En rapport publisert onsdag i den spanske dagsavisa El País detaljerte en gjennomgripende spionering på WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange i Ecuadors London-ambassade fra 2015 og til mars 2018, og også på hans advokater, leger og besøkende.

Overvåkningen ble utført av UC Global, et spansk firma på kontrakt med den ekvadorianske regjeringen for håndtering av sikkerheten ved ambassaden, og var angivelig bedrevet på forespørsel fra det amerikanske etterretningsbyrået CIA, som hadde uhindret tilgang til det konfidensielle materialet som ble innsamlet.

Rapporten er den seneste demonstrasjonen av den flagrante illegaliteten av den vedvarende vendettaen mot Assange, bedrevet av den amerikanske regjeringen og deres allierte i Storbritannia og Australia. Det er ytteligere bevis for at WikiLeaks-utgiveren ikke har noen utsikter til en rettferdig rettssak skulle han bli utlevert fra Storbritannia til USA, der Trump-administrasjonen søker å få tiltalt ham for å ha eksponert amerikanske krigsforbrytelser og globale diplomatiske intriger.

El País avslørte sent i forrige måned at UC Global-direktøren David Morales var under etterforskning av spanske påtalemyndigheter, over påstander fra Assanges advokater om at den tidligere militærkontraktøren hadde tilsynet med et massivt brudd på hans personvern, som også inkluderte brudd på hans rett til juridisk fortrolighet, advokat-klient-privilegiet.

Ifølge de initielle rapportene fikk Morales først kontakt med amerikanske etterretningsrepresentanter i 2015. Det hevdes at han raskt gikk med på å overlevere dem overvåkingmateriale innsamlet ved London-ambassaden. Dette kom til å omfatte at UC Global besørget CIA med direktetilgang til en realtidsoverføring av lyd- og video fra praktisk talt alle områdene i ambassaden, også fra kvinnetoalettet der Assange noen ganger trakk seg tilbake med sine advokater, i et forsøk på å kunne føre fortrolige samtaler.

UC Global-operatører plasserte skjulte kamera og opptaksutstyr i brannslukningsapparater og i innredningsartikler, blandt annet i bilderammer.

Onsdagens rapport i El País hevdet at Morales og CIA også spionerte tett på alle Assanges besøkende. De inkluderte amerikanske journalister og advokater. Dette indikerer at spioneringsoperasjonen innebar brudd ikke bare på folkeretten, men også brudd på beskyttelsene mot uberettiget overvåkning av amerikanske statsborgere, som er fastlagt i den amerikanske grunnloven.

Som del ambassadens sikkerhetsprosedyrer ble besøkende pålagt å overlevere sine vesker, datamaskiner og alle elektroniske enheter ved inngangen. I følge El País hadde noen besøkende blitt utpekt av Morales som «prioriterte mål». Han ba ambassadepersonalet om å bli forhåndsvarslet før disse ankom ambassaden.

De «prioriterte målene» fikk sine gjenstander utsatt for spesielt inngripende granskninger. El País meddelte at UC Global-ansatte etter besøket utarbeidet «en rapport for hver av dem, med dato for møtet, en kopi av deres pass, innholdet av samtalen og en video av møtet». Dette ble deretter lastet opp til et sikkert fildelingsnettverk, som CIA og muligens også FBI [US Federal Bureau of Investigations] hadde tilgang til.

El País rapporterte at ved noen anledninger kunne personalet åpne dekselet for et «prioritert måls» mobiltelefon, «for å finne og avfotografere apparatets IMEI-nummer (International Mobile Equipment Identity), den unike koden som identifiserer enheten og er av de mest verdifulle opplysninger for enhver som ønsker å hacke en telefon». CIA har en bredt dokumentert historikk for hacking av telefoner og datamaskiner.

I ett tilfelle prøvde UC Global-ansatte tilsynelatende å stjele telefonbatteriet til Ellen Nakashima, en Washington Post-reporter som besøkte Assange ved slutten av 2017. El País refererer en UC Global-rapport der det sto: «Jeg tok hennes telefon, hennes opptaker, jeg tok ut batteriet, jeg prøvde å få beholdt det, men kvinnen husket det ved utgangen.»

Det ble rapportert at UC Globals «prioriterte mål» angivelig inkluderte Assanges advokater og leger, sammen med alle besøkende journalister og amerikanske supportere. Enkeltpersoner navngitt av El País som ble utsatt for overvåkingen inkluderer den kjente skuespilleren Pamela Anderson, den amerikanske veteranreporteren Lowell Bergman og den kjente gravejournalisten Glenn Greenwald.

