«Julian har nådd et punkt der han kan dø» – John Shipton, Assanges far, snakker med WSWS

Av Johannes Stern
7 October 2019

Torsdag møtte WSWS Julian Assanges far John Shipton i Berlin, for å snakke om omstendighetene rundt sønnens fengsling i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison i London. Dagen før hadde Shipton holdt en pressekonferanse og han talt på det ukentlige «Stearinlys 4 Assange»-arrangementet i Berlin, for å informere publikum om sønnens ulovlige fengsling og for å kreve hans frihet.

Intervjuet med Shipton, en veldig varm og modig mann, startet med en interessant og konfronterende halvtimelang diskusjon. Han tok opp grunnleggende historiske og teoretiske spørsmål som levedyktigheten for marxisme, sosialisme og et revolusjonært perspektiv. Han sa seg imidlertid til slutt enig i at oppgaven for hånden var å arbeide sammen for å bygge en mektig, internasjonal kampanje for å forhindre Assanges overføring til USA og for å sikre hans frihet.

John Shipton under arrangementet «Stearinlys 4 Assange» i Berlin

Shipton, som hadde besøkt sønnen like før han kom til Berlin, beskrev den grusomme situasjonen han står overfor i Belmarsh-fengselet.

«Julian ble dømt til 50 ukers fengsling for mindre overtredelser, som har vært sonet i et maksimalsikkerhetsfengsel hvor han holdes i isolat i 22-til-23-timer dagen. Det er begrensninger på besøk, begrenset til to sosiale besøk på to timer. Så de to timene, du kan forestille deg, de er veldig, veldig dyrebare ting. Belmarsh Prison er et ganske langt stykke ut av byen, og kravene til registrering er komplekse. Dette er hans dag-til-dag situasjon.»

Shipton forklarte at sønnen i utgangspunktet ikke har tilgang til informasjon. «Det er begrensninger på tilgangen til biblioteket, til treningsstudioet og til datamaskiner. Så for hans forberedelser for rettssaken har han ingen tilgang til biblioteket, ingen tilgang til datamaskiner og ingen tilgang til internett. Han har ikke tilgang til informasjon i det hele tatt.»

Shipton fortalte at sønnen på grunn av den dårligere helsetilstanden har gått ned 15 kilo i kroppsvekt siden fengslingen i Belmarsh, og at han har blitt overført til fengselets sykehusavdeling.

«Der er han fortsatt isolert 23 timer av døgnet, men han kan nå ha tre besøk i uka. Dette er en viss forbedring, men likevel er det fortsatt et Klasse A maksimumsikkerhetsfengsel. Og Julian er en Klasse B fange. Hans helsetilstand har fortløpende blitt svekket, og har nå nådd et punkt der han kan dø. Dette er en mann som ikke har gjort noe. Julian er en journalist som deg. Han har levert et enormt bidrag til verdensjournalistikken. WikiLeaks har levert enorme bidrag, uslåelige bidrag.»

Blant den mest renomerte informasjonen tilgjengeliggjort av WikiLeaks er videoen «Collateral Murder», som dokumenterte drapene, utført med bevisst hensikt, av sivile og to Reuters-journalister i Bagdad.

Vi snakket også kort om de hundretusenvis av amerikanske diplomatmeldinger som eksponerte amerikanske ambassaders og konsulaters konspirasjoner og kriminelle aktiviteter rundt om i verden. Jeg bemerket at WikiLeaks-avsløringene i 2011 spilte en rolle til å inspirere massene i Tunisia og Egypt til å reise seg i revolusjon mot diktaturene støttet av imperialismen.

Shipton nikket: «Det var også eksponeringen av at Angela Merkels personlige telefon ble avlyttet av et eller annet amerikansk spionbyrå. Det er en sjokkerende sak, og jeg håper det tyske folk vil sørge for at reglene mellom land overholdes på alle måter. Spesielt de internasjonale konvensjonene angående asyl, som i Julians tilfelle ikke ble etterfulgt. Det ville være en stor fordel for befolkningen i Storbritannia om den britiske regjeringen opprettholdt disse internasjonale konvensjonene den har signert.»

Shipton fordømte det faktum at sønnen blir holdt i et maksimalsikkerhetsfengsel, for angivelig å ha brutt kausjonsloven. «Julian kan ikke siktes for å ha brutt kausjonsforpliktelsene, for han er en asylant og alle asylanter faller inn under konvensjoner som Storbritannia har signert. Julian er en journalist.»

Han la til at «hver eneste journalist har en interesse av at sannheten om Julians situasjon blir lagt frem for deres redaktører, hver dag. Aviser burde ha en stor interesse for Assange, for også deres frihet til å publisere og undersøke vil bli begrenset, og den blir begrenset. Jeg forstår at World Socialist Web Site har fått sin trafikk redusert med over 40 prosent av Google og søkemotorene. Dette er undertrykking av ytringsfriheten. Det er opp til oss, og opp til aviser og nyhetsorganisasjoner å sikre at Julian blir løslatt. Det handler om friheten til å publisere.»

På spørsmål om i hvilken grad hans sønn er klar over den støtten han får blant arbeidere og studenter internasjonalt, svarte Shipton: «Han er klar over den støtten. Og jeg skal fortelle ham om mine erfaringer her i Berlin når jeg ser ham neste gang den 8. oktober. Jeg er overrasket over dybden av støtten i Tyskland, på alle samfunnsnivå: fra parlamentarikere til forfattere, kunstmalere og journalister. Det er en veldig, veldig sterk støtte her.»

«Jeg tror at svaret på Julians vanskeligheter kommer fra den generelle europeiske befolkningen som knytter seg sammen for å sikre at konvensjoner og lover blir opprettholdt, og at aviser støtter Julian. Jeg tror at svaret i Europa ligger blant folket som insisterer på at regjeringene gjør noe for å gjenopprette Julians frihet.»

På slutten av intervjuet snakket vi kort om Carl von Ossietzky, en av de mest velkjente antikrigjournalistene i Tyskland på 1920- og 1930-tallet. Han ble i 1931, i likhet med Assange, arrestert for å ha avslørt den tyske hærens ulovlige militæroppbygging og nasjonale sikkerhetshemmeligheter. Han ble løslatt i 1932, men ble deretter fengslet på nytt av nazistene, som torturerte ham, og det førte til hans død i 1938.

«Jeg kan se parallellene,» sa John Shipton, «men jeg er ikke fullt og helt glad for det, for i likhet med Gramsci [den italienske antifascisten og marxisten], fikk han et veldig bittert endelikt. Vi må sørge for at det ikke skjer igjen. Det er vår oppgave. Og jeg tror vi vil vinne.»