President Donald Trump antydet sent på søndag, i en implisitt trussel om vold mot sine politiske motstandere, at demokratenes bestrebelser for å fjerne ham fra vervet kunne utløse en «borgerkrig». Dette skjedde da demokratene eskalerte sitt riksrettspådriv og meldte en stevning for Trumps personlige advokat Rudolph Giuliani, og stilte opp ei rekke offisielle administrasjonsrepresentanter for utspørring av Husets etterretningskomité.

I en tweet siterte Trump fjernsynsevangelisten Robert Jeffress’ uttalelse, der han sa: «Dersom demokratene lykkes med å fjerne presidenten fra vervet (som de aldri vil), ville det føre til et borgerkrigslignende brudd i denne Nasjonen, som vårt land aldri ville heles av.»

På mandag morgen antydet Trump å arrestere den demokratiske kongressrepresentanten Adam Schiff, lederen for Husets etterretningskomité, og anklage ham for forræderi.

«Rep. Adam Schiff utarbeidet ulovlig en FAKE & forferdelig uttalelse, lot som den var min, som den viktigste delen av min oppfordring til den ukrainske presidenten, og leste den høyt for Kongressen og det amerikanske folket,» meldte Trump på Twitter. «Det hadde INGEN relasjon til det jeg sa under samtalen. Arrest for Treason? [‘Arrestering for forræderi?’]»

Ved å true borgerkrig sender Trump en klar melding. Kanskje ville han ikke gi fra seg embetet frivillig, skulle han bli riksrettstiltalt av det demokrat-kontrollerte Representantenes hus, for deretter å bli dømt av det republikaner-kontrollerte Senatet. New York-milliardæren, eiendomsspekulanten og reality-fjernsynspersonligheten gjør det han alltid har gjort når han står overfor en krise, det være seg en konkurs, eller politisk ruin – han høyner budet.

Trumps brennbare uttalelser på søndag og mandag etterfulgte hans fordømmelser på lørdag av de fire kongresskvinnene av minoritetsbakgrunn – Alexandria Ocasio-Cortez, Ilhan Omar, Rashida Tlaib og Ayanna Pressley – og to jødiske komitéledere fra Representantenes hus – Schiff og Jerrold Nadler – som «savages» [‘ville’]. På fredag hadde Trump møte med Wayne LaPierre, administrerende direktør for National Rifle Association (NRA) [‘Nasjonalorganisasjonen for våpeneiere’]. I følge New York Times spurte Trump den høyreekstreme sjefen for NRA om han «kunne gi støtte til presidenten, der han står overfor en riksrettsprosess [‘impeachment’].»

Uka forut holdt Trump en fascistisk tale til FNs generalforsamling, der han advarte for at «globalister» ønsker å «erstatte» nasjonal identitet, og han ærekrenket «sosialisme og kommunisme» for angivelig å ha drept mer enn 100 millioner mennesker.

Demokratene, for sin del, intensiverte deres bestrebelser for å få brakt Det hvite hus til underkastelse.

På mandag innmeldte kongressdemokrater en stevning som krevde at Rudolph Giuliani, Trumps personlige advokat og tre av hans medarbeidere skulle fremlegge kommunikasjon og annen dokumentasjon relatert til Ukraina.

De vesentlige amerikanske avisene publiserte nye avsløringer fra ikke-navngitte kilder innen administrasjonen. Wall Street Journal rapporterte at «utenriksminister Mike Pompeo var blant administrasjonsrepresentantene som hørte på telefonsamtalen den 25. juli, mellom president Trump og Ukrainas president».

New York Times rapporterte, basert på uttalelser fra ikke-navngitte offisielle representanter, at «president Trump pushet den australske statsministeren under en nylig telefonsamtale, til å bistå justisminister William P. Barr med å innsamle informasjon for en granskning i regi av justisdepartementet, som Trump håper skal diskreditere Mueller-etterforskningen.»

Senatsmajoritetsleder Mitch McConnell bekreftet på mandag at Senatet vil avholde en rettssak, som det kreves i henhold til Konstitusjonen, dersom Representantenes hus skulle stemme for å riksrettstiltale Trump, som er en klar mulighet.

«Jeg ville ikke ha noe annet valg enn å ta det opp,» sa han til CNBC, og la til: «Hvor lenge du er på det, det er en annen sak, men jeg ville ikke ha annet valg enn å ta det opp, basert på Senatets regler om impeachment.»

Trumps påkalling av «borgerkrig» og hans stadig mer åpne appeller om vold bevitner sammenbruddet av demokratiske styreformer i USA. Under presset av svimlende sosial ulikhet, tiår med krig, og den enorme veksten av den «nasjonale sikkerhetsstaten» rakner det politiske systemet opprettet for å megle sosiale konflikter i USA gjennom den konstitusjonelle orden, opp i sømmene.

I konflikten mellom Trump og hans styringsklassekritikere er det ingen progressiv eller demokratisk part. Splittelsene innen staten er fremfor alt motiverte av utenrikspolitikk. Spesielt er dominerende deler av staten, som inkluderer republikanere så vel som demokrater, bekymret for at Trump har unnlatt å ta en tilstrekkelig konfronterende tilnærming til Russland, og for at hans nasjonalistiske geopolitikk og personlige politiske interesser skjærer på tvers av amerikansk imperialismes langsiktige interesser.

Demokratenes kampanje ledes av mektige seksjoner av etterretningsbyråene. Den ble innledet av en lekkasje fra en CIA-agent i Det hvite hus. Det demokratiske partiets lederskaps forflytning i retning av en riksrettsprosess kom først etter at demokratrepresentanter med militær- og etterretningsbakgrunn erklærte sin støtte til et slikt trekk.

Riksrettspådrivet etterfulgte også utskyvningen av Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, erkekrigshisseren som hadde kommet i konflikt med Giuliani. På mandag meldte Hill at John Bolton hadde opponert mot Trumps telefonsamtale med den ukrainske presidenten.

Samtidig som Trump truer en «borgerkrig» der hans fascistiske støttespillere kunne mobiliseres mot hans opponenter innen staten, er dét alle fraksjoner av styringsklassen frykter fremfor alt enhver genuin mobilisering av den arbeidende befolkningen, mot Trump og kapitalistsystemet han er et produkt av.

Det er derfor demokratene har utelukket å basere deres riksrettsgranskning på alt annet enn Trumps forsøk på å anmode om «utenlandsk innblanding». New York Times erklærte, der de trakk opp et omriss av omfanget av demokratenes riksrettsgranskning, at Trump hadde den «absolutte rett» til å forfølge sin valgte politikk på «miljø, innvandring, skatter, handel og andre saker».