arbeidsstyrken. Men dette var for lite og for sent, for Moody’s.

I en kronikkartikkel på onsdag, som gjenspeilte investorenes sinnsstemning, skrev Wall Street Journal at General Motors «er under et intenst press for å vise at det kan cruise gjennom den neste nedturen uten for mye skade. Først da kan den største amerikanske bilprodusenten forvente en bedre verdisetting av aksjemarkedet.»

Artikkelen hevdet: «Mange av UAW-kravene virker rimelige, spesielt for midlertidige og andre arbeidere som ikke nyter de samme godene som gamle Old Timers [‘gamle travere’; dvs. veteranarbeidere]. Men det er ikke noe grunnlag for en avtale.» Journal-kronikken fortsatte: «GMs troverdighet hos investorer er avhengig av at konsernet opprettholder en så fleksibel kostnadsbasis som mulig.»

Selv om dette er problemene som animerer grunnplanet av bilarbeidere har UAW faktisk ikke stilt slike krav. Fagforbundet har faktisk ikke stilt noen krav overhode, og de fortsetter å holde arbeiderne i mørket om innholdet av deres diskusjoner med GM.

Det er fordi UAW konspirerer med GM for å få avsluttet streiken så raskt som mulig, og å få tvunget gjennom en konsesjonslastet kontrakt. Det har UAW sine egne økonomiske insentiver for å gjøre. I tillegg til sine besittelser av GM-aksjer ønsker fagforbundet også å unngå å tappe av streikefondet på $ 760 millioner, som UAW-representanter anvender for å dekke opp deres oppblåste sekssifrede lønninger.

«GM spilte kanskje hardball [med bekjentgjøringen av fem fabrikknedleggelse] i november, for å gi seg handlingsrom til å kunne inngå kompromisser nå,» skriver Journal. «Konsernets tilbudet til fagforeningen innebærer å innvilge nye prosjekter – den elektriske pickup-trucken, og interessant nok, battericelleproduksjon – til to av de berørte fabrikkanleggene. Dette kan antyde retningen for en avtale.»

Dette refererer til vilkårene i kontraktsforslaget fra GM, bekjentgjort av selskapet etter at streiken hadde begynt, som kombinerer løfter om til slutt å gjenopprette [fabrikkanlegget] Detroit-Hamtramck Assembly, som er planlagt å nedstenges i januar, som et anlegg for elektriske lastebiler, og å bygge en batterifabrikk i nærheten av det nedstengte anlegget Lordstown i det nordøstlige Ohio. Dette ville være et fikenblad som skulle dekke over de enorme innrømmelsene, deriblant de vesentlige økningene av egenandel for helseforsikringer og en lønnsøkning under inflasjonsraten.

Journal advarer imidlertid: «Selskapet har ikke råd til å gå for langt ned den gata. GM har mer overflødig produksjonskapasitet enn både Ford og Fiat Chrysler, med fire fabrikkanlegg i tillegg til de ‘ikke allokerte’ som er slett anvendt, ifølge data fra LMC Automotive. ‘GM trengte ikke egentlig de fabrikkene’, sier LMC-analytikeren Jeff Schuster.»

Kronikkartikkelen konkluderte: «Mary Barra er populær på Wall Street, spesielt for godt tidsbestemte beslutninger om å forlate Europa, og for fremskaffing av $ 7,25 milliarder i skummende tech-kapital til GMs prosjekt for førerløse biler. Men uansett, GM-aksjer henter inn bare i underkant av seks-ganger-inntjening (P/E). For å få sementert sitt renomé trenger Barra å drive selskapet med suksess gjennom tøffere tider. Investorer kan forvente at hun kjemper hardt for GMs fleksibilitet.»

Aksjemarkedets svar på streiken har hittil vært nedtonet, der GMs aksjekurs siden slutten av forrige fredags handel bare har falt under 3 prosent, hvilket gjenspeiler håp om at GM og UAW skal kunne få lagt ned streiken snart. Usikkerheten om utfallet av streiken har imidlertid gitt en spiss økning av opsjonshandling, som ifølge Wall Street Journal er et tegn på at investorene forventer volatilitet i GM-aksjekursene.

«Konsernet har nok kontanter tilgjengelig, og salgsleddene har nok biler på lager til å tåle uværet uten vesentlige problemer i minst ei uke, ifølge finansanalytikere. Etter dét kan investorer bli mer bekymret, og potensielt ha en større innvirkning på selskapets aksjekurser,» rapporterte CNBC.