Hvorfor elsker CIA-drapsmenn og kupp-planleggere denne «varsleren»?

Nitti tidligere nasjonalsikkerhetsfunksjonærer under Obama- og Bush-administrasjonene – og tre som tjenestegjorde i en periode under Donald Trump – har signert et «Åpent brev til det amerikanske folk» der de forsvarer CIA-offiseren, enda ikke identifisert, som meldte inn varslerklagen som har blitt grunnlaget for at Representantenes hus åpnet en riksrettsgranskning av presidenten.

Undertegnerne «applauderer varsleren ikke bare for å leve opp til dette ansvaret, men også for å ha brukt nettopp de kanalene som føderal lov tilgjengeliggjør for å fremme slike bekymringer».

De hevder videre: «En ansvarlig varsler gjør alle amerikanere tryggere ved å sørge for at alvorlig urett kan bli etterforsket og håndtert ... Dessuten, det å være en ansvarlig varsler betyr at man er beskyttet ved lov mot visse uhyrlige former for gjengjeldelse.»

De trekker den konklusjonen at antiTrump-varslerens identitet for enhver pris må beskyttes, og skriver at «han eller hun har gjort det vår lov krever; nå fortjener han eller hun vår beskyttelse.»

Dette bekjennende forsvaret av varsling som en essensiell funksjon for demokratiet ville vært mer overbevisende hadde det ikke kommet fra høye embetsrepresentanter i den administrasjonen som rettsforfulgte flere lekkerer og varslere enn alle tidligere amerikanske administrasjoner tilsammen.

Undertegnerne inkluderer de tidligere CIA-direktørene John Brennan, Michael Hayden og Michael Morell, tidligere direktør for nasjonal etterretning (DNI) James Clapper, tidligere forsvarsminister Chuck Hagel, tidligere viseforsvarsminister Michele Flournoy, tidligere viseutenriksminister for politiske affærer Wendy Sherman (Obamas frontperson for Ukraina). Funksjonærer fra Bush-administrasjonen som signerte brevet inkluderer Matthew G. Olsen, tidligere sjef for justisdepartementets nasjonale sikkerhetsavdeling, og Paul Rosenzweig, tidligere assisterende minister for politiske retningslinjer i departementet for hjemlandssikkerhet (DHS). Blant de tidligere Trump-medarbeiderne som signerte er Andrea Kendall-Taylor, tidligere nestleder for nasjonal etterretning for Russland og Eurasia ved Det nasjonale sikkerhetsråd [National Security Council].

Disse embetsrepresentantene hadde en helt annen holdning til genuine amerikanske varslere som Chelsea Manning, Edward Snowden og John Kiriakou, som eksponerte amerikansk imperialismes forbrytelser. Manning besørget WikiLeaks med Pentagon-rapporter som dokumenterte amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan samt utenriksdepartementets diplomatmeldinger som viser amerikanske konspirasjoner mot regjeringer rundt om i verden. Snowden brakte for dagen NSAs spionering over hele verden. Kiriakou avslørte CIA-tortur i hemmelige utenlandske fengsler under «krigen mot terror».

Ingen av disse ekte varslerne fikk noen form for beskyttelse. Tvert imot ble de avvist i sine forsøk på å avsløre det amerikanske militær/etterretningsapparatets grusomheter og følte seg tvunget til å utgi informasjonen til allmennheten. For sine modige handlinger har de blitt brutalt forfulgt.

Manning var i fengsel i syv år, før hennes dom ble omgjort, og sitter nå igjen i fengsel for å nekte å avgi falske vitneforklaringer mot WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, for tiden i isolert innesperring i London-fengselet Belmarsh Prison i påvente av høringer om USAs utleveringskrav for å møte siktelser for spionasje, og en mulig fengselsdom på 175 år. Kiriakou ble sendt i fengsel i to år. Snowden flyktet fra landet, og demokratiske og republikanske politikere krevde hans arrestering, og til og med et attentat. Han har levd i eksil i Russland de siste seks årene.

I en nylig kommentarartikkel i Consortium News bemerket Kiriakou kontrasten mellom hans egen behandling og den som tilbys «varsleren» i Ukraina-saken. Han skrev: «Hvis han er en varsler og ikke en CIA-utplassering med oppgave å få ned presidenten, så er sannsynligvis vedkommendes karriere over. Angående varsling sier etterretningsbyråer én ting, men de gjør noe annet.»

