Den fjerde årsrapporten om «Amerikanske holdninger mot sosialisme, kommunisme og kollektivisme», bestilt av den antikommunistiske stiftelsen Victims of Communism Memorial Foundation og utført av YouGov, fant en kraftig vekst i interessen for sosialisme blant amerikansk ungdom det siste året.Studien har vært gjennomført årlig siden 2016 og baserer seg på intervjuer med over 2 000 personer.

Årets resultater bekrefter den betydelige radikaliseringen som finner sted blant ungdom, spesielt i aldergruppa kalt Millennial Generation [‘generasjonen fra tusenårskiftet’] (de som nå er i en alder fra 23 til 38 år) og Gen Z (i alderen fra 16 til 22 år). Sammenlignet med fjorårets rapport falt andelen av de med et fordelaktig syn på kapitalisme med henholdsvis 6 og 8 prosentpoeng, for Gen Z og Millennials.

Andre viktige funn inkluderte:

* 70 prosent av Millennials sier at de enten «ganske sannsynlig» eller «helt sannsynlig» vil stemme på en sosialistisk kandidat. Andelen Millennials som sier de helt sannsynlig vil stemme på en sosialistkandidat er doblet (fra 10 prosent i 2018 til 20 prosent i 2019).

* Totalt sett sier 83 prosent at de vet i-det-minste litt om sosialisme, og 39 prosent av amerikanerne sier at de «vet mye» – en økning på nesten 40 prosent fra 2018.

* Nesten halvparten av Millennials mener regjeringen burde besørge arbeid til alle som ønsker å jobbe, men som ikke finner arbeid.

* Førti prosent av stemmeberettigede amerikanere (45 prosent av Gen Z og Millennials) mener all høyere utdanning burde vært gratis.

* Rundt én-av-fem Millennials mener at samfunnet ville hatt nytte av at all privateiendom ble

avskaffet.

* Sytti prosent av amerikanerne sier skillet mellom rike og fattige er et alvorlig anliggende.

* Av de mer-enn-halvparten av amerikanerne (63 prosent) som mener at de med de høyeste inntektene «ikke betaler sin rettmessige andel», mener 54 prosent at økte skatter er en-del-av svaret, mens 47 prosent sier en fullstendig endring av det økonomiske systemet er nødvendig.

* 32 prosent av Millennials mener USA er et av de mest ulike samfunn i verden.

* Over en-fjerdedel av amerikanere på tvers av alle generasjoner sa Donald Trump er den største trusselen mot verdensfreden.

Kilden for denne radikaliseringen er ikke så vanskelig å finne. Det viktigste kjennetegnet ved livet for Millennials og Gen Z har vært skyhøy og økende sosial ulikhet. Mange blir tvunget til å jobbe to, tre, eller til-og-med fire jobber for å få endene til å møtes. Én-av-fem Millennials lever under fattigdomsgrensa.

Den voksende interessen for, og støtten til sosialisme faller sammen med en betydelig vekst av klassekampen og sosiale protester internasjonalt. I Libanon har massive protester brakt anslagsvis en-fjerdedel av landets seks millioner mennesker ut på gatene. I Chile fortsetter millioner av mennesker å oversvømme gatene og protesterer mot sosial ulikhet og statsvold, i de største demonstrasjonene i landets historie.I USA er streiken til 32 000 lærere og støttepersonell i Chicago i den andre uka, etter GM-arbeidernes største bilarbeiderstreik på 30 år.

Dette utbruddet av klassekampen på en verdensbasis skremmer styringsklassen. De er akutt bevisste på de sosiale spenningene og den økende interessen for sosialisme.

Trump-administrasjonens respons har vært en åpen vending mot fascistiske og autoritære styreformer. Hans hysteriske fordømmelser av sosialisme, nå et trekk ved nesten hvert politiske stevne, uttrykker de rikes voksende frykt for at krav om sosial reform skal utløse en massebevegelse for sosial likhet.

På den annen side er demokratene, som taler for en annen fraksjon av styringseliten, fast bestemte på å unngå alt som kunne mobilisere et folkelig raseri mot Trump. I deres riksrettsgranskning av presidenten holder de systematisk unna enhver henvisning til Trumps brutale tilslag mot immigranter og flyktninger, de endeløse krigene og den sosiale katastrofen som arbeidere og ungdommen konfronterer. I stedet har de fokusert sin riksrettkampanje på spørsmål om utenrikspolitikk.

Det er innen dette rammeverket Det demokratiske partiets elevering av figurer som Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez må forstås. For å gi et venstre-dekke for deres høyreorienterte politikk har disse selvutnevnte «sosialistene» blitt brakt frem for å dirigere den voksende sosiale misnøyen inn bak Det demokratiske partiet.

Under sitt seneste valgkampanjestevne, i Detroit på søndag, rettet Sanders nok-en-gang sine kommentarer på sosial ulikhet, der han listet opp mange av de sosiale sykdommene som arbeidere og ungdommen konfronterer. Det viktigste var imidlertid det som ikke ble sagt.

Sanders kom ikke med noen henvisning til den mer enn én-måned-lange streiken til General Motors-arbeiderne, som nettopp ble lagt ned av fagforeningen United Auto Workers på grunnlag av en kontrakt som tilrettelegger for en enorme utvidelsen av anvendelsen av midlertidig ansatte, som har blitt den «nye normalen» for ungdom. Sanders henviste heller ikke til den pågående Chicago-lærerstreiken.

Utelatelsene var ikke tilfeldige. Det demokratiske partiet fremmer gjennom figurer som Sanders og Ocasio-Cortez en «sosialisme» (selv om de nesten aldri anvender ordet) som ikke involverer klassekamp. Å få avsluttet «milliardærklassens» dominans skal visstnok kunne oppnås uten noen sosial bevegelse, eller uten noen utfordring av kapitalistklassens økonomiske dominans.

Og det skal visstnok kunne gjøres innen rammene av Det demokratiske partiet, som ikke er mindre ansvarlig enn republikanerne for de sosiale betingelsene som arbeidere og unge mennesker står overfor.

Det kritiske spørsmålet er å bygge et sosialistisk lederskap i arbeiderklassen og blant ungdommen, og å forklare hva ekte sosialisme er, og hvordan den må kjempes for. Kampen for sosialisme betyr kampen for å etablere arbeiderklassens demokratiske kontroll over de gigantiske bankene og foretakene. Det betyr en slutt på sosial ulikhet, gjennom en radikal omfordeling av rikdom og en ekspropriering av foretaks- og finansaristokratiets feiltilegnede formuer. Det betyr slutt på krig og en avskaffelse av militær-etterretningsapparatet.

Grunnlaget for en sosialistisk bevegelse er arbeiderklassen, i USA og internasjonalt. Omorganiseringen av det økonomiske liv på en verdensskala, på grunnlag av sosiale behov og ikke privatprofitt, krever den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen for å ta makten og etablere en arbeiderregjering.

Dette er perspektivet Socialist Equality Party og dens ungdomsorganisasjon IYSSE – International Youth and Students for Social Equality [Internasjonale ungdom og studenter for sosial likhet] – kjemper for. Vi oppfordrer alle som ønsker å ta opp kampen for sosialisme til å bli med i SEP og IYSSE.