IYSSE – International Youth and Students for Social Equality (Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet) – avsluttet nylig en vellykket forelesningsserie ved universiteter i Australia og på New Zealand, om 70-årsmarkeringen av Den kinesiske revolusjonen.

Transkripsjon av forelesningen til Peter Symonds, som er medlem av WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, er idag publisert av WSWS på norsk. Video av forelesningen, holdt på engelsk, er også publisert idag.

I sin vidtrekkende presentasjon understreket Symonds at 1949-revolusjonen ikke kunne forstås uten en granskning av stalinismens internasjonale svik, deriblant av Den kinesiske revolusjon i årene 1925 til 1927. Han forklarte at staten som ble opprettet i 1949, samtidig som den muliggjorde store sosiale og industrielle fremskritt, fra begynnelsen av var deformert det stalinistiske programmet «Sosialisme i ett land».

Foreleseren gjennomgikk det kinesiske kommunistparti-regimets (KKP) restaurering av kapitalisme, påbegynt på 1970-tallet, og han understreket at arbeidere og ungdom i Kina og internasjonalt bare kan fremme sine interesser i kampen mot krig og for sosial likhet, på grunnlag av trotskistbevegelsens sosialistiske og internasjonalistiske perspektiv.

David, som er barista, deltok på møtet ved Victoria University i Wellington (VUW) på New Zealand. Han sa at han nylig hadde lest om Lenin. «Kommunisme og marxisme har alltid fascinert meg. Det har en så dyp historie, så jeg var interessert i å høre om ideen at Kinas revolusjon var deformert fra starten av. Jeg har alltid hatt mine mistanker om at noe ikke var helt autentisk med den.»

Han var interessert i å lære om den stalinistiske «to-trinnsrevolusjonsteorien» og om KKPs forsøk på å danne en koalisjon med det borgerlige partiet Kuomintang. «Jeg har alltid likt Trotskij som opposisjonen mot Stalin; han synes å ha vært fornuftens stemme,» sa David.

Han har vært interessert i revolusjoner siden videregåendeskolen. «Jeg tror det som virkelig appellerte til meg var bildene av folk som tok betingelsene for sine liv over i egne hender, da jeg så at det kinesiske og det russiske folket sa: ‘Vel, vi skal gjøre noe med våre livsbetingelser.’»

Han bemerket fordømmelsene av sosialisme fra høyreorienterte politikere, og sa at «denne voksende frykten og aggresjonen» var en respons på «legitim og oppriktig misnøye. Jeg har reist rundt og jobbet på fruktplantasjer og i epleinnhøstingsfabrikker, så jeg har sett hvordan arbeiderne blir behandlet og det sinnet de føler. Folk som jobber 12 timer av døgnet, seks dager i uka for ei minstelønn.»

Markus, som er biologistudent, kom til møtet etter å ha fulgt WSWS de siste månedene og hadde meldt seg med i IYSSE-klubben på VUW. Han mente foredraget var «veldig tilgjengelig».

«Jeg var veldig interessert i å høre Peter erkjenne at demoniseringen av Kina og kondisjoneringen av befolkningene på New Zealand og i Australia, for å få etablert det sosiale miljøet som vil støtte den militære reisingen av våpen mot Kina. Det er klart at ingen vil se en krig,» sa han. «Det er forferdelig, og det oppmuntrer til mye rasisme.» Antikinesisk propaganda på New Zealand «går helt tilbake til gullrushet, som er så lenge som alle som ikke er Maori har vært på New Zealand».

Markus var enig i at Labour og fagforeningene spilte en vesentlig rolle i dette. Han var helt imot å beskylde «utlendinger» for eskalerende eiendom- og boligpriser, som demoniserer mennesker ansett å være «den andre». Han sa at den voksende antiutlendingpropagandaen var «fryktelig for dem». «Etter min begrensede erfaring, er det ikke utlendinger, men kapitalismens systemiske ulikheter som er ansvarlig for alle disse tingene,» mente Markus. «Skal det pekes med noen fingre er det på kapitalistsystemet.»

Pervez, en juss-student ved Western Sydney University (WSU), sa: «Det var et veldig bra foredrag, fordi problemene det reiste ikke bare var knyttet til Kina, men til det som foregår globalt. Det tok opp spørsmålet om hva et reelt sosialistisk perspektiv er, og hvordan vi, etter forrige århundres revolusjoner, fortsatt har en kapitalistverden i dag.

