Masseprotest mot fengslingen av katalanske nasjonalister i Barcelona

To uker før det spanske generalvalget den 10. november marsjerte hundretusener i Barcelona på lørdag ettermiddag, i en fornyet protest mot skueprosessen og straffeutmålingen av fra 9-til-13 års fengsel for ni katalanske politikere og aktivister.

Politiet meldte at 350 000 deltok i massemønstringen som var kalt for av pro-løsrivingsorganisasjonene Òmnium Cultural og Den katalanske nasjonalforsamlingen, og som var støttet av de katalanske løsrivingspartiene: Sammen for Catalonia (JxCAT), Det katalanske republikanske venstre (ERC) og Kandidatur for folkelig enhet (CUP). Tellingsanslaget var sannsynligvis en vesentlig undervurdering fra politistyrkens side, på vegne av det spanske Sosialistpartiets (PSOE) ivaretakerregjering. Oppmøtet var mer tilsvarende marsjen for to år siden som politiet den gangen sa mobiliserte 750 000.

Demonstranter marsjerte under parolen «Frihet!», mot det nasjonale spanske og det regionale katalanske politiets undertrykking av tidligere protester, som har vært støttet av hele det politiske etablissementet, fra Borgere [Ciudadados] og Folkepartiet (PP) [Partido Popular] til pseudo-venstre-partiet Podemos [spansk for ‘Vi Kan’]. Siden domfellingen, med de drakoniske straffeutmålingene mot katalanske nasjonalister for å ha gått til fredelige politiske aksjoner og som truer grunnleggende demokratiske rettigheter, har titusener marsjert hver dag. Så langt har det blitt avholdt over 2 000 demonstrasjoner i løpet av de to ukene siden dommene ble felt.

Sammenstøt har etterlatt over 700 mennesker såret, 200 demonstranter er arresterte hvorav 31 er fengslet uten kausjonsanledning, og fire demonstranter har mistet øyne på grunn av politiets gummikuler.

Lørdagskvelden endte i voldelige sammenstøt med politiet. Etter demonstrasjonen kalte Løsrivelseskomiteene for forsvaret av republikken til en protest nær Barcelonas politihovedkvarter, som samlet mer enn 10 000. Der de marsjerte ble de møtt av hundrevis av polititropper i fullt opprørsutstyr. Spenningene blusset opp da det katalanske regionale politiet Mossos d’Esquadra, provoserende kjørte 5 antiopprørsbiler gjennom midten av mengden. Dette utløste sammenstøt som etterlot mer enn 46 skadde.

Den katalanske nasjonalisten Miquel Buch, nåværende innenriksminister i Catalonia med kommandoansvar for Mossos, forsvarte volden mot demonstrantene i en uttalelse til La Vanguardia. Buch fremstilte Mossos’ undertrykking av demonstranter sammen med det PSOE-ledede nasjonale politiet for katalansk patriotisme, og sa han «ikke ville tillate å bli fratatt kontrollen over Mossos [av Madrid]» ved at de påkalte Den nasjonale sikkerhetsloven. Han la til: «Offentlig ordensarbeid plager mange mennesker, men å ha selvstyre betyr å være villig til å ta politisk ansvar for politiet.»

Hundretusener har gått i protestmarsjer to ganger på litt mer enn ei uke. For bare ni dager siden marsjerte over en-halv-million mennesker gjennom Barcelonas gater, mens streiker i flere bransjer lammet Catalonia.

Det utvikler seg en bevegelse av ungdom og arbeidere mot politistaten som oppstår i Spania, og over hele Europa. Ifølge en rekke rapporter og analyser tiltrekker disse protestene seg flere-og-flere demonstranter som er fiendtlig innstilte mot løsrivelse, men som først-og-fremst er rasende på Madrids nedskjæringer-og-innstramminger og over angrepene på demokratiske rettigheter.

Akademikeren Manuel Castells skrev på lørdag i La Vanguardia: «Barcelona brenner. Men også Santiago i Chile. Og Hong Kong. Og Quito. Og inntil nylig Paris. […] Årsakene er forskjellige, men reaksjonene og overgangen fra den fredelige bevegelsen til konfrontasjonen med den etablerte orden er veldig like.» Castells sa at det «felles anliggendet» er at «staten har sluttet rekkene og svart med opprørspolitiet og hæren.»

Han skrev at skuerettssaken mot de katalanske nasjonalistene «har oppflammet raseriet hos et flertall av den katalanske befolkningen, inkludert de som ikke er for løsrivelse». Han avsluttet med å advare om «den politiske frustrasjonen til en-hel-generasjon som føler seg forrådt, ikke bare av den spanske staten men også av lederne for løsrivelse».

