Senatets etterretningskomité offentliggjorde på torsdag klagen fra en CIA-agent som var satt på Det hvite hus, som påstår at president Trump «bruker sitt embetes makt til å anmode om et fremmed lands innblanding i det amerikanske 2020-valget».

Offentliggjøringen av klagen eskalerte borgerkrigsatmosfæren i Washington, ett døgn etter at kammerpresident i Representantenes hus [House Speaker] Nancy Pelosi lanserte en formell riksrettsgranskning mot Trump.

Som respons fordømte Trump varsleren som lite annet enn en «forræder», å forstå som en klar trussel mot hans eller hennes fysiske sikkerhet.

«Jeg vil vite hvem denne personen er, som ga varsleren informasjonen, for det er nært å være en spion,» sa Trump til en samling av personer fra USAs FN-stab i går. «Dere vet hva vi pleide å gjøre i gamle dager da vi var smarte med spioner og forræderi, ikke sant?» sa presidenten. «Vi pleide å håndtere det litt annerledes enn vi gjør nå.» Personer dømt for spionasje i USA, deriblant Julius og Ethel Rosenberg, har blitt henrettet.

Demokratenes styreledere for Husets komitéer for etterretning, utenriks og tilsyn, meldte en fellesuttalelse på torsdag kveld der de beskyldte Trump for «vitne-intimidering» og advarte om at «trusler om vold fra vårt lands leder har en frysende effekt på hele varslerprosessen, med alvorlige konsekvenser for vårt demokrati og nasjonale sikkerhet.»

Varslerklagen påstår, i en beretning bekreftet onsdag med Det hvite hus’ utgivelse av et transkripsjonssammendrag, at Trump forsøkte å presse den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskij til å igangsette en etterforskning av Hunter Biden, sønn av tidligere visepresident Joe Biden, som mottok hundretusenvis av dollar for å sitte på et ukrainsk energiselskaps styre.

Klagen hevder at Trumps «personlige advokat, Mr. Rudolph Giuliani, er en sentral skikkelse i denne bestrebelsen,» og at «statssadvokat Barr også synes å være involvert».

Varsleren, som hevder at han «ikke var et direkte vitne til de fleste av begivenhetene beskrevet», ble av Reuters identifisert som en «CIA-offiser, som på et tidspunkt var satt til å jobbe i Det hvite hus».

Varsleren påstår at Trumps handlinger «utgjør risikoer for USAs nasjonale sikkerhet og undergraver den amerikanske regjeringens tiltak for å avskrekke og motvirke utenlandsk innblanding».

Ifølge varsleren ønsket Trump i tillegg til en etterforskning av Hunter Biden også at Ukraina skulle «hjelpe med angivelig å avdekke at beskyldningene om russisk innblanding i det amerikanske 2016-presidentvalget hadde sin opprinnelse i Ukraina».

CIA-varsleren hevdet videre at «senior embetsrepresentanter i Det hvite hus hadde grepet inn for å ‘låse ned’ all dokumentasjon om telefonsamtalen» ved å lagre dem i et sikkert system brukt til høyst konfidensielle data, som «understreket for meg at embetsrepresetanter i Det hvite hus forsto alvoret av det som hadde fremkommet i samtalen».

Joseph Maguire, fungerende direktør for nasjonal etterretning (DNI), avga vitneforklaring for Husets etterretningskomité på torsdag, der han beskrev varslerenes klage som «unik og uforlignelig», mens han hevdet han ikke hadde kunnet overlevere den til Kongressen tidligere, fordi telefonsamtaler mellom den amerikanske presidenten og utenlandske ledere var «typisk gjenstand for regjeringens rettigheter [‘executive privilege’]». Mens han innrømmet at varsleren «handlet i god tro», tilbød han ingen vurdering av sannhetsgehalten i beskyldningene.

Demokratenes ledere i Representantenes hus har gjort det klart at de holder deres riksrettsgranskning smalt fokusert på spørsmålene om «nasjonal sikkerhet» reist av Trumps tiltak for å rekruttere Zelenskij inn i hans fraksjonskamp med demokratene.

Demokratene søker å ekskludere fra etterforskningen Trumps brutale forfølgelse av flyktninger på den sørlige grensa, hans feilanvendelse av Pentagon-midler for å få bygget sin grensemur i en trossing av Kongressen, og hans bredere trekk for å gjøre USA til et personalistisk diktatur.

