Perspective

Julian Assanges rettshøring i London: Storbritannia iscenesetter en lovløs skueprosess

Julian Assanges rettshøring i Londons Westminster Magistrates Court på mandag var en foraktelig skueprosess. Enhver presumpsjon om at dette på noen-som-helst måte var en juridisk prosedyre, med siktemål å håndheve lov og rett og respektere siktedes rettigheter, har blitt forlatt.

Assange, som trosset de mektigste regjeringene ved å avsløre for verdens befolkning krigsforbrytelser og korrupsjon, fremsto som avmagret og plaget av det en ledende FN-ekspert har beskrevet som tortur.

Craig Murray, en tidligere britisk diplomat og nåværende menneskerettighetsaktivist, skrev at han var «sjokkert over hvor mye kroppsvekt min venn har mistet, av den hastigheten hans hår har forvitret og av fremtoningen av tidlig og enormt akselerert aldring. Han har en påfallende halte jeg aldri har sett før. Siden arrestasjonen har han gått ned over 15 kg i vekt.»

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange [Foto: AP Photo/Matt Dunham]

Murray uttalte at Assanges «fysiske fremtoning ikke var så sjokkerende som hans mentale forverring. Da han ble bedt om å oppgi navn og fødselsdato slet han synlig i flere sekunder for å minnes begge deler.»

Som en dyster advarsel skrev Murray: «Alle i den rettsalen i går så at en av de største journalister og viktigste dissidentere i vår tid blir torturert-i-hjel av staten, foran våre øyne.»

Med all hevngjerrigheten til den britiske styringseliten forsøkte ikke dommer Vanessa Baraitser engang å skjule sin fiendtlighet overfor Assange, hans juridiske team og hans støttespillere.

Baraitser viftet vekk argumenter fra Assanges advokater, som burde ha resultert i en umiddelbar avvisning av saksprosessen for hans utlevering fra Storbritannia til USA, og i hans løslatelse fra fengsel. Disse inkluderte det faktum at eksisterende traktater eksplisitt forbyr utlevering fra Storbritannia til USA på politiske lovbrudd, og at US Central Intelligence Agency (CIA) bedreve ulovlig spionasje mot Assange mens han var beskyttet av politisk asyl i Ecuadors London-ambassade. Overvåkningen inkluderte lyd- og videoopptak av Assanges konfidensielle møter og tyveri av hans juridiske dokumenter.

Så langt fra å bli gransket av retten ledet faktisk sett CIA-håndlangere høringen, og coachet åpent de britiske påtalemyndighetene. Som gravejournalist John Pilger skrev «svermet retten av amerikanske embetsrepresentanter, og deres synlige instrukser ble etterfulgt».

Til slutt avviste Baraitser en forespørsel om tre måneders utsettelse for Assanges fulle utleveringshøring i februar. Der han slet for å formulere seg uttalte Assange: «Denne supermakten hadde 10 år på å forberede seg for denne saken ... Jeg har ikke tilgang til noe av det skriftlige arbeidet mitt ... De har en urettferdig fordel angående dokumenter… Det er ikke rettferdig det som skjer her.»

Baraitser erklærte foraktelig at Assange kunne snakke med sine advokater senere om han ikke forsto saksgangen. Hverken dommeren eller noen annen representant for det korrupte britiske rettsvesenet har forklart hvorfor han blir holdt i så-godt-som isolat i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison – til tross for at hans forvaringsstraff på en falsk kausjonsanklage utløp i september.

Den elendige skueprosessen ble ikke dekket seriøst av noen større foretakspublikasjon i verden. Alle av dem har forsøkt å dekke over hva det avslørte: at den ni-år-lange amerikanske vendettaen mot Assange har vært en illegal politisk forfølgelse helt fra starten av.

Guardian, New York Times og ei rekke andre foretaksnyhetsorganer har skritt-for-skritt fungert som den amerikanske regjeringen vedlegg i dens bestrebelse på å ødelegge WikiLeaks-grunnleggeren.

De promoterte ustanselig den falske svenske granskningen av påståtte seksuelle misgjerninger mot Assange, som var det uredelige grunnlaget for hans arrestasjon av det britiske politiet i 2010 og som tvang ham til å søke asyl i den ekvadorianske ambassaden i juni 2012.