Det spanske avisa skrev: «Spioneringen på de amerikanske besøkende forklares av interessen for å finne ut hvem som støttet saken til mannen som avdekket USAs mest hemmelige militæraksjoner i Irak og Afghanistan. Distribueringen av denne konfidensielle informasjonen har fått det amerikanske rettssystemet til å ville ha Assange utlevert fra Storbritannia, og han står overfor siktelser som til sammen bærer ei strafferamme på 175 år i fengsel.»

Overvåkningen var med andre ord del av den amerikanske regjeringens bud for å få ødelagt WikiLeaks. Den sentrale rollen som illegal spionering utgjør i den amerikanske rettsforfølgelsen av Assange gjør den grunnlovsstridig, og en flagrant krenking av en rettsbasert prosess.

El País bekjentgjorde at Morales, som fungerte som frontmann for den amerikanske regjeringen, i august ble arrestert av spansk politi, og potensielt står overfor påtale for UC Globals aktiviteter ved ambassaden.

Greenwald uttalte i kommentarer til Shadowproof, etter avsløringene: «Det El País har rapportert utgjør den amerikanske regjeringens ulovlige og grunnlovsstridige gjennomsøking av mine besittelser. Jeg snakker med advokater om mulige klager, men denne spioneringsoperasjonen er veldig alvorlig.»

Samtidig som overvåkningen av Assange ser ut til å ha begynt i 2015 ble den dramatisk eskalert i 2017. Det tilsvarer tidpunktet for WikiLeaks’ publisering av «Vault 7», en massiv samling av CIA-dokumenter som avslørte etterretningsbyråets masseovervåkningsprogram og bruken av ondartede datamaskinvirus for å hacke telefoner og andre elektroniske enheter.

CIA-responsen var apoplektisk, der den daværende direktøren Mike Pompeo karakteriserte Assange som en «demon» og erklærte at WikiLeaks var en «fiendtlig ikke-statlig etterretningstjeneste» som er uten noen rett til beskyttelse av konstitusjonens første endringstillegg [trykke- og pressefriheten]. I februar 2017, samme måned som WikiLeaks begynte å publisere «Vault 7», åpnet FBI etterforskningen som kulminerte med bekjentgjøringen av 18 anklagepunkter mot Assange, deriblant 17 i henhold til spionasjeloven.

Ekvadorianske myndigheter er også involvert i overvåkningen. I 2016 stengte regjeringen til Rafael Correa, som i 2012 innvilget Assange asyl, i flere uker av hans internett-tilgang, etter anmodning fra amerikanske myndigheter.

I 2017 kom president Lenin Moreno til makten. Han utdypet Correas dreining i retning av amerikansk imperialisme, og økte sin egen regjerings overvåkning av Assange. Det er utenkelig at Morales’ virksomhet var ukjent for ambassadefunksjonærer og Ecuadors etterretningsbyrå Senain, som også overvåket Assange sterkt.

Etter å ha kommet under intenst press fra USA avbrøt Moreno Assanges kommunikasjoner i mars 2018, og forberedte grunnlaget for hans utvisning fra ambassaden.

Det nøyaktige tidspunktet for tilbakekallingen av hans innvilgede asyl, den 11. april, ser ut til å ha vært rettet inn mot å forhindre eksponeringen av den ulovlige overvåkningen av Assange. Uker tidligere hadde WikiLeaks-advokater meldt en klage til FNs spesialrapportør for personvern, der de hevdet at Assanges rett til personvern var krenket i ambassaden. Rapportøren skulle besøke Assange mot slutten av april.

Mindre enn 24 timer før Assange ble utvist fra ambassaden holdt WikiLeaks en pressekonferanse som dokumenterte den gjennomgripende overvåkningen i bygningen. Bilder og videoer av Assange, tilsynelatende innsamlet av UC Global, hadde kommet i spanske kriminelles besittelse, som hadde forsøkt å utpresse penger fra WikiLeaks i bytte mot materialet.

Associated Press rapporterte i april at Moreno traff den endelige beslutningen om å kansellere Assanges asyl den 9. april, tilsynelatende etter å ha fått vite at pressekonferansen skulle arrangeres dagen etter.

Andre regjeringer kan også ha vært involvert. I et intervju denne uka bemerket Assanges far John Shipton poengtert at både Storbritannia og Australia er medlemmer av det USA-ledede spioneringsnettverket Five Eyes, som samarbeider om masseovervåkning og som innebærer deling av sensitiv etterretning mellom de deltakende landene.