GM-arbeidere har vært i streik i mer enn én måned for å oppnå klare krav: en slutt på utnyttingen av midlertidige arbeidere [‘temps’], en slutt på flernivåsystemet, en omgjøring av fabrikknedleggelsene, sikre sine rettigheter og en reell jobbsikkerhet. Ingen av disse kravene er sikret i kontrakten som UAW prøver å få klubbet gjennom denne uka.

Hensikten med «utdanningssamlingene» er at UAW kan få løyet, truet og presset arbeiderne til å avslutte sin historiske streik ved å godta en tentativ avtale som gir GM alt selskapet vil ha.

Med denne tentative avtalen (TA) er mange arbeideres mistanke blitt bekreftet: UAW er et bestukket redskap for selskapsledelsen. UAWs strategi har vært å svekke arbeiderne ved å betale dem $ 250 i uka for mer enn én-måned med tunge oppofrelser, bare for å fremlegge en avtale som er den samme som den GM foreslo før streiken.

Dersom kontraktsforslaget blir vedtatt ville avtalen radikalt omdanne bilindustrien og hele arbeidsstyrken i generasjoner fremover. Det ville bety en fremtid der midlertidig, lavtlønnet arbeid blir den nye normen, der arbeidere ikke har noen jobbsikkerhet og ingen rettigheter.

Til tross for UAWs og GMs løgner fremlegger vi her TA-ens virkelige «høydepunkter»:

• Det er ingen kontraktuelle begrensninger for antallet vikarer som GM har lov til å bruke.
• Fordelingssenteret CCA Fontana vil bli nedlagt, i tillegg til de historiske fabrikkanleggene Lordstown Assembly Plant og girkasseanleggene Baltimore og Warren Transmission. Nedleggelsen av disse fabrikkanleggene er et åpningsskudd for en massiv omstrukturering av bilindustrien.
• TPT-arbeidere vil ikke være kvalifisert for konvertering til regulære ansatte, mens den såkalte «traséen» til regulær ansettelse for heltidsanvedte midlertidig ansatte er full av smutthull.
• Midlertidige arbeidere vil faktisk få et lønnskutt i løpet av kontraktens levetid, med ei ny flat lønn på $ 16,67 som blir den «nye normalen».
• Midlertidige arbeidere vil bli brukt til å erstatte permitterte seniorarbeidere.
• Lønnsøkningene er ikke nok til å holde tritt med dagens inflasjonsrate, og signeringsbonusen blir for det meste kansellert av tapt lønn under streiken.
• Nåværende ‘i-progresjon’ arbeidere vil fortsatt toppe ut først etter åtte år.
• Ingen beskyttelse for de meksikanske GM-arbeiderne som fikk sparken for å nekte å akseptere opptrapping av produksjonen under streiken.

Hvis det ble gjort en ærlig avstemming ville arbeiderne i overveldende grad stemme «nei!» til dette slave-charteret.

GM og UAW er inneforstått med dét, og vil derfor bruke desinformasjonsmøter og avstemminger for å lyve om kontrakten, splitte arbeiderne og sette dem opp mot hverandre og forsøke å tvinge gjennom kontrakten på alle mulige måter. Wall Street følger nøye med: Milliarder av dollar i fremtidige foretaksprofitter avhenger av denne operasjonens suksess.

Men bilarbeiderne er langt fra klare til å oppgi kampen. De mangler hverken mot eller besluttsomhet, men det de trenger er en strategi. De har makten til å få hevdet sine interesser, men de må danne seg en oversikt over situasjonen, og forme en handlingsplan.

For det første vet arbeiderne at UAW-funksjonærene som ledet desinformasjonsmøtene i 2015 nå sitter i føderale fengsler for å ha akseptert bestikkelser fra selskapene.

I september 2015, da Chrysler-arbeidere fordømte UAW for å ha akseptert det årets tentative avtale, sa Norwood Jewell, UAW-visepresident for Chrysler, til arbeidere under et møte i Toledo: «Det er ikke én av oss her oppe, og skam på den som antyder noe annet, som har noe annet enn våre medlemmers beste [i tankene].»

Hvert et ord UAW sa var løgn. Og med UAW som hadde ansvaret for stemmegivningen gikk kontraktene «på mirakuløst vis» gjennom med 51-prosent-margin ved Ford, etter utbredte påstander om stemmerigging. UAW påla kontrakten ved GM, til tross for at faggruppene stemte «nei», som i-henhold-til UAW-grunnloven betyr at kontrakten ble avvist.

Hvis arbeidere tillater at UAW beholder kontroll over situasjonen vil ikke årets møter og avstemmingsprosess være noe annerledes. De bestukkede funksjonærene vil fylle «informasjonsmøtene» med løgner.

For UAW og selskapet er det en risiko å ta å samle hundrevis eller tusenvis av arbeidere til informasjonsmøter. Det som kreves er at arbeiderne tar kontroll over situasjonen.

Det betyr at arbeidere på hvert fabrikkanlegg må:

• Avvise UAW-GMs «desinformasjon» fra bestukkede funksjonærer, og bruke møtene til å garantere arbeiderne deres ytringsfrihet til å dele sann informasjon om den tentative avtalen. UAW-funksjonærer som lyver for arbeidere, må stemmes ned fra podiet.
• Velge en komité av pålitelige grunnplanarbeidere for å overvåke all stemmegivning og forhindre valgsvindel, inkludert med live-streamet avstemming.
• Appellere til arbeidere ved Ford og Fiat Chrysler om å bli med i streiken, med den begrunnelse at enhver avtale oppnådd ved GM vil gjelde for hele industrien.
• Kreve gjenansettelse av alle meksikanske GM-arbeidere som fikk sparken for å ha kommet til hjelp for streikende arbeidere i USA.
• Fremme sine egne krav til streiken, inkludert en lønnsøkning på 40 prosent, gjeninnføringen av COLA [Cost of Living Adjustment; dvs. ‘indeksregulering’] for nåværende og pensjonerte arbeidere, avskaffelsen av flernivåsystemet for avlønning og rettigheter, en umiddelbar konvertering av alle temps til heltidsansatte arbeidere med full lønn og rettigheter, gjenåpning av alle nedstengte fabrikkanlegg og gjenansettelse av permitterte arbeidere.

Bilarbeiderne har mektige allierte på tvers av hele USA og på tvers av hele verden. Over 30 000 skolelærere og deres støttepersonale er i streik i Chicago, 3 500 Mack Truck-Volvo-arbeidere er i streik i Virginia og Maryland, og 2 000 gruvearbeidere streiker mot Grupo Mexico i Texas og Arizona. Over hele verden foregår det massive streiker og protester, i Spania, Frankrike, Ecuador, Chile, Libanon, Jordan, Irak og andre steder.

For å mobilisere denne støtten, må arbeiderne bryte fri fra kontrollen av billigarbeidskontraktene og de kriminelle i UAW. Etabler uavhengige komitéer for å føre kampen videre!