Til-og-med pro-PSOE dagsavisa El País, som har vært rabat fiendtlig innstilt til protestene i Catalonia og som har forsvart det ondskapsfulle tilslaget mot protestene som et «offentlig orden» anliggende, måtte innrømme at ungdommen som slåss mot politiet «ble mobilisert av domfellelsen, men deres bevegrunner er hinsides separatisme». Avisa intervjuet fem unge demonstranter, som alle fordømte det eskalerende angrepet på demokratiske rettigheter, politistatens undertrykking og deres usikre jobber og sosiale betingelser.

Da denne økende opposisjonen også vender seg mot de katalanske nasjonalistene jobber fagforeningene iherdig for å få isolert protestene. Forrige uke avslo de-to-største fagforbundene i Spania, den sosialdemokratiske Arbeidslivets generalunion (UGT) og det stalinistiske fagforbundet Arbeiderkommisjonene (CCOO), å delta i marsjen; den katalanske greina av UGT sa de ville invitere sine medlemmer til marsjen, men at organisasjonen ikke ville delta under egen banner.På søndag holdt den høyreorienterte antiløsrivingsorganisasjonen Katalansk sivilsamfunn (CCS) en provoserende protestmønstring mot katalansk nasjonalisme. Mønstringen samlet ifølge politiet bare 80 000 demonstranter.

PSOE-regjeringsministre som deltok i CCS-demonstrasjonen, som hadde alle de Madrid-baserte medienes fulle støtte, marsjerte side-om-side med lederne fra PP, Ciudadanos og det høyreekstreme partiet VOX. Da de marsjerte forbi politiets hovedkvarter på avenyen Via Laitena i Barcelona, hilste de marsjerende politiet og takket dem.

For to år siden var CCS i stand til å samle 450 000 demonstranter til sine protester, grunnet massefrustrasjonen blant arbeidere med de katalanske nasjonalistenes løsrivingsagitasjon. I år klarte imidlertid ikke deres marsj å mønstre tilsvarende støtte for politiets undertrykking og fengsling av politiske fanger. Dette er nok en tydelig indikasjon på at lag av befolkningen som er fiendtlig innstilte mot katalansk nasjonalisme og som er imot opprettelsen av en katalansk kapitalistisk pro-NATO ministat nå nekter å støtte PSOE.

Det sosialdemokratiske regjeringspartiet PSOEs beslutning om å marsjere sammen med det fascistiske partiet VOX er en advarsel. Det er nok en bekreftelse på at hele styringsklassen, i møte med en global oppblussing av klassekamp, dreier seg i en fascistisk retning. Som WSWS har advart for, grep mektige krefter i styringsklassen til det katalanske uavhengighetsreferendumet i 2017 – i-seg-selv en manøvre fra katalanske pro-innstramming-og-nedskjæring nasjonalistpartier for å få splittet arbeiderklassen i deres søken etter bedre betingelser for deres finansielle relasjoner med Madrid og EU – for å forflytte offisiell politikk langt til høyre.

PSOE gikk i spissen for

denne kampanjen, først ved å støtte PP-mindretallsregjeringen i 2017 i dens tilslag mot den katalanske folkeavstemmingen. Etter at PSOE var innsatt ved makten i fjor av en parlamentarisk manøver av Podemos, videreførte sosialdemokratene PPs politikk for nedskjæringer, innstramminger og militaristisme, mens PSOE nå hadde tilsyn med skueprosessen mot de katalanske nasjonalistene og fremmer spansk sjåvinisme. I år har PSOE eskalert undertrykkingen, der de har arrestert katalanske aktivister på uredelige anklager om terrorisme og har sendte tusenvis av polititropper til Catalonia for å undertrykke motstanden mot deres reaksjonære domfelling.

Såfremt PSOE ufortrødent kan videreføre undertrykkingen skyldes det først og fremst Podemos’ reaksjonære rolle. Partiets generalsekretær Pablo Iglesias har sverget lojalitet til PSOE og har oppfordret den spanske befolkningen til å godta dommen i den katalanske skueprosessen.

På søndag uttalte Podemos’ organisasjonssekretær Pablo Echenique kynisk at «Podemos er partiet som opprettholder koherens i denne kampanjen.» Han oppfordret fungerende PSOE-statsminister Pedro Sánchez til å velge mellom «den undertrykkende linja til [PP-leder Pablo] Casado og [Ciudadanos-leder Albert] Rivera» eller den linja som krever «dialog», som han hevdet fremmes av Podemos.

De som trekker de største veksler til sin fordel fra denne kampanjen har vært Vox, med partilederen Santiago Abascal som får vegg-til-vegg dekning i mediene. Ifølge søndagens valgmeningsmåling publisert av El Español, ville PSOE dersom valget ble avholdt i dag oppnå 117 seter, seks færre enn i april. PP ville vinne mest, og øke sine plasser fra 66 til 101. Vox ville oppnå det beste valgresultatet noensinne og endt på en tredjeplass med 38 representanter, 14 flere enn i april.

Loading