Thomas Cook, Storbritannias største operatør av pakkeferier ble satt under avvikling i de tidlige morgentimene på mandag, etter at konsernet ikke klarte å sikre finansiering for videre drift. Konsekvensene har vært umiddelbare og massive.

Financial Times beskrev kollapsen som at det spredde «kaos gjennom den internasjonale reiselivsbransjen».

Krasjet-over-natta har etterlatt hundretusener av feriegjester strandet utenlands, i tillegg til alle de som hadde kjøpt flyreiser de nå ikke får. Den britiske regjeringen har blitt tvunget til å iverksette en nødoperasjon for hjemreiser, den største i fredstid, for å hente hjem 150 000 Storbritannia-baserte personer fra 55 forskjellige flyplasser. De 800 000 bestillingene for fremtidige reiser med Thomas Cook er alle kansellert.

Fjernsynsnyhetsmeldinger har vist forargede turister over hele kloden, som var etterlatt i uvitenhet inntil siste minutt om de hadde noen flyvning hjem, og gråtende ansatte som hadde mistet sine jobber.

Selskapskrasjet vil se elimineringen av alle de 21 000 arbeidsplassene for de direkte sysselsatte, og med ytterligere tusenvis ved utenlandske freieanlegg som nå er utsatte for stor fare, da det er lite sannsynlig at de mange lokale virksomhetene vil se noen dekning av sine fordringer fra Thomas Cook.

Knock-on-effekten av selskapets konkurs vil være enorm, ettersom det er veldig tvilsomt at «mindre» kreditorer, som de 1 000 mindre hotellforetaken i Europa ansett å være «vesentlig avhengige» av Thomas Cook, vil få noen av sine fordringer dekket. Bare i Tunisia skylder selskapet hoteller tilsammen £ 53 millioner for opphold i juli og august – der ansatte er lønnet langt lavere enn deres europeiske kolleger – med utsikter til ingen lønnsslipp i månedsvis fremover, eller jobber som går helt tapt dersom hotellene stenger.

Det er 150 000 Storbritannia-baserte turister som har fått sine returbilletter kansellert, i tillegg til ca. 350 000 ikke-britiske statsborgere strandet i utlandet på pakkeferieturer. Bare i Hellas er ca. 50 000 ferierende strandet, der lederen for Kretas forening av turoperatører Michalis Vlatakis sammenlignet Thomas Cook-kollapsen med et «jordskjelv på nivå 7 – og nå venter den lokale turistsektoren på tsunamien som kommer». Anslagsvis 140 000 tyske reisende er berørte, og lokale datterselskaper har sluttet å selge ferier. Det tyrkiske hotellforbundet advarte om at virkningen kunne være ruinerende for de hotellene som kontraherte utelukkende med Thomas Cook. I Spania står tusenvis av arbeidsplasser på spill, ved populære feriedestinasjoner som Kanariøyene og Balearene.

Det faktum at Thomas Cook-gruppa – som inkluderer anslagsvis 26 assosierte foretak – har blitt satt under avvikling betyr at det ikke vil bli noen redning – da forvalterne av konkursboet vil søke å selge konsernets eiendeler for å imøtekomme fordringshaveres gjeld. I tillegg til ubetalte regninger for de som for tiden er på ferie, og drivstoff- og flyplassavgifter, betjente selskapet £ 1,7 milliarder i tyngende gjeld det tok opp for å gjennomføre en serie fusjoner og oppkjøp tidligere år.

Den britiske regjeringen nektet konsernets appell om en tilførsel i-siste-øyeblikk, på kun £ 150 millioner for å opprettholde foretakets operasjoner, der det i 2018 hadde en omsetning på £ 9,5 milliarder og hadde eiendeler på £ 2,1 milliarder. Bistandsfinansieringen som var forespurt er langt mindre enn kostnadene for hjemsendelsene som nå iverksettes, der bare operasjonen relatert de Storbritannia-baserte er beregnet til £ 600 millioner av offentlige midler.

De Konservatives statsminister Boris Johnson motsatte seg å bruke statlige midler for å holde selskapet operativt, da han sa det ville skape en «moralsk fare» relatert andre selskaper. Problemet med en slik «moralsk fare» ble aldri reist da det gjaldt for Labour-regjeringen, støttet av Toryene, å utkausjonerte bankene for å rundt regnet £ 1 billion i offentlige midler, etter krisen i 2008.

Thomas Cooks krise ble forverret da långiverne, deriblant Royal Bank of Scotland – som etter 2008 krasjet ble satt under offentlig forvaltning, til enorme kostnader for allmennheten – plutselig krevde at reiselivsselskapet måtte øke sin kontantbeholdning for å opprettholde driften gjennom den roligere vinterperioden.

Thomas Cook sysselsatte 21 000 over hele verden, med 9 000 jobber som nå borte i Storbritannia, deriblant 1 000 ved hovedkvarteret i Peterborough. Nesten en tredjedel av den britiske arbeidsstyrken var basert ved Manchester Airport – base for Thomas Cook Airlines’ flåte av 34 fly. Selskapet eide også Thomas Cook Airlines Balearics, Thomas Cook Airlines Scandinavia og Condor, med base i Tyskland. Totalt opererte de i sommer 105 fly.

