Perspective

Politisk krise i USA tilspisses av riksrettprosess mot Trump

Med tirsdagens kunngjøring fra Nancy Pelosi, demokratenes leder i Representantenes hus og House Speaker [kammerpresident], om at det demokratiske flertallet har startet en formell riksrettutredning [‘impeachment’] rettet mot president Donald Trump, har den politiske krisen i USA gått inn i en ny og eksplosiv fase.

Det umiddelbare anliggendet som utløste konflikten er telefonsamtalen mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskij den 25. juli, opprinnelig rapportert av mediene tidligere denne måneden fra en ikke-navngitt etterretningsagent. På onsdag morgen offentliggjorde Trump, under press fra deler av staten og mediene, et sammendrag av telefonsamtalen.

Minoritetsleder i Senatet senator Chuck Schumer fra New York viser en kopi av en første utskrift offentliggjort av Det hvite hus av transkripsjonen av en telefonsamtale mellom president Donald Trump og Ukrainas president, der Schumer snakker med mediene om en riksrettutredning mot president Trump, onsdag den 25. september 2019 på Capitol Hill i Washington. (AP Photo/Jacquelyn Martin)

Innholdet i diskusjonen bekrefter at USAs «commander in chief» – landets øverstekommanderende – anvendte en gangsteraktige fremferd. Trump oppfordret sin ukrainske motpart til å åpne etterforskning av aktivitetene til Hunter Biden, sønn av den mulige demokratutfordrer i 2020-presidentvalget, tidligere visepresident Joe Biden.

Mer enn én medie- eller politisk kommentator har sammenlignet Trumps språkbruk – selv i den desinfiserte formen tilgjengeliggjort av Det hvite hus – med en mafiaboss’ mobbing. Etter at Zelenskij bønnfaller om mer våpenhjelp, som Trump har beordret frosset, sier Trump: «Jeg vil at du skal gjøre oss en tjeneste.» Deretter fortsetter han med å ta opp anliggendet om å etterforske Bidens sønn og Biden selv.

Administrasjonens karakter ble ytterligere understreket av Trumps tale for generalforsamlingen i FN på tirsdag, hvor han anvendte den fascistiske høyresidens språkbruk og fordømte «globalister» som ønsker å «erstatte» nasjonal identitet, mens han eskalerte sin tirade mot «sosialisme og kommunisme».

Frem til dette punktet har lederskapet i Det demokratiske partiet i Represetantenes hus vært motvillige til å forfølge en riksrett-tiltale mot Trump, av frykt for at en åpen strid i Washington ville få uante konsekvenser, deriblant intervenering av krefter nedenfra. Senest på onsdag ettermiddag ble det imidlertid rapportert mer enn et flertall av Representantenes hus, anslagsvis 217 demokrater og én uavhengig, støtter en riksrettprosess.

Som alltid er demokratenes beslutning om å gå mer aggressivt til verks drevet av vurderinger fra mektige fraksjoner av militær-etterretningsapparatet.

I en artikkel publisert på onsdag kveld detaljerte New York Times de mangeårige forbindelsene mellom Pelosi og etterretningsbyråene, og den avgjørende rollen dette har spilt i beslutningen om riksrettsgranskning – en forbindelse erkjent av Pelosi selv:

For Ms. Pelosi var det konsekvensene for etterretningen og nasjonale sikkerhetsanliggender i de siste beskyldningene mot Trump, som var med på å snu tidevannet. Lenge før hun var speaker [kammerpresident i Representantenes hus], fungerte Ms. Pelosi som toppdemokraten i Husets etterretningskomité, med tilsyn for de hemmelighetsfulle operasjonene til Amerikas nasjonale sikkerhetsapparat, hvor hun bidro til utarbeiding av loven som styrer hvordan etterretningsrepresentanter melder varslerklager, og hvordan denne informasjonen deles med Kongressen.

Hun så de siste anklagene mot Trump – at han presset den ukrainske presidenten til å etterforske en ledende politisk rival, for deretter å jobbe for å begrave en etterretningsvarslers klage som beskrev tiltaket – som en flagrant pervertering av prosessen.

Trumps demokratopponenter motsetter seg ikke mobbingen av et svakere land. De reagerer bare fordi Trump mobber Ukraina for sine egne politiske formål, snarere enn for den amerikanske styringselitens og amerikansk imperialismes bredere interesser. Dét er innholdet i demokratenes fordømmelser av Trump for å ha utsatt den «nasjonal sikkerhet» for fare, der noen mediekommentatorer til-og-med går så langt som til å erklære Trump skyldig i forræderi – et lovbrudd med dødsstraff.

Det ligger bredere vurderinger til grunn som går ut over telefonsamtalen med den ukrainske presidenten. For betydelige deler av styringseliten har Trump tapt det som var igjen av hans troverdighet og anvendelighet.

