Protester og streiker ryster Bolivia etter at valgresultatene for sittende president Evo Morales økte betraktelig etter et 23-timers-avbrudd i kringkastingen av opptellingsresultatene. Morales har utplassert antiopprørspoliti og erklært en «unntakstilstand».

Etter kl. 19:50 sist søndag, valgdagen for presidentvalget i Bolivia, stanset valgtribunalet TSE [Tribunal Supremo Electoral] å rapportere sine foreløpige resultater. Med 83,85 prosent av valglokalene opptalte hadde Morales en ledelse på 7,87 prosent over motkandidaten Carlos Mesa, som var knapt under de nødvendige 10 prosentene for å unngå en andre valgrunde. Så ble rapporteringen gjenopptatt kl. 18:30 på mandag og viste da en ledelse på 9,36 prosent fra 94,7 prosent av opptalte valgstasjoner. På torsdag morgen proklamerte Morales seg som valgvinner og fordømte de fortsatte protestene som «et internt og eksternt kupp».

Det siste opptellingsresultatet, som omfattet 99,58 prosent av valglokalene viste en Morales-ledelse på 10,48 prosent, mens TSE sa at valg skulle gjentas ved fire valgstasjoner i provinsen Beni på grunn av uregelmessigheter. Valgdeltakelsen – som er obligatorisk og blir håndhevet – var på anslagsvis 90 prosent.

Demonstrasjonene har i vesentlig grad vært ledet av den høyreorienterte og USA-støttede opposisjonen, til støtte for kandidaten Carlos Mesa, som er tidligere visepresident og president som førte tilsyn med det dødelig militærtilslaget mot masseprotestene [o. anm.: gressrotbevegelsers «vann- og gass-kriger»] ledet av Morales mellom 2002 og 2005.

De nåværende protestene har imidlertid sett seksjoner av arbeidere og ungdommer delta over hele Bolivia. Massenes raseri mot Morales og hans parti MAS – Bevegelse for Sosialisme (Movimiento al Socialismo) – nedenfra, har brygget i flere år, etter-hvert-som sosiale betingelser og arbeidsforhold har blitt forverret. Leger streiket i fjor i 47 dager og har gjenopptatt aksjoner flere ganger inneværende år, mens San Cristobal-gruva, den største i landet, streiket i 20 dager forrige måned. Valgresultatene viser dessuten at Morales tapte over 400 000 stemmer relatert det-forrige-valget i 2014, til-tross-for hundretusener av nyberettigede velgere.

Trump-administrasjonen har utnyttet fuskmistankene, som vokste ytterligere etter at TSE-visepresidenten på tirsdag trakk seg, med uttalelser til-fordel-for Washingtons foretrukne kandidat Mesa. På onsdag erklærte USAs ambassadør til OAS – Organisasjonen for amerikanske stater [Organization of American States] – rett ut at La Paz hadde «stoppet opptellingen av resultatene slik at de kunne stjele valget».

Under dette presset fra Washington, og med referanser til «høye politiske og sosiale spenninger», oppfordret OAS’ valgutsendinger i Bolivia på onsdag til en-andre-valgrunde. Denne oppfordringen ble gjentatt fra Den europeiske union (EU). Til-tross-for disse nykoloniale bestrebelsene på å direkte styre valgresultatet før sluttopptellingen, har Morales fortsatt å appellere til OAS om å legitimere valget – det samme imperialistorganet som ga dekning for 2017-valgsvindelen i Honduras, og som har bistått den pågående amerikanske kuppoperasjonen i Venezuela.

Responsen fra MAS og Morales avslører ytterligere deres klassekarakter, og understreker at uansett valgutfallet ville enhver fremtidig kapitalistregjering i Bolivia handle på vegne av det lokale finans- og landoligarkiet, og deres imperialistbosser.

Det objektive grunnlaget for MAS’ popularitet har raskt blitt strøket ut av den globale kapitalismens krise, som førte til at partiet angrep demokratiske rettigheter og i økende grad dreide seg i retning av imperialismen.

I 2016 avviste Morales resultatet av folkeavstemningen der et flertall på 51,3 prosent stemte mot en reform av 2009-grunnloven hans egen regjering innførte, for å få åpnet for en tredje påfølgende presidentperiode. Året etter besluttet landets forfatningsdomstol at en president kan gjenvelges på ubestemt tid.

