Konfrontert med et massivt politi-stat-tilslag tok egyptiske arbeidere og ungdommer igjen til gatene på fredag, med krav om en slutt på det seks-år-gamle diktaturet til general Abdel Fatah al-Sisi, som tok makten i et blodig kupp i 2013.
Protestene, som etterfulgte tilsvarende demonstrasjoner uka forut, ble lansert etter fredagsbønnen og var størst i de mindre og større byene utenfor metropolen Kairo. Den egyptiske hovedstaden var underlagt en fullstendig nedstengning. Hver gate som førte inn til Tahrir-plassen, den ikoniske scenen for massedemonstrasjonene under Den egyptiske revolusjonen som styrtet det USA-støttede diktaturet til Hosni Mubarak, var blokkert av politi-militære sjekkpunkter.
Regimet stengte også ned t-banestasjoner i sentrum av hovedstaden, for ytterligere å begrense bevegelser. Gater i sentrum av Kairo var tilstoppet av politibusser, politibiler og pansrede kjøretøy, mens uniformert opprørspoliti og tungt bevæpnede bøller i sivil, med ansiktsdekkede balaklavaer, streifet området.
Ved Kairos Al-Fateh-moské, et samlingspunkt for massedemonstrasjonene i 2011, var det utplassert dusinvis av politibiler og mengder av politi, noen med angrepsrifler, ved utgangene da bønnedeltakerne ble sluppet ut.
Innenriksdepartementet ga til og med en ordre til leger ved sykehusene i Kairo om å rapportere om alle pasienter som søkte behandling for skader påført i demonstrasjoner. Ifølge Middle East Eye ble politiet utplassert til Kasr Al Ainy, et av Kairos hovedsykehus, for å patruljere avdelinger og inspisere ambulanser da de ankom.
Mens det ikke var noen demonstrasjoner i sentrum av Kairo, ble likevel minst 200 mennesker arrestert der. Ved noen sjekkpunkter krevde politiet å se folks mobiltelefoner, for å sjekke om det var noe på dem som indikerte sympati for antiSisi-protester.
Til tross for dette tilslaget var det folkemengder som marsjerte og sang slagord mot regimet i en rekke byer, deriblant i Luxor, Qena og Sohag, samt al Warraq, ei øy i sentrum av Nilen i den nordlige utkanten av storbyen Kairo.
I Warraq demonstrerte godt over 1 000 mennesker, der de sang slagord som ikke bare fordømte al-Sisi, men også fattigdomsforholdene og den sosiale ulikheten som er så utbredt i Egypt. Fattige innbyggere på øya har de siste årene ført en vedvarende kamp mot regimets pådriv for å drive dem ut, for å rydde terreng for eiendomsutvikling for turistområder og luksuriøse boligprosjekt, sammen med store eiendomsinteresser og supportere fra Gulf-statene. Protesten ble møtt med tåregass så vel som av geværskudd.
Video av protesten i Qena, lagt ut på Twitter, viste store folkemengder som marsjerte gjennom gatene, deriblant skolebarn. Mengden rev ned et pro-regjeringsbanner med bilde av al-Sisi, tråkket på det og satt fyr på det.
Politiet spredte demonstrasjoner i forskjellige deler av Kairo og i Alexandria, til-og-med før de kunne initieres.
Sisi, som ankom Kairos internasjonale flyplass på fredag morgen etter å ha deltatt på FNs generalforsamlingsdebatt, fortalte den lille gruppa supportere samlet for å møte ham at det ikke var noe å «bekymre seg for» angående protestene, og hevdet at «landet er virkelig sterkt».
I kjølvannet av forrige ukes protester mente imidlertid internasjonal og innenlandsk kapital tydeligvis noe annet, der det egyptiske aksjemarkedet stupte med 5 prosent.
Goldman Sachs meldte forrige mandag en uttalelse som advarte om at protestene «tjener som en påminnelse om den potensielle risikoen for den sosiale stabiliteten, som følge av nedgangen i levestandarden blant en stor andel av egypterne de siste årene, kombinert med bredt rapporterte påstander om korrupsjon innen den regjerende politiske og militær elite».
Sisis påstand om at det ikke er noe å «bekymre seg for» ble motsagt av regimets enorme politiske tilslag og de hektiske forsøkene på å forhindre enhver ansamling av folkemengder. Regimet beordret utsettelse av en større fotballkamp som skulle ha funnet sted i Kairo på fredag, mellom FC Masr og Aswan FC.
Regimet iscenesatte også sin egen demonstrasjon til støtte for Sisi, som ble fylt opp av soldater i sivil, av statsansatte og arbeidere ansatt i statlige selskaper, deriblant Delta Sugar Company, som ble busset inn fra Nil-deltaet. Video lagt ut på sosialmedier viste også at fattige innbyggere i Kairo ble trukket til arrangementet med en gratis matutdeling.
Verdt å merke seg var at stedet valgt for arrangementet var et steinkast fra der sikkerhetsstyrkene gjennomførte en massakre på minst 95 tilhengere av Egypts valgte president Mohamed Morsi, som ble styrtet av Sisi. Massakren var del av et landsdekkende blodbad som krevde tusenvis av liv.
Morsi, landets første demokratisk valgte president, døde i juni midt under en skueprosess der han var tiltalt på oppblåste anklager om spionasje. Han hadde vært fengslet de seks årene siden kuppet.