Hans utenrikspolitikk blir ansett som stadig mer uberegnelig og farlig: han gikk til randen av krig med Iran, for deretter å trekke seg; han forhandlet med Taliban i Afghanistan, for deretter å oppheve avtalen i siste øyeblikk; han fremprovoserer handelskrig med Kina, og i prosessen truer han de enorme forretningsinteressene knyttet til handel og finans der i landet; han truer Nord-Korea med kjernefysisk utslettelse, for deretter å erklærte sin beundring for Kim Jong-un; og fremfor alt, for å ha vendt seg vekk fra den provoserende antiRussland-posisjonen til Obama-administrasjonen.

I innenrikspolitikken er 2017-skattekuttene for bedrifter et fjernt minne, der den amerikanske økonomien er på kurs mot resesjon. Trump har også iverksatt en offentlig kampanje mot styret for den amerikanske sentralbanken [Federal Reserve Board], fordi rentepolitikken det fører, rettet inn på å forsvare finansaristokratiets interesser som helhet, kuttet på tvers av hans umiddelbare valganliggender. Verdt å merke seg var at aksjemarkedets svar på lanseringen av en riksrettsutredning mot Trump var å rapportere sin beste dag på to uker.

Kunngjøringen om en riksrettsgranskning kom som en overraskelse på Trump-leiren, som det avsløres av den forvirrede og panikkartede reaksjonen fra Det hvite hus. De har vært nødt til å droppe holdningen med 100-prosent-avvisning, og fremlegger nå dokumenter som Kongressen krever, først med sammendraget av transkripsjonen av Trump-Zelenskij-telefonsamtalen og deretter med varslerklagen innmeldt mot Trump fra den ikke-navngitte etterretningsoffiseren, som nå har blitt overlevert etterretningskomitéene i både Huset og Senatet.

Ifølge flere pressemeldinger skal demokratenes kongresslederskap foretrekke å begrense riksrettgranskningen til Ukraina-saken, og utelukke alt som angår Trumps angrep på immigranter, hans omgåelse av konstitusjonen, og andre angrep på demokratiske rettigheter.

Under et møte på onsdag ga Pelosi, flertallsleder Steny Hoyer og justiskomitéens leder Jerry Nadler alle angivelig sin støtte for en «smal» riksrettsprosess, med fokus på påstanden om at Trump er skyldig i å fremme sine egne politiske interesser på bekostning av USAs «nasjonale sikkerhet».

Det demokratiske partiet representerer ikke et genuint alternativ til Trumps angrep på demokratiske rettigheter og promotering av fascistkrefter. Det representerer en annen vei til autoritær styre, basert på å elevere militær-etterretningsapparatet som den øverste dommer for amerikansk politikk. Selv om de skulle lykkes med å få fjernet Trump er visepresident Pence en ikke mindre reaksjonær størrelse, lenge identifisert med det kristenfundamentalistiske høyre.

Trump er bare et symptom på en langt alvorligere sykdom. Det er ingen genuin støtte for demokratiske rettigheter og konstitusjonelle prinsipper i hele den amerikanske styringseliten, som er besatt av faren for en bevegelse nedenfra, som vil true dens profitter, formue og privilegium. Initieringen av riksrettsgranskning setter scenen for en mye større intensivering av den politiske krisen, der det ikke vil mangle på sjokk og overraskelser.

Det avgjørende spørsmålet i denne krisen er arbeiderklassens uavhengige handling, rettet mot begge kapitalistiske fraksjoner.

World Socialist Web Site forklarte i sin uttalelse fra juni 2017 – «Palasskupp eller klassekamp» – der konflikten innen styringsklassen ble analysert på et tidligere utviklingsstadium, at det utvikler seg en «helt annerledes konflikt – mellom den herskende klassen og arbeiderklassen, den brede massen av befolkningen, som lider ulike former for sosial nød og som er fullstendig utelukket fra det politiske liv».

I løpet av de to siste årene har denne konflikten kommet åpent til skue, demonstrert av den pågående streiken ved General Motors, så vel som fjorårets bølge av lærerstreiker som det er sannsynlig vil gjenopptas nå i høst. Faren er at fagorganisasjonene, styringsklassens vesentligste instrumenter for å kontrollere og undertrykke arbeidernes kamper, nok-en-gang skal forsøke å underordne arbeiderklassen til Det demokratiske partiet.

Arbeiderklassen kan ikke forsvare sine arbeidsplasser, levestandarder og demokratiske rettigheter, eller bekjempe den voksende faren for imperialistkrig, ved å stole på noen av Amerikas to business-partier. Arbeiderklassen må avvise både Det demokratiske og Det republikanske partiet, og den må bygge en uavhengig politisk massebevegelse av arbeidende mennesker, basert på et sosialistisk og internasjonalistisk program.

Loading