«Sosialismens virkelige fundamentale ideer ble ikke implementert nedenfra-og-opp i Kina. Jeg lærte at trotskisme er internasjonalisme, men at Mao var ikke enig i det perspektivet. Han fulgte Stalin. Begge to vurderte ting nasjonalt, og jobbet til fordel for sine egne nasjonale byråkratier.»

«Nå ser vi at Kina idag har blitt et stort marked for alle imperialistlandene. De drar dit for å skaffe seg billig arbeidskraft. Det viser at vi i dag fortsatt trenger å lære oss sosialismens reelle ideer. Dersom det skjer, ville det være fordelaktig for hele arbeiderklassen.»

«Nasjonalisme øker over hele verden. Du trenger bare lese hvilken som helst avis for å se at nasjonalistiske slagord fremmes i de fleste av verdens land. I stedet burde vi vurdere å få hjulpet mennesker som trenger hjelp. I nasjonalismens navn blir folk lovet grønnere beiter, mens ingen av de virkelige problemene blir løst.»

Patrick, en førsteårsstudent ved WSU, sa: «Til tross for mine politiske tilbøyeligheter har jeg aldri vært på et politisk møte før. Det viktigste jeg er opptatt av er demokrati, og jeg støtter sosialisme som den beste måten å sikre at demokrati videreføres som den primære styringsmetoden.»

«Jeg liker ideen om at alle skal være sosialt likeverdige og ha lik sikkerhet. Jeg liker ikke ideen om å avskaffe velferd, eller om steder hvor ett enkeltindivid har 1 000 ganger mer rikdom enn en gjennomsnittlig arbeider, fordi de tilfeldigvis eier et selskap eller fordi de arvet masse penger. Jeg foretrekker at alle mennesker har en lik mulighet.»

En student ved University of New South Wales sa: «Jeg hadde ingen anelse om Den kinesiske revolusjonen. Jeg var bare nysgjerrig. Jeg visste egentlig ikke at det var en, og jeg visste i hverfall ikke om koblingene mellom Den russiske revolusjonen og Den kinesiske revolusjonen.»

På spørsmål om hva hun mente om hvorfor det er viktig å studere revolusjonen, svarte studenten: «For å forstå verden av idag. Ting er formet av historie. Det er alltid en bakgrunn.»

Spurt om forskjellen mellom Trotskij og Stalin, svarte studenten: «De var helt forskjellige. De var to helt forskjellige mennesker, og ville oppnå helt forskjellige ting. Stalin var en nasjonalistisk type person og Trotskij var mer en internasjonal type person. Dét var grunnlaget for hans politiske handling.»

Sid, som er energianalytiker, deltok på UNSW-møtet. Han sa han er interessert i hvordan historien som ble presentert i forelesningen kunne «anvendes på det nåværende politiske scenarioet, hvordan vi kan projisere inn i fremtiden, for å forutse hva som kommer til å skje. Det ville sette oss i den beste posisjonen for å få bygget en bevegelse i dag.»

«Fra forelesingen fikk jeg vite at det kinesiske kommunistpartiet (KKP) var falskt, ved at de sa de representerte arbeiderklassen, men egentlig ikke gjorde det. De skapte et regime som representerte deres eget byråkratis interesser.»

Spurt om den nåværende situasjonen, uttalte Sid: «Det er bare to alternativer fremover, og det kommer til å avklares innen vår levetid. Enten kommer det til å bli rullet ut universell grunninntekt, eller det kommer til å bli en revolusjon. Hvorvidt denne revolusjonen kommer til å være konstruktiv eller ødeleggende, det vet jeg ikke. Den kunne kanskje bli forberedt av dette partiet, for å gi den retning, i forberedelse på det som vil skje, for å ha et stillas på plass.»

«Det kommer til å bli et vippepunkt, med 1-av-2 personer som ikke er ansatt, eller der 1-av-5 personer ikke har noen jobb å gå til. Du må spise, så det er når du har alle disse sosiale spenningene som bygger seg opp og det baller seg sammen, til noe annet. Kapitalisme er den sikre måten for oss alle å dø. Den oppfordrer til ikke-medfølelse. Sosialisme stimulerer derimot til å arbeide sammen.»

«Jeg synes det er flott at en bevegelse som denne eksisterer, og at den ser ut til å vokse. Det er bra at vi får flere til å diskutere dette problemet, og vekker opp folk til hva som skjer i bakgrunnen der de går rundt i sine hverdager. Hovedproblemet er kapitalismen, og hva vi gjør med det.»