Flere bildelleverandører permitterer mens GM og UAW planlegger hvordan å få nedlagt streiken

Flere bildelleverandører kunngjorde på tirsdag permitteringer, når General Motors-streiken fortsetter inn i den andre uka.

Hundrevis av arbeidere har blitt midlertidig permitterte ved Nexteer Automotive i Saginaw, Michigan og på Android Industries-anlegg som leverer til GM-monteringsanlegg i Bowling Green, Kentucky; Arlington, Texas og Flint, Michigan.

Ifølge Financial Post har det på grunn av streiken vært 4 600 permitteringer bare i Canada, som er en demonstrasjon av den globale integreringen av bilindustriens forsyningskjeder. Dette inkluderer mer enn 2 000 arbeidere ved monteringsanlegget Oshawa Assembly i Ontario, som er avhengig av deler produsert i USA. Anlegget var ett av de fem nordamerikanske anleggene som i fjor var planlagt for nedleggelse av GM. Det har også skjedd permitteringer ved GMs transmisjonsanlegg i byen Silao, sentralt i Mexico.

Fiat Chrysler-arbeidere går sammen med GM-streikende ved det nedstengte fabrikkanlegget Warren Transmission i utkanten av Detroit

UAW fortsetter sin totale informasjonsblackout om kontraktssamtalene. I følge Detroit News har GM- og UAW-forhandlere fortsatt samtalene «uten fornemmelse av presserende hastighet», med forhandlerne som de fleste dager avslutter sine diskusjonene kl. 20:00. Avisa hevdet at informasjonsblackouten var et «godt tegn» – «forhandling i offentlighet ville bety at den ene parten trenger å hente offentlig støtte mot den andre», ble det hevdet.

Det som finner sted er faktisk ikke «forhandlinger» mellom motparter, men strategisesjoner mellom GM og deres UAW-agenter, hvorav mange, deriblant fagforeningspresidenten Gary Jones, står overfor føderale tiltaler for bestikkelser og korrupsjon. Fokus for diskusjonene er hvordan de skal få tvunget gjennom store innrømmelser, inkludert økt bruk av temps [vikarer], og få opprettholdt det hatede nivå-systemet og få pålagt større egenandeler for helsetjenester.

Hvis forhandlerne tilsynelatende ikke har noe hastverk med å komme til en avtale for å få avsluttet streiken da skyldes det at de forstår at ethvert forsøk på å stenge ned streiken kan slå tilbake, og utløse et opprør fra bilarbeiderne. Det er angivelig dype splittelser innen UAW om hvordan de skal gå frem, med en fraksjon som hevder at fagorganisasjonen ikke vil kunne sende arbeidere tilbake før de har stemt over en kontrakt, som de gjorde etter 8-timers-streiken ved delleverandøren Faurecia i juni. I mellomtiden kan de stole på at UAWs $ 250 uka i streiklønn sliter ned arbeiderne og sulter dem til underkastelse.

Dette understreker behovet for å bygge streikekomitéer på grunnplanet, for å ta gjennomføringen av streiken ut av hendene på de bestukkede UAW-representantene, kalle ut Ford- og Fiat-arbeidere i en felles streik, og forene seg med arbeidere i Canada, Mexico og internasjonalt, mot de transnasjonale konsernene.

I den grad UAW bedriver ekte forhandlinger er det over hvordan å få bevart UAW-apparatets institusjonelle interesser. En sentral bekymring for UAW er hvordan de får opprettholdt en strøm av medlemskapskontingenter når de er konfrontert med forstyrrelser forårsaket av nye teknologier som elektriske og autonome kjøretøy.

Dette ble demonstrert av en UAW-hvitbok om elektriske kjøretøy utgitt tidligere i år. I følge studien vil elektriske kjøretøy (EVs) bli konkurransedyktige med tradisjonelle kjøretøy innen mindre enn et tiår, og vil kunne utgjøre mer enn halvparten av det globale bilsalget innen 2040. På grunn av den enklere utformingen av drivverket i elektriske kjøretøy, som bruker mindre deler enn tradisjonelle forbrenningsmotorer, vil elbiler kreve omtrent 30 prosent mindre arbeidskraft i produksjonen.