De velbeslåtte journalistene hevdet at Assange «gjemte seg for loven». De dekket over det faktum at Assange aldri ble siktet for noen forbrytelse i Sverige, og at en av kvinnene som var involvert sa hun hadde blitt «styrt av politiet» til å rette en klage. Foretaksjournalistene hånet Assanges insistering på at de svenske anklagene var rettet inn mot å sverte hans navn og besørge en alternativ vei for hans utlevering til USA over WikiLeaks’ eksponeringer av amerikanske krigsforbrytelser.

Alle Assanges advarsler har blitt bekreftet. Alt av pseudo-juridisk ferniss for kampanjen mot ham, inkludert den svenske svindelen, har blitt avsørt som falskneri. Allerede før han er utlevert til USA, står Assange overfor en lovløs skueprosess i Storbritannia.

Men foretakspublikasjonene har ikke reversert deres posisjoner. Strømmen av bakvaskelser har fortsatt, der de bestreber seg på å holde befolkningen i mørket om de alvorlige implikasjonene av Assanges forfølgelse.

Utallige korrupte pseudo-venstre-organisasjoner, fra det britiske Socialist Workers Party [Sosialistisk Arbeiderparti] til det nå oppløste US International Socialist Organisation [Den amerikanske internasjonale sosialistorganisasjonen], ga sin tilslutning til de CIA-oppdiktede løgnene om at Assange måtte svare for de svenske anklagene. Fra magasinet Jacobin i USA, til partiet Socialist Alternative i Australia, har de forholdt seg tause mens forsøket på langsom henrettelse av Assange har pågått i år. Jeremy Corbyn, lederen for det britiske Labour Party, som tidvis hevder å være sosialist, har nektet å forsvare WikiLeaks’ grunnlegger.

Saken er en nedrig leksjon om den råtne karakteren av enhver offisiell institusjon: fra domstolene, til media, til det politiske etablissementet, inkludert dens pseudo-venstre-fløy. Alle sammen bykser de i retning autoritært styre, midt i kapitalismens dypeste krise siden 1930-tallet og en gjenoppblussing av klassekampen.

Assange vil bare bli satt fri av en politisk massebevegelse av arbeiderklassen, den samfunnskraften som står til forsvar for demokratiske rettigheter. Millioner av arbeidere rundt om i verden trer inn i eksplosive kamper, fra de 48 000 streikende amerikanske bilarbeiderne, til de hundretusener som protesterer i Chile og Ecuador.

World Socialist Web Site oppfordrer arbeidere til å ta opp kampen for den umiddelbare friheten for alle klassekrigsfanger, deriblant Assange og Chelsea Manning – den modige varsleren som Trump-administrasjonen har satt i fengsel for å nekte å avgi falskt vitnesbyrd mot Assange.

For rundt 90-år-siden mønstret den sosialistiske arbeiderbevegelsen en kampanje til forsvar for Nicola Sacco og Bartolomeo Vanzetti, som ble falskt anklaget av den amerikanske regjeringen på grunn av deres politiske aktivisme. Den kampen, som mobiliserte millioner av arbeidere internasjonalt, spilte en avgjørende rolle i verdenspolitikken og har gått ned i historien som en av de store kampene mot statsforfølgelse. Assange-saken er for denne generasjonen hva Sacco og Vanzetti var for 1920-tallet.

Forfølgelsen av WikiLeaks-grunnleggeren er innrettet mot å skape presedens for undertrykking av all opposisjon mot militarisme, autoritært styre og myndigheters ulovligheter. Hans forsvar må bli spydspissen for arbeiderklassens kontraoffensiv, for alle dens sosiale og demokratiske rettigheter og mot imperialistkrig.

Det er ingen tid å tape. Craig Murrays advarsel om at «med mindre Julian blir løslatt innen kort tid, vil han bli ødelagt,» er ei varselklokke som må besvares av alle forsvarere av demokratiske rettigheter med en aktiv kampanje for Assanges umiddelbare frihet. I arbeiderklassens forsteder, i fabrikker og på universiteter må alle arbeidere og ungdommer få vite om, og forstå Assanges situasjon og de må mobiliseres for hans frihet, blant annet gjennom møter, kampanjer og stevner.

Kontakt oss i dag for å delta i denne viktige kampen.

Loading