«Jeg tror vi må fokusere på hva denne veldig klare trusselen mot nasjonal sikkerhet og mot vår konstitusjon er,» sa demokratrepresentant Debbie Dingell til Washington Post. «Vi kommer til å fokusere på denne saken,» sa Steny Hoyer, majoritetsleder i Representantenes hus.

Siden begynnelsen av Trumps presidentskap har demokratene fokusert deres opposisjon mot Trump på meningsforskjeller over utenrikspolitikk, og argumentert for at han ikke har vært tilstrekkelig aggressiv mot Russland, og på forskjellige tidspunkter, i gjennomføringen av de amerikanske konfliktene i Syria, Afghanistan og Iran.

Demokratene og deres allierte i de amerikanske etterretningsagenturene har vært fiendtlig innstilte mot enhver kritikk av Det hvite hus som ville mobilisere bredere folkelig opposisjon mot Trump, som har opprettholdt den laveste godkjenningsraten av noen president siden andre verdenskrig, og som presiderer over en kriseridd, korrupt og foraktet regjering.

New York Times, et av demokratenes og militær/etterretningsapparatets ledende talerør, gjorde det klart i en redaksjonell lederartikkel på torsdag hva som er bekymringene som ligger til grunn for riksrettsgranskningen.

Times skrev: «Kongressen gjør det klart at det er linjer som ikke kan krysses uten konsekvenser.» «Dette øyeblikket er annerledes» fordi det er «nasjonale sikkerhetsanliggender som står på spill».

Avisa la til: «Demokratene i Huset gir også beskjed om at enhver kongressrepresentant, uavhengig av parti, bør være beredt til offentlig å ta stilling til om presidenter står fritt til å anvende sine fullmakter for å påkalle utenlandsk bistand til deres politiske kampanjer.»

Disse uttalelsene er et tydelig «signal», som avisa sier. Det er visse linjer som deler av den amerikanske staten ikke vil akseptere blir krysset: Trumps forsøk på å anvende forsvarsutgifter som en bestikkelse for å gå etter hans politiske motstandere vil ikke bli tolerert.

Det som forblir usagt – men underforstått – er de dypere bekymringene som fører vesentlige deler av styringsklassen til å prøve å få Trump inn på linje, eller få ham fjernet: At Trump-administrasjonen har tapt de amerikanske bestrebelsene for å få veltet Assad-regjeringen i Syria, har søkt å gi Afghanistan over til Taliban etter 18 år med blodig krig, og etter at Iran skjøt ned en amerikansk drone til $ 200 millioner, som en kommentator uttrykte det, gir opp «epoken med [amerikansk] luftoverlegenhet i Gulfen».

Samtidig er Times så langt fra sikker på resultatet av riksrettpådrivet. Lederartikkelen spør om Pelosis riksrettsgranskning er «tomt politisk teater», og avslutter med å fundere: «Noen spør om det er meningsløst av Represetantenes hus å igangsette splittende riksrettprosedyrer når det er små utsikter for at det republikansk-ledede Senatet vil stemme for å dømme en president så populær blant deres partis base.»

Times’ meningsseksjon inneholder ei rekke spalter langs tilsvarende linjer. David Brooks skriver at «Trump er skyldig, men riksrettstiltale er et feiltak», og erklærer: «Dette politiske bråket vil etterlate Trump seirende.»

Han advarer for at «riksrettsprosessen forsterker kjernen av den Trumpistiske meldingen om den dype staten: De liberale elitene skrur folk som oss.»

Brooks skriver: «Et sånt politisk ståk inside-the-Beltway [o. anm.: ‘i Washington-miljøet’] vil ikke redde landet.» Han frykter dessuten at prosessen bare vil fyre opp under folks fiendtlighet til hele det politiske systemet, og oppmuntre de mest «krigerske» politiske tendensene, mens det skyver ut «moderate».

Alt dette gjør det klart at arbeiderklassen må opprettholde den heftigste uavhengigheten fra de stridende fraksjonene i Washington. Arbeidere må gripe inn i denne krisen på selvstendig grunnlag, i kamp for et sosialistisk program for å avsette det kapitalistiske finansoligarkiet som danner den sosiale basen for begge de høyreorienterte fraksjonene av den amerikanske staten.