Dokumentet så-godt-som aksepterer uunngåeligheten av at overgangen til elektriske kjøretøy vil resultere i enorme tap av arbeidsplasser. UAW-responsen er en kombinasjon av nasjonal proteksjonisme og korporatisme, for å sikre at de jobbene som blir igjen, forblir i USA og under UAWs regi, uansett med hvor lave lønninger.

Deres bekymring er at EV-er vil føre til at arbeid blir flyttet til «arbeidsgivere med en dårlig historikk for personalrelasjoner» – dvs. at de ikke kontraherer UAW som en industriell politistyrke – «eller selskaper med større sannsynlighet for å importere komponenter».

Studien lyder alarmen om at USA faller bak Kina i markedet for elektrodrevne kjøretøy. Den krever at den amerikanske regjeringen behandler avansert kjøretøyteknologi som «en strategisk sektor som skal beskyttes og bygges i USA».

I vanlig språk støtter fagforeningen handelskrigstiltak, for å sikre dominansen av den amerikanske bilindustrien på bekostning av deres kinesiske, japanske og europeiske rivaler. Slike tiltak er allerede iverksatt, eller truet med av Trump-administrasjonen, som har truet med å innføre tolltariffer for bilimport på grunnlag av «nasjonale sikkerhetshensyn».

Slike proteksjonistiske tiltak har ingenting å gjøre med å forsvare amerikanske bilarbeidere. UAW har fremmet den samme giftige nasjonalismen i flere tiår, og innfører konsesjon etter konsesjon begrunnet med forsvar av «amerikanske jobber», mens de har samspilt med bilbossene for elimineringen av 600 000 jobber ved Big Three [GM, Ford, Fiat-Chrysler]. Fagforbundets krav om å erklære elektrodrevne kjøretøy som en «strategisk» verdi ville også invitere regjeringen til å stille bilarbeidere under statlig disiplin og forby fremtidige streiker, på grunn av «nasjonal sikkerhet».

Hva UAW-strategien betyr i praksis ble demonstrert med GMs kontraktstilbud. Avtalen sørget for bygging av et nytt batterianlegg i nærheten av det nå nedlagte monteringsanlegget Lordstown Assembly Plant, nordøst i Ohio.

Men i bytte skulle arbeidere på anlegget, som ville jobbe under en separat kontrakt fra resten av UAW-medlemmene på GM, betales et nesten-fattigdomsnivå som topper ut på $ 17 timen. Dette er omtrent den nåværende startlønna for en arbeider på nivå-to ved GMs monteringsanlegg.

Avtalen ble avvist, men ikke fordi UAW er imot fattigdomslønninger. Tvert imot, planen for denne ordningen ble allerede utlagt i fjor ved anlegget Orion Assembly Plant, som produserer den helelektriske Chevy Bolt. I en intensjonsavtale – Memorandum of Understanding (MoU) – undertegnet av fagforeningens visepresident Cindy Estrada, sa UAW seg enig om å la GM erstatte 150 fastansatte med kontraktsarbeidere fra GM Subsystems, et heleid datterselskap av GM. UAW pekte på Orion som en modell for produksjon av elektriske biler i hvitboka. Arbeiderne ved GM-Subsystem – som betaler kontingent til UAW – vil motta lavere lønn og ha dårligere rettigheter, og de kan skyves ut når det er en nedgang i salget.

GM har også tilbudt å forlenge levetiden til Detroit-Hamtramck-anlegget, som etter planen skal stenges ned i januar, ved å bygge nye elektriske pickuper der, basert på en lignende avtale om UAW-støttet lønns- og rettighetsinnrømmelser.

Veien videre for GM-streiken er ikke UAWs proteksjonisme, eller det å svelge deres endeløse krav om innrømmelser, men en mobilisering av den støtten amerikanske bilarbeidere har fra sine brødre og søstre over hele USA og internasjonalt. Dette har allerede blitt demonstrert ved uttalelser om støtte fra indiske arbeidere ved Maruti Suzuki, og av den modige holdningen inntatt av meksikanske GM-arbeidere som nekter enhver opptrapping av produksjonen under streiken.

Loading