Perspective

Seks måneder siden den brutale arresteringen av WikiLeaks-utgiver Julian Assange

På fredag var det seks måneder siden WikiLeaks-forlegger Julian Assange ble utvist fra Ecuadors London-ambassade og arrestert av det britiske politiet. Synet av en forfulgt journalist som ble brutalt håndtert av fem storvokste politibetjenter i hovedstaden av et angivelig demokratisk land sjokkerte millioner av mennesker rundt om i verden.

Den voldelige arresteringen var i seg selv kulmineringen av en uforlignelig politisk konspirasjon mot Assange, som involverte amerikanske, britiske, svenske og australske myndigheter. Washington og deres allierte forfulgte ham nådeløst for å ha eksponert deres krigsforbrytelser og diplomatiske intriger, og tvang i juni 2012 Assange til å søke asyl i den ekvadorianske ambassaden.

Assange var fanget i den lille ambassaden i syv år frarøvet sollys, mens den britiske regjeringen forhindret ham fra tilgang til tilstrekkelig medisinsk behandling. I de 18 månedene før de opphevet hans asyl forrådte Ecuadors myndigheter ham og forvandlet Assanges bittelille område til et de facto CIA-fengsel, der de spionerte på hans møter med sine advokater og til-og-med satte opp en live videofeed av den australske journalisten streamet direkte til hans amerikanske forfølgere.

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange under polititransport til en rettshøring [Foto: AP Photo/Matt Dunham]

Eventuelle illusjoner om at Assange skulle bli humant behandlet av de britiske myndighetene har blitt fordrevet. Han har vært holdt fengslet i Belmarsh Prison, et maksimalsikkerhetsanlegg designet for domfelte mordere og terrorister, under betingelser av en helt bokstavelig isolert forvaring. Assange har bare vært innvilget to besøk per måned, og har blitt forhindret tilgang til datamaskiner og de juridiske dokumenter nødvendige for at han skal kunne forberede sitt forsvar.

Assange har blitt utsatt for den ene perverteringen av juridiske rettigheter etter den andre.

I en administrativ rettshøring på fredag bestemte en britisk dommer at han skulle forbli bak murene på ubestemt tid på grunn av «fluktrisiko», til tross for at hans forvaringsdom for falske kausjonsovertredeler utløp den 22. september.

WikiLeaks-grunnleggeren blir med andre ord eksplisitt holdt som en politisk fange. Alle de pseudo-juridiske begrunnelsene for hans fortsatte forvaring er satt til side. Storbritannia holder ham fengslet etter anmodning fra den amerikanske regjeringen, som prøver å få ham utlevert for at de kan stille ham for en skueprosess og få dømt ham til en livstidsdom på opptil 175 år for «forbrytelsen» å ha publisert sannheten.

En AFP-reporter fortalte at Assange, som under fredagens administrative rettshøring var tilstede via videolink, «oppga sitt navn og sin alder i en haltende og litt hes stemme, der han satt med nedsenkede skuldre og langsomt bøyde seg frem og tilbake. Assange begynte å trekke i ermene på sin lilla genser, der han satt med beina i kors og hørte på dommeren som brukte noen minutter på å gå gjennom saken.»

Den tragiske scenen følger en advarsel fra Assanges far John Shipton i forrige uke om at han frykter hans sønn kan dø i fengsel. Dette bekrefter de funn Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, gjorde i mai om at Assange er offer for «psykisk tortur», som resultat av «tiltagende alvorlige former for grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling».

Samtidig som Assange blir utsatt for det som utgjør tortur i et britisk fengsel går krigsforbryterne han gjort så mye for å avsløre fri. USAs president Donald Trump erkjente i en tweet i forrige uke, og i sin fascistiske kampanjetale torsdag kveld, at USAs kriger i Midtøsten de to siste tiårene har vært basert på løgner og har krevd millioner av liv.

Likevel er de eneste menneskene som er fengslet i Storbritannia og USA over krigene i Irak og Afghanistan de som gjorde mer enn noen andre for å avsløre krigenes kriminelle karakter: Assange og den modige varsleren Chelsea Manning.