Kiriakou bemerket videre den tvilsomme rollen til Mark Zaid, en av varslerens advokater, som hadde vært hans egen første advokat, da han forsøkte å få eksponert CIA-tortur. Kiriakou sparket ham, bare for å se sin tidligere advokat vitne mot ham for storjuryen som tiltalte ham. «Hvordan denne mannen fremdeles har advokatløyve er et absolutt mysterium for meg,» skrev Kiriakou. «At Zaid er involvert i denne saken leder meg til å tro at CIA-varsleren enten er en idiot, som ikke aner hva han/hun har rota seg inn i, eller at vedkommende har vært instruert til å komme med sin ‘avsløring’».

Den tidligere CIA-agenten Kiriakou antyder med andre ord at hele «varsler»-klagen mot Trump med stor sannsynlighet er en operasjon regissert av høynivå-embetsfunksjonærer ved byrået.

Tilsvarende spørsmål reises i en bemerkelsesverdig artikkel publisert mandag på nettstedet til magasinet Rolling Stone, skrevet av Matt Taibbi, magasinets hovedskribent for politiske saker. Artikkelen inkluderer et stort fotografi av Chelsea Manning, med overskriften «Real American whistleblower, Chelsea Manning» [‘Ekte amerikansk varsler’]. Det er den første store pro-Manning-kommentarartikkelen publisert i en foretakseid amerikansk publikasjon siden Manning ble sendt tilbake til fengsel for sin nekting av å vitne for storjuryen nedsatt for å reise tiltale mot Assange.

Under overskriften «The ‘Whistleblower’ Probably Isn’t» [«‘Varsleren’ som neppe er det»], argumenterer Taibbi for at det som virkelig foregår i Washington er en konflikt mellom CIA og Trump, der begge sider er reaksjonære og antidemokratiske.

Artikkelen begynner: «Den ikke-navngitte personen i sentrum for denne historien hørtes så visst ikke ut som en varsler.» Den fortsetter:

«Amerikanere som har blåst i fløyta over alvorlige lovbrudd begått av den føderale regjeringen, tilbringer enten resten av deres liv utenlands, som Edward Snowden, de havner i fengsel, som Chelsea Manning, de blir arrestert og ødelagt økonomisk, som tidligere NSA-funksjonær Thomas Drake, de får sine hjem raidet av FBI, som den funksjonshemmede NSA-veteranen William Binney, eller de blir siktet for spionasje, som eks-CIA tortur-avslører John Kiriakou. Det er en fornærmelse mot alle disse menneskene, og lidelsene de har måttet tåle, å beskrive ballbæreren i Beltways siste partiske maktkonkurranse som en varsler.» [O. anm.: Beltway er det amerikansk innbegrepet for USAs politiske maktsentrum; ‘innenfor ringveien’ i Washington, DC]

Taibbi rapporterer også følgende lite-bemerkede diskusjon på CNN, mellom den tidligere CIA-agenten Robert Baer (dissident-agenten med memoarboka som ble grunnlaget for filmen Syriana). Han snakket med CNN-programvert Brooke Baldwin.

BAER: Det er det jeg finner bemerkelsesverdig, at denne varsleren visste om det, dette forsøket på å dekke over. Dette er et par mennesker. Det er ikke bare én.

BALDWIN: Og angående menneskene, hvis påstanden er sann, Bob, hva sier det da at embetsfunksjonærer i Det hvite hus, advokater, ønsket å dekke over det?

BAER: Vel, du vet, min antakelse, det er et palasskupp mot Trump. Og hvem vet hva annet de vet på nåværende tidspunkt.

Taibbi fortsetter: «Dét høres omtrent riktig ut. Faktiske varslere er alene. Ukraina-klagen synes å være ei gruppe menneskers verk, understøttet av betydelig institusjonell makt, ikke bare i etterretningsmiljøet, men i Det demokratiske partiet og i den kommersielle pressen.»

Lesere av World Socialist Web Site er så visst kjent med en slik analyse, som WSWS utdypet for mer enn to år siden, i erklæringen «Palasskupp eller klassekamp: Den politiske krisen i Washington og arbeiderklassens strategi», og i dusinvis av kommentarer siden den gang.

Det er sjeldent at en slik vurdering en-gang-antydes i amerikanske medier, langt mindre blir uttalt ganske så nøkternt.

Loading