Under en presseorientering i FNs hovedkvarter i New York den 15. oktober gjentok Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, sin vurdering at WikiLeaks-forlegger Julian Assange har vært utsatt for en uforlignelig forfølgelseskampanje, som utgjør «tortur».
FN-funnet, som først ble bekjentgjort i mai, og oppdatert av Melzer under presseorienteringen, burde ha utløst banneroverskrifter i de store avisene i USA, Storbritannia og internasjonalt.
Melzers advarsler bærer vekten og autoriteten til en offisiell FN-representant, og en internasjonalt respektert juridisk ekspert. De angår Assange, verdens mest berømte forfulgte journalist, som har gjort mer enn noen annen utgiver for å avsløre de brutale realitetene av imperialistkrig, diplomatiske intriger og gjennomgripende CIA-overvåkning.
Som orienteringen forløp viste opptak kringkastet av det Russland-finansierte nyhetsforetaket RT den store totalen av fire personer som utgjorde Melzers publikum, der de satt omkranset av tomme stolrader. RT-artikkelen og en tilhørende video synes til-dags-dato å være den eneste rapporten om orienteringen, fra noen-som-helst medietjeneste i verden.
Dersom Melzer hadde fordømt forfølgelsen av journalister i Iran, Russland, Kina eller et annet land i amerikansk imperialismes sikter, ville han vært omringet av dusinvis av journalister fra New York Times, Washington Post, Guardian og andre talerør for etterretningstjenestene. De ville uten tvil ha publisert beretinger, advart i dystre toner om et angrep på mediene og insistert på nødvendigheten av å forsvare pressefriheten.
Fordi Assange blir målrettet av den amerikanske regjeringen og deres allierte, deriblant Storbritannia og Australia, for hans rolle i avsløringen av amerikanske krigsforbrytelser, dukket etablissementsmediene rett-og-slett ikke opp.
Presseboikotten er desto mer påfallende gitt at til-og-med foretakspublikasjoner har erkjent at dersom Assange blir utlevert fra Storbritannia til USA vil det etablere en presedens for at journalister fra hvor-som-helst i verden blir slepte for amerikanske domstoler for «forbrytelsen» å ha publisert ekte og nyhetsverdig informasjon som den amerikanske regjeringen søker å holde skjult.
New York Times og Washington Post har for øvrig bemerket at de 17 tiltalepunktene etter spionasjeloven som Trump-administrasjonen har reist mot Assange, utgjør en direkte trussel mot den amerikanske grunnlovens beskyttelse av pressefriheten, og kunne bli brukt mot andre publikasjoner i fremtiden – inkludert deres egen.
Tausheten om Melzers bemerkninger kan derfor bare forstås som en politisk beslutning som tar sikte på å undertrykke all offentlig diskusjon om forfølgelsen av Assange under opptakten til rettshøringene i februar kommende år, som skal beslutte om hans utlevering fra Storbritannia til USA.
Melzer forklarte at da han besøkte Assange i mai var han ledsaget av to medisinske eksperter. «Vi kom til den konklusjon at han hadde vært utsatt for psykisk tortur over en lengre periode,» uttalte FN-rapportøren. «Dette var en medisinsk vurdering.»
Der han snakket om sine anbefalinger adressert til den amerikanske, den britiske, den svenske og den australske regjeringen, sa Melzer: «Vi anmodet de involverte statene om å undersøke denne saken og til å lette presset pålagt ham, og helt spesielt om å respektere hans rettigheter til en rettferdig rettsprosess, som etter mitt syn har blitt systematisk krenket i alle disse jurisdiksjonene.»
Melzer fastslo: «Dessverre sa ingen av disse statene seg enig til å gjennomføre en etterforskning, selv om det er deres plikt etter torturkonvensjonen.»
I offisielle brev til disse regjeringene i mai og juni hadde Melzer nitidig dokumentert måten hver-av-dem hadde tråkket på Assanges demokratiske og juridiske rettigheter.
FN-representanten gjennomgikk måten svenske myndigheter grep til falske anklager om seksuelle misgjerninger for å sverte Assanges navn, og for å skape et påskudd for hans forlengede internering i Storbritannia.
I sitt brev til den svenske regjeringen skrev Melzer: «I nesten ni år har svenske myndigheter konsekvent opprettholdt, gjenopplivet og fyrt opp under narrativet om ‘voldtekt’-mistanker mot Mr. Assange, til-tross-for deres juridiske krav om anonymitet, til-tross-for den obligatoriske formodningen om uskyldighet, til-tross-for de objektivt sett urealistiske utsiktene til en domfelling, og til-tross-for motstridende bevis som tyder på at klagerne i virkeligheten aldri hadde til hensikt å rapportere noe seksuelt lovbrudd ...»
Rapportøren har fordømt den britiske staten for nådeløst å forfølge Assange på det uredelige påskudd av en mindre kausjonsovertredelse. Melzer har bemerket at siden det britiske politis ulovlige arrestering av Assange den 11. april har det britiske rettsvesenet nektet ham hans rett til en juridisk behørig prosess, der det forbereder seg på å gi WikiLeaks-grunnleggeren over til hans forfølgere i USA.
Nyligst har britiske dommere bestemt seg for at Assange skal forbli bak murene på ubestemt tid, til-tross-for at hans forvaringsstraff for kausjonslovovertredelsen utløp den 22. september. Han blir med andre ord eksplisitt holdt som politisk fange på Trumps administrasjons befaling.
Denne rettskjennelsen etterfulgte en advarsel fra Assanges far John Shipton om at han frykter hans sønn kan dø i fengsel. Til tross for forverringen av hans medisinske tilstand har Assange blitt holdt under betingelser av faktisk isolert innesperring i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, uten tilgang til datamaskiner og de juridiske dokumenter som er nødvendige for å forberede hans forsvar.
Melzer har også advart om at Assange ikke har noen utsikter til en rettferdig rettssak i USA, under betingelser der amerikanske topp-politikere har oppfordret til attentat mot ham, for å ha eksponert amerikanske krigsforbrytelser og globale diplomatkonspirasjoner. Melzer har fordømt den australske regjeringen for å ha unnlatt å forsvare Assange, til tross for at han er en australsk journalist og statsborger.
Alle de involverte myndighetene responderte på Melzers henvendelser med unnvikende brev, der de overfladisk avviste hans anklager og hevdet at deres forfølgelse av Assange var helt-og-holdent lovbaserte. Responsen understreker i hvilken grad den langvarige forfølgelsen av WikiLeaks-grunnleggeren har involvert tråkking på internasjonale normer og institusjoner.
Mediesensuren av Melzers presseorientering viser videre at foretakspublikasjonene er medvirkende partnere i angrepene på Assange. I årevis har de blåst opp hver en bakvasking av ham kokt sammen av den amerikanske regjeringen, dens allierte og etterretningstjenestene.
I sin rapport i mai bemerket Melzer at foretaksmediene bærer deres egen del av ansvaret for torturen påført Assange, der de entusiastisk har deltatt i det FNs spesialrapportør om tortur berettiget beskrev som «offentlig mobbing».