Demonstrasjonene fredag var desto mer ekstraordinære ved at de fant sted etter en massiv politiinnsats den siste uka der mer enn 2 000 mennesker ble arrestert, ifølge registreringer som føres av menneskerettighetsgrupper. Regimet har innrømmet varetektsfengslingen og forhør av 1 000. Mens de fleste av de varetektsfengslede var under 25 år, ble også ei rekke fremtredende advokater arrestert – for forsvar av andre internerte – i tillegg til journalister, professorer og politiske størrelser, deriblant noen som eksplisitt hadde frakoblet seg protestene. De blir nå siktet for å ha spredt falsk informasjon og hjulpet «terror»-organisasjoner.
Dette var det største antall arrestasjoner på ei enkelt uke siden Sisi grep makten. Regimet holder nå anslagsvis 60 000 politiske fanger. Fangene blir utsatt for systematisk tortur, og rundt 2 500 av dem er dømt til døden, med minst 144 allerede henrettet.
Under FNs generalforsamling fikk Sisi effektivt sett grønt lys for sitt politistat-tilslag. President Donald Trump, som tidligere i år så beryktet beskrev den egyptiske generalen som sin «favorittdiktator», avholdt et presseevent sammen med Sisi der den amerikanske presidenten avfeide protestene. «Jeg er ikke opptatt av det,» sa han. «Egypt har en stor leder. Han er høyt respektert.» Trump aspirerer tydeligvis til å gjøre de samme ting i USA som Sisi gjør i Egypt.
Denne samme holdningen gjenspeiles i foretaksmediene, som har gitt liten oppmerksomhet til hendelsene i Egypt. Sisis regime blir ansett som et bolverk mot revolusjon i Midtøsten, og er også verdsatt som en forsvarer av kapitalistinteresser i Egypt selv, så vel som en stor kunde for amerikanske og europeiske våpenprodusenter.
Amnesty International meldte en oppfordring til «verdensledere» om å «konfrontere» Sisi over hans tilslag. «Verden må ikke stå rolig og se på når president al-Sisi tramper på egypternes rett til fredelige protester og ytringsfrihet,» erklærte menneskerettighetsgruppa. Appellen falt tydeligvis på døve ører.
De nylige demonstrasjonene har blitt utløst av en serie videoer lagt ut på nettet av en egyptisk entreprenør og regime-insider som nå har blitt skuespiller, og lever i eksil i Spania. Han har anklaget Sisi og hans familie for å ha slust millioner av dollar av offentlige penger for bygging av flere luksuriøse presidentpalasser, under forhold hvor hoveddelen av den egyptiske befolkningen lever under fullstendig fattigdom. Han har oppfordret befolkningen til å gjøre opprør og erklært at den er «tallmessig sterkere enn hæren og politiet».
Hvis denne gnisten kunne utløse demonstrasjoner under forhold der regimet har truet enhver som motsetter seg det med fengsel og død, er det fordi livsvilkårene for massene av egyptiske arbeidende mennesker er blitt utålelige.
I henhold til bestemmelsene i låneavtalen på $ 12 milliarder inngått med Det internasjonale pengefondet (IMF) i 2016, har Sisi-regimet innført en økonomisk «reform»-plan som har skåret ned subsidier for gass, vann og brød, og fordypet den allerede gjennomgripende fattigdommen og overført enda større ressurser fra folkemassene til en smal velstående elite og dens imperialistiske beskyttere. I følge offisielle tall lever én-av-tre egyptere på under $ 1,40 per dag, og ifølge Verdensbanken er «rundt 60 prosent av Egypts befolkning enten fattig eller sårbar».
Til tross for Sisi-regimets politi-stat-tiltak, er Egypt åpenbart fortsatt ei sosial krutt-tønne, og utbruddet av demonstrasjoner antyder en fornyelse av massenes revolusjonære oppsving som begynte i 2011.
Den gang som nå gjenstår det avgjørende spørsmålet om å smi et revolusjonært lederskap basert på arbeiderklassens politiske uavhengighet, og samlingen av dens kamp med arbeidere i hele Midtøsten og internasjonalt.
En slik ledelse kan bare bygges som del av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) og i en ufravikelig kamp mot pseudo-venstre kreftene som søker å få underordnet Egypts arbeidende massers kamp til den ene eller den andre seksjonen av den egyptiske kapitalistiske styringsklassen.
Ingen steder kommer denne tendensen mer nakent til uttrykk enn i manøvrene til det feilbenevnte partiet Revolusjonære Sosialister (RS). RS har en makaber historikk med understøttelse av den ene eller den andre borgerlige fraksjonen etter hverandre, først for militærjuntaen som etterfulgte Mubaraks fall, så til Morsi og Det muslimske brorskapet og senest til Sisi og hans kupp, som ble hyllet av RS som en «andre revolusjon».
I partiets siste uttalelse om de folkelige demonstrasjonene som har brutt ut mot Sisi-regimet ber RS om en «samlet front» av alle «opposisjonskrefter», og hevder at «elementer» av kravene som trengs for å fremme massenes ønsker «har allerede blitt uttalt av forskjellige partier, krefter og plattformer». Dette er en formulering for å forsøke nok en gang å få underordnet den egyptiske arbeiderklassen revolusjonære oppstand, til hvilken som helst borgerlige fraksjon som måtte lykkes med å erstatte Sisi.