Forvalterne ventet til midt på natta før de annonserte selskapsopphøret, for å forsikre seg beslag på så mange av flyene som mulig der de var på bakken. Alle de 600 pakkeferiebutikkene i Storbritannia er nå stengt.

Mens ansatte i Storbritannia bare vil få minimale arbeidsledighetsutbetalinger fra staten vil mange av de med utenlandsbaser sannsynligvis ikke motta noe som helst. Selskapets britiske pensjonsforpliktelser på £ 1,6 millarder vil bli overført til det statlig styrte pensjonsbeskyttelsesfondet (PPF). I henhold til PPF-forskrifter vil de under pensjonsalder lide et 10 prosent kutt av sine pensjoner, og være gjenstand for en øvre grense som i sin tur betyr at de bare er garantert 50 prosent av deres rettigheter.

Mens Storbritannia-baserte feriereisende som hadde booket pakketurer kan bli kompensert under reselivsbransjens forsikringsordning vil dette ikke inkludere de som bare hadde booket flyreiser. Forøvrig vil mange av de utenlandsbaserte som hadde kjøpt sine ferier ikke få tilbake ei krone. Det er anslått å være 150 000 Thomas Cook-kunder i Tyskland som har betalt for ferier de nå ikke får gjennomført. Siden den tyske forsikringsordningen har et totalt kompensasjonstak på $ 110 millioner, kommer dette langt under de anslåtte € 300 - 400 millioner kundene allerede har betalt inn for sine ferier.

Selskapet, stiftet i 1841 og sagt å være verdens eldste reiseoperatør, utviklet konseptet «pakkeferie», der de arrangerte reise, innkvartering og sightseeing for én enhetlig pris. Strukturen på ferie og reiselivsbransjen, som utgjør 10,5 prosent av det globale BNP, er gjenstand for en kontinuerlig endring som er det bransjeeksperter sier Thomas Cook ikke klart å følge med på.

Fremveksten av lavprisflyselskap som Ryanair, som kan tilby billige flyvninger, har erodert den relative fordelen pakkeferieoperatører hadde gjennom volumhandel. På tilsvarende måte kan reisende nå lete frem egne billige innkvarteringsavtaler på nettet. Dessuten betydde Thomas Cooks ekstensive tilstedeværelse på handelsgatene høye faste driftskostnader som online-konkurrentene ikke pådro seg.

En annen vesentlig faktor som berører reiselivsnæringen, og spesielt selskaper i Storbritannia som Thomas Cook, er den fortsatt usikkerheten rundt Brexit, som har sett verdien av det britiske pundet falle med rundt 20 prosent. Ifølge milliardæren Richard Branson, som opererer selskaper som også tilbyr flytransport og ferier, er «alle transportindustriens kostnader i dollar – eksempelvis drivstoff og leasing av fly. Med det svakere pundet har kostnadene for alt skutt i været. For Thomas Cook har dette vist seg dødelig.»

Antall reiseselskaper som fallerer har eskalert. I 2017 kollapset det britisk-baserte Monarch Airlines plutselig og etterlot 110 000 reisende, som måtte møte dager med kaos og med 300 000 fremtidige bookinger som ble kansellerte. 2 750 Monarch-ansatte mistet sine jobber, de fleste av dem i Storbritannia. Samme året så også fallitter for Alitalia og for Tysklands nest største flyselskap Air Berlin.

I 2018 kunngjorde de Litauen-baserte eierne av Small Planet Group of Airlines at de søkte konkursbeskyttelse og la ned sine tyske, kambodsjanske og polske operasjoner.

I januar i år kunngjorde Norwegian Air Shuttle nedleggelse av sine baser i Roma, Italia, på Grand Canaria, i Palma de Mallorca og på Tenerife (alle i Spania) og i Providence og Stewart (USA). I mars stanset det islandske budsjettselskapet Wow Air sine operasjoner brått og etterlot 4 000 passasjerer strandet. Frankrikes nest største flyselskap Aigle Azur erklært konkurs i begynnelsen av september, med tusenvis av passasjerer strandet. Den franske budsjettoperatøren XL Airways har suspendert billettsalg og referert til «økonomiske vanskeligheter».

Thomas Cooks fallitt illustrerer kapitalistsystemets parasittiske antisosiale karakter. Mens titusenvis av arbeidere og de som er avhengige av foretaket må betale gjennom sine tapte arbeidsplasser og inntekter, har de som har kjørt foretakene i bakken blitt rikelig belønnet. Konsernets administrerende direktør Peter Fankhauser har fått utbetalt mer enn £ 8 millioner siden han tok over toppjobben i 2014, med andre seniorledere som til sammen hentet inn mer enn £ 20 millioner over de siste fem årene.

Da Thomas Cook var i konvulsjoner på vei mot kollaps sirklet gribbene rundt. Noen hedgefond involverte seg i en massiv «shorting»-operasjon, der de effektivt sett satset på foretakets stupende aksjekurs og tjente seg millioner. De som var involvert inkluderte Whitebox Advisors, ett av foretakene som også gjorde store gevinster ved å satse mot det amerikanske subprime-lånemarkedet før finanskrisen.