Etter i flere dager å ha rapportert at det ble gjort «god fremgang» i samtalene med General Motors snudde United Auto Workers (UAW) plutselig om søndag morgen, og erklærte at «forhandlingene har tatt en vending til det verre».

Uttalelsen fra UAW-visepresident Terry Dittes kom da streiken til 48 000 GM-arbeidere går inn i den fjerde uka.

I et brev til bilarbeiderne sa Dittes, som leder UAWs GM-avdeling, at forhandlingskomitéen og UAW Internasjonal Stab hadde gitt selskapet et «omfattende pakkeforslag» på lørdag kveld, som tok for seg «lønninger, signeringsbonus, jobbsikkerhet, pensjoner, fagarbeid, overskuddsdeling, overføringsrettigheter».

Dittes skrev at GMs svar på søndag morgen «tok ikke tak i vår omfattende pakke», og «vendte tilbake til deres siste avviste forslag, og gjorde få endringer». Han fortsatte med å si at selskapets forslag «ikke gjorde noe for å tilby jobbsikkerhet i løpet av avtaleperioden» eller andre forhold.

Dittes skrev at UAW «kunne ikke vært mer skuffet», og skrev at UAW «vil fortsette å forhandle på vegne av dere, deres familier og alle arbeidere i landet vårt».

I en e-post til Scott Sandefur, visepresident for GM North America Labour Relations [Personal ansvarlig], var Dittes enda mer krypende mot selskapet og klaget over at GM-forhandlere «ikke engang hadde den profesjonelle høfligheten å forklare hvorfor de ikke kunne godta, eller hvorfor de avviste vårt pakkeforslag», og sa at «lov og grunnleggende anstendighet krever ikke mindre».

Mens UAW hevder at GM har «vendt tilbake til det avviste forslaget», har selskapet faktisk aldri flyttet seg fra sitt forlangende om en halv milliard dollar årlig i arbeidskostnadsbesparelser. Det har bare overlatt det til UAW å finne ut hvordan man pakker inn og selger innrømmelsene til arbeiderne.

De eneste lovene GM opererer etter er det kapitalistiske profittsystemets lover og kravene fra deres Wall Street-støttespillere. De mektige økonomiske interessene bak GM har gjort det klart at selskapet må svelge de kortsiktige tapene av en streik, selv om den skulle trekke i langdrag, for å oppnå de store kostnadsbesparelsene og få sikret sine strategiske mål.

Det betyr å nedkjempe streiken, uthule arbeidernes helserettigheter og tredoble prosentandelen av midlertidig ansatte, slik at GM kan få den typen «fleksibel produksjonsstyrke» konsernet trenger for den svært konkurranseskarpe kampen om å dominere fremtidens markeder for elektrodrevne og selvkjørende kjøretøy.

GMs respons er ytterligere et bevis på at UAW ikke har noen strategi for å vinne streiken. Fagforeningen har en strategi for å nedkjempe den.

Bilarbeidere må ta gjennomføringen av kampen ut av den korrupte organisasjonen UAWs hender. Det krever organisering av streikekomitéer på grunnplanet, fabrikk-komitéer som er uavhengige av UAW og forpliktet til å slåss for kravene som er hva arbeidere og deres familier trenger, og ikke om profittene til gigantiske konsern og Wall Street.

GM-streikens isolering må brytes, og kampen må eskaleres. Dette betyr å bringe ut de 100 000 pluss Ford- og Fiat Chrysler-arbeiderne, til en bransjedekkende strid for å få stengt ned bilproduksjonen. Bilkonsernene og deres investorer baserer seg på UAW for å holde kampen begrenset til GM.

For å understøtte arbeidere for en reell kamp må streikekompensasjonen tredobles til $ 750 uka.

Arbeidere slåss ikke bare mot bilselskapene, men de mektige økonomiske interessene bak dem, som er fast bestemt på å få redusert alle arbeidere ned til en status av lavtlønte deltidsarbeidere. GM-arbeidernes streik må transformeres til en kraftig motoffensiv fra arbeiderklassen i USA og internasjonalt, mot sosial ulikhet og de endeløse angrepene på arbeidsplasser og levestandarder for arbeidere over hele verden.