En boom i gass-, olje- og andre råvarepriser tillot Morales i 2006 å delvis nasjonalisere landets gassressurser, mens massive profitter fortsatte å strømme til utenlandske selskaper. Statens inntekter vokste ti-fold og førte til en begrenset ekspandering av sosialutleggene. Det var prisen kapitalismen betalte for å sikre borgerlig styre etter masseopprørene mot privatiseringen av tilgangen til vann og for en nasjonalisering av gassressursene i årene fra 2000 til 2005, og som ble kanalisert inn bak valget av Morales.

Den globale økonomiens stagnering og geopolitisk konkurranse presser imidlertid global finans til å kreve sosiale nedskjæringer og innstramminger for nedbetaling av Bolivias gjeld og for å gjenvinne den totale kontrollen og få gjenoppdelt sine strategiske ressurser, fra landets gassressurser til forekomstene av sølv og litium.

Fattigdommen fortsetter å være av de høyeste i Sør-Amerika og har skutt tilbake siden 2014, og omfatter nå 35 prosent av husholdningene. Underernæring rammer en femtedel av befolkningen. Usikre arbeidsbetingelser berører fra 80-til-85 prosent av arbeidstakere, som betyr at det kvalifiserer som uformelt – dvs. uten kontrakter eller juridisk beskyttelse – og i vesentlig grad bryter kravene om en lovfestet minstelønn og grunnleggende beskyttelser.

MAS-kampanjen i 2019 var basert på appeller til styringsklassen om at den ville videreføre sin undertrykking av klassekampen for tilrettelegging av partiets høyreorienterte agenda.

Ved et massevalgmøte i slutten av august skrøt Morales: «Ei gruppe private forretningsfolk har blitt med oss, og hva forteller de meg? ‘Jeg er ikke MAS-medlem og er heller ikke i ferd med å bli ett, men jeg tjener mer på dette partiet, enn fra mitt eget parti.’ Dét sier de helt oppriktig.»

Adriana Salvatierra, MAS’ Senatspresident, sa til Financial Times at MAS «har vist at vi kan styre landet», mens visepresident Álvaro García Linera samtidig forsikret overfor Economist: «Fraværet av Evo ville generere den slags sosial forvirring og krampetrekninger som er så karakteristiske for Bolivias historie.»

Slike advarsler om utbruddet av klassekampen i vestlige medier har fått en stadig mer hysterisk tone. Før valget advarte Economist: «Etter 13 år med Evos styre har velgerne blitt rastløse.» Og nå på onsdag førte New York Times overskriften: «‘Det kunne bli en krig’: Protester over valget skaker Bolivia.»

I denne sammenhengen er Morales’ «unntakstilstand» nok en maktfremvisning overfor styringsklassen, om at han ikke ville nøle med å knuse sosial opposisjon. Der han skjøv grunnloven til side for å stille på nytt, som bare refererer til en «unntakstilstand» som krever Kongressens godkjenning, uttalte han faretruende: «De væpnede styrker har plikt til å garantere det nasjonale territoriets enhet.»

Etter et møte med Morales, erklærte også fagforbundet COB – Bolivianske arbeideres senter [Centro de Obreros Bolivianos] – som essensielt sett utgjør ryggraden for MASs borgerlige regjering, på onsdag en «unntakstilstand» for å sikre den «sosiale og økonomiske stabiliteten i landet», i en åpen koordinering med politiet og etterretningstjenestene.

Faktisk, ifølge en diplomatmelding publisert av WikiLeaks, «hevdet Morales i sitt første møte med den amerikanske ambassadøren etter sin makttiltredelse i 2006, at han hadde demonstrert sin forpliktelse for forhandlinger fremfor konfrontasjon, og at volden fra Bolivias umiddelbare fortid hadde strømmet enten fra fraværet av dialog eller av mangelen på god tro under forhandlinger.» Han la til at «syndikatene [fagforeningene] han ledet hadde en historikk uten sidestykke når det gjaldt å holde sine løfter og oppfylle deres side av de forskjellige avtalene de hadde inngått.»