GM-arbeidere på streikevakter i helgen diskuterte behovet for en internasjonal strategi for utvidelsen av deres streik med World Socialist Web Site Autoworker Newsletter.

«Pro-kapitalisme – det er problemets rotårsak. Og det er over hele linja – over hele verden!» sa en veteranarbeider fra Flint Truck Assembly.

«Når folk som ikke jobber i bilindustrien spør meg hva denne streiken handler om, da forteller jeg dem at det dreier seg om å sette en global standard. Det handler om arbeiderklassen over hele verden. Vi må sette den globale standarden for en levelig lønn for alle.»

«Dette er klassekrig. De har en global strategi for å sette oss opp mot hverandre,» sa han. «I likhet med Silao, Mexico [der GM-arbeidere har fått sparken for å støtte streiken i USA]. De vil mer-enn-gjerne stå sammen med oss. Vi vil stå sammen med dem.»

«Alle trenger å kunne tjene ei levelig lønn. Ikke bare her i Amerika,» fortsatte han. «Jeg sier overalt, over hele verden. Jeg har sett fattigdom overalt. Jeg har reist i verden, og over alt er det samme tingen.»

Arbeideren trakk forbindelsen mellom utbyttingen av GMs internasjonale arbeidsstyrke og uthulingen av Flint, selskapets fødested og tidligere operasjonsbase. «Jeg har sett hva konsernet gjorde med byen Flint. Det desimerte økonomien og den sosiale strukturen. Vi gikk fra å være en by av huseiere, til en by med leietakere, og så til en tom by. Nå prøver de å gjenoppbygge byen og bringe arbeidskraft og innbyggere inn igjen, men ikke til ei levelig lønn. Hver en ny jobb er til $ 10 timen.»

Han fordømte overgrepene mot midlertidig ansatte [‘temps’], som får utbetalt en brøkdel av lønna til de heltidsansatte og med færre rettigheter, og som blir etterlatt til selskapets nåde. «Noen temps har vært på fabrikkanlegget så lenge som fem og seks år. Noen står flere år i metallfabrikken, for nå å gjøre ytterligere flere år som temps her på sammenstillingsanlegget.»

Det er utbredt raseri over gjennomføringen av streiken fra fagforeningen United Auto Workers’ (UAW) side, som jobber bak kulissene for å få lagt ned streiken og få pålagt en knefallskontrakt. UAW har holdt arbeidere i mørket om innholdet i samtalene med selskapet, og tvinger nå Ford og Fiat Chrysler-arbeidere til å forbli på jobb, der de jobber pålagt overtid for å lagre ferdigproduserte kjøretøy.

I tillegg sliter UAW bevisst ut bilarbeiderne med en streikekompensasjon på $ 250 uka. En arbeider ved GMs CCA-deldistribusjonssenter nært Flint rapporterte at arbeidende mødre ved anlegget bruker [den nettbaserte finansieringstjenesten] Gofundme for å få dekket sine utgifter og at de er regulære selgere av blodplasma for å overleve. I mellomtiden fortsetter UAW-tjenestemenn å håve inn oppblåste lønninger på tusenvis av dollar uka.

Den streikende Flint-arbeideren avviste den giftige nasjonalismen som lenge har vært gjengs for UAW, som setter arbeidere i USA opp mot deres brødre og søstre i Mexico og andre land, under påskudd om å forsvare «amerikanske» arbeidsplasser. «UAW vil at vi skal føle at vi ikke kan stå sammen med dem [de meksikanske arbeiderne] fordi de ikke er amerikanske ansatte.»

«Jeg har fulgt med og sett fagforeningens strategier utfolde seg, helt siden GM satte seg fore å knekke UAW på slutten av 1980-tallet. Og fagforeningen har jobbet på oss, helt siden den gangen.»

«De [UAW] presset gjennom konkursen,» sa han, og refererte til Obama-administrasjonens tvangskonkurs av GM og Chrysler i 2009. UAW ble belønnet for sin rolle i konkursen med milliarder av dollar i GM-aksjer. «Konsernene måtte egentlig ikke slås konkurs, men det var en god måte å få avviklet gjeld på. De benyttet seg av dét, for å forhindre at vi skulle forlange flere rettigheter og mer lønn.»

En arbeider ved Fiat Chryslers Trenton Engine Factory i nærheten av Detroit erklærte: «Denne streiken må bli på tvers av hele Nord-Amerika, og så videre utover. Men hos FCA og Ford nærmer vi oss allerede en avklaring [med et avtaleutkast]. Det er ikke riktig. De streikende får akkurat nå sine streikekompensasjoner på $ 250. Det er mindre enn fattigdomslønn.»

Han fortsatte: «Se på [UAW-presidenten] Gary Jones. De fant $ 2 millioner i kontanter i ei kasse i huset hans. Akkurat nå prøver UAW-lederne bare å få kjøpt seg tid, av på sine fengselsstraffer ved å samarbeide med selskapet.»

«Jeg har aldri sett en streikeautorisasjon skje sånn som dette skjedde. Først tok de ut vaktmestre og vedlikeholdsarbeidere og da beordret de samlebåndarbeidere å krysse disses streikevakter, før de til slutt kalte for en landsomfattende streik, den 16. september.»

En arbeider ved GMs Arlington Assembly Plant i Dallas, Texas, sa: «Dette er min første streik, og det er ikke som jeg har trodd, som de streikene du leste om i historiebøkene. Det som er vanskeligst for meg er de vanvittig små streikevaktene. De tildeler bare arbeidere streikevaktplikt for fire-timer-uka, og de største streikevaktene har kanskje 10 personer ved en fabrikkport, i stedet for å kalle ut hele skiftet.»

Han fortsatte: «Vi blir ikke fortalt noe av UAW om sparkingene i Mexico, eller en gang hva som skjer på andre fabrikkanlegg. Ingen av oss vet egentlig hva som skjer, med mindre du kjenner folk på andre fabrikker som du har kontakt med, eller hvis du ikke er en av dem som leser Autoworker Newsletter.

«Men hvis de blir behandlet på den måten der nede, da er det bare et tidsspørsmål før det kommer hit. Vi trenger den samme agendaen som arbeiderne i Mexico.»

Arbeidsstyrken på Arlington-anlegget er mangfoldig, med arbeidere trukket fra overalt i hele landet. Anlegget fungerer som en mottaker for de såkalte «GM-sigøynerne», dvs. arbeidere som er tvunget til å flytte, etter at deres opprinnelige fabrikkanlegg er ble nedlagt. I tillegg er det et stort antall immigrantarbeidere ved anlegget, som ligger i et storbyområde med en av de største latinamerikanske befolkningsgruppene i USA.

«Vi har ikke noe problem med dem,» sa han. «De drar hjem for å besøke sine familier, så kommer de tilbake og forteller oss om hvordan det er for arbeiderne der nede.»

Han konkluderte: «Hvis amerikanske, kanadiske og meksikanske arbeidere satte seg ned sammen, da ville dét vise det større bildet.»