Samtidig som UAW hevder at samtalene skrubber, er det ingenting som kommer ut fra Solidarity House [UAW-hovedkvarteret] som kan tros. UAW-representantene kunne like raskt reversere igjen, og kunngjøre at en tentativ avtale er oppnådd.

Grunnplankomitéer er nødvendig for å motsette seg ethvert forhastet rush tilbake til arbeid, uten en ratifiseringsavstemming, for å kreve at hele kontrakten blir fremlagt og at arbeiderne får tilstrekkelig tid til å studere og diskutere den før en avstemming. Komitéer ville kreve grunnplanets innsyn og kontroll med ratifiseringsprosessen, for å forhindre svindel og valgurnefylling med stemmesedler.

Wall Street Journal rapporterte at UAW allerede har inngått avtaler om helserettighetene og anliggender angående midlertidige ansettinger – det sistnevnte punkt skulle vistnok involvere konvertering til heltidsstillinger først etter tre års sammenhengende tjeneste. UAW er visstnok ute etter en viss økning i pensjoner og 401(k) pensjonsytelser for arbeidere som ikke har hatt levekostnadjusteringer (COLA) siden 2007, og en lønns- eller bonusøkning over de to prosentene i året som GM tilbyr.

UAW har bønnfalt GM om å by dem et fikenblad for å hjelpe dem å få solgt avtalen til de streikende arbeiderne, og deretter til arbeidere ved Ford og Fiat Chrysler. Analytikere har allerede advart om at arbeidere i prinsippet kan avvise alt som blir brakt tilbake av UAW, som har topprepresentanter og forhandlere som har mottatt bestikkelser og misforvaltet fagforeningsmidler.

Colin Lightbody, en tidligere Fiat Chrysler-forhandler, sa i en kommentar om GMs harde linje til Detroit News: «Jeg antakelse er at UAW har gjort noen forflytninger på disse to temaene [midlertidige og helsetjenester] og kan forvente at GM vil høyne budet vesentlig på pengesiden, for å berettige denne tre-uker-streiken overfor deres medlemmer. GM er kanskje ikke villig til å gjengjelde i den grad fagforeningen forventer.»

UAWs handlinger er det uunngåelige resultatet av flere tiår med samspill mellom arbeid-konsernlederskapet, økonomisk nasjonalisme og forsvar av kapitalistsystemet.

UAW motsetter seg ikke dype nedskjæringer i helsetjenestene; fagforeningen har vært den fremste talsrepresentant for slike kutt for å øke amerikanske selskapers konkurranseevne. De er heller ikke imot utvidelsen av midlertidig ansatt arbeidskraft; de har allerede gått med på utallige lokalavtaler i Brownstown, Orion og ved andre fabrikkanlegg som utvider bruken av temps og kontraktsarbeidere i forskjellige fabrikker med separate avtaler. Så lenge disse arbeiderne betaler kontingent vil UAW håndheve de mest brutale former for utnytting.

Dette er rammeverket for den angivelige «sparingen» av Detroit-Hamtramck-fabrikkanlegget, som er planlagt nedstengt i januar, og GMs forslag om å bygge et joint venture elektrisk batteri-anlegg i nærheten av det nå lukkede fabrikkanlegget i Lordstown, Ohio.

GM-arbeidernes streik i USA, arbeidsnedleggelsene av koreanske GM-arbeidere og den heroiske stillingen inntatt av GM-arbeidere i Silao, Mexico, som har blitt ofre for oppsigelser og trakassering for å ha nektet å ta på seg ekstraarbeid under den amerikanske streiken, viser arbeidernes streben etter å forene deres kamper internasjonalt. Denne kampen må ledes av en internasjonal sosialistisk strategi, inkludert å få transformert den globale bilindustrien til en offentlig virksomhet, demokratisk kontrollert og kollektivt eid av den internasjonale arbeiderklassen.