Manning har nå vært fengslet av den amerikanske regjeringen i mer enn syv måneder for å nekte å gi faskt vitnesbyrd mot Assange. Dokumentene hun lekket til WikiLeaks avslørte titusenvis av sivile dødsfall i Irak og Afghanistan som hadde vært dekket over av USA, eksistensen av hemmelige attentatenheter innen det amerikanske militæret og bruken av tortur i masseskala.

Forsøket på å straffeforfølge Assange for å ha avslørt disse historiske forbrytelsene for verdens befolkning demonstrerer at hans forfølgelse er rettet inn mot å kriminalisere opposisjon mot krig, mens amerikansk imperialisme forbereder for nye og enda mer katastrofale militærkonfrontasjoner, deriblant med Kina og Russland.

Samtidig som de søker å få riksrettstiltalt Trump som del av en bitter fraksjonskamp innen den amerikanske styringseliten støtter demokratene fullt ut hans regjerings bestrebelser på å få brakt Assange til taushet. Demokratene har vært spydspiss i forfølgelsen av Assange, som ble initiert av Obama-administrasjonen, og har demonstrert deres rolle som det fremste partiet for militæret og etterretningsbyråene.

Hovedstrømsmediene i USA, Storbritannia og internasjonalt har fungert som propagandistene i denne kampanjen, der de uopphørlig har baktalt Assange og søkt å forgifte opinionen mot ham. I den grad de har gitt uttrykk for noen uro over anklagene mot Assange basert på spionasjeloven er det bare av frykt for at lignende tiltak kunne iverksettes mot dem selv i fremtiden.

Washington Post talte for alle etablissementstenografene, fra New York Times til Guardian, da avisa i mai beklaget seg over at «den føderale regjeringen kunne ha fått sperret Mr. Assange inne for mange år, uten å ha utfordret det første endringstillegget [First Amendement som beskytter presse- og ytringsfriheten],» med en rettsprosess etter spionasjeloven.

I Storbritannia er alle de offisielle partiene, inkludert Jeremy Corbyns Labour Party, medskyldige i Assanges arrestering, som til-og-med truer hans liv. I Australia har påfølgende regjeringer, like mye Labor som konservative, avvist å forsvare Assange til tross for at han er australsk statsborger. Det australske etablissementet har i stedet tilsluttet seg den USA-ledede vendettaen mot ham.

Pseudo-venstre, fagforeningene og en hel del selvbenevnte «borgerrettighets»-organisasjoner har for deres del snudd ryggen til Assange, og kastet ham til ulvene der de sluttet fred med imperialistkrig og represjon.

Historikken demonstrerer at det ikke vil være noe forsvar for Assange eller for demokratiske rettigheter fra noen del av det offisielle politiske etablissementet og institusjonsmediene.

Den internasjonale arbeiderklassen er den sosiale kraften som kan få løslatt klassekrigsfanger som Assange og Manning, og få beseiret dreiningen til autoritært styre. Rundt om i verden trer arbeidere inn i store kamper, fra de 48 000 amerikanske bilarbeiderne som for tiden er i streik til de hundretusener som gjør opprør mot det samme korrupte ekvadorianske regimet som overleverte Assange til hans forfølgere.

Forsvaret av Assange er en sentral komponent i forsvaret av alle arbeiderklassens sosiale og politiske rettigheter. Kampanjen mot ham har fra første stund vært rettet inn mot å etablere en presedens for trakassering av enhver som motsetter seg regjeringsforbrytelser og illegaliteter og inntar et standpunkt mot de-rådende-makter. Dersom han utleveres til USA og blir tiltalt vil det åpne flomportene for enda større angrep på demokratiske rettigheter, fremfor alt rettet mot arbeiderklassen.

WSWS oppfordrer alle arbeidere, studenter, unge mennesker og forsvarere av borgerrettigheter til å bli med i vår internasjonale kampanje for en umiddelbar og ubetinget løslatelsen av Assange, Manning og alle klassekrigsfanger.

Loading