Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, har meldt en skremmende advarsel: Dersom WikiLeaks-forleggeren Julian Assange ikke med det-aller-første blir løslatt fra fengselet og gitt den medisinske omsorgen han har behov for, kan han dø bak murene i Storbritannia.

I ledsagende kommentarer til Associated Free Press sa Melzer at hans uttalelser var basert på «relevant ny medisinsk informasjon». «Mr. Assanges helsetilstand har gått inn i en nedadgående spiral av progressiv seriøs angst, stress og hjelpeløshet, som er typisk for personer utsatt for vedvarende isolasjon og konstant vilkårlighet,» sa FN-representanten.

Melzer, som er en internasjonalt anerkjent juridisk ekspert på tortur og dens symptomer, forklarte: «Selv om den nøyaktige videreutviklingen er vanskelig å forutsi med full sikkerhet, kan dette symptommønsteret raskt utvikle seg til en livstruende situasjon som involverer hjerte-kar-nedbrytning eller nervesammenbrudd.»

Melzers uttalelser bekrefter at den britiske regjeringen, der den handler på vegne av president Donald Trumps amerikanske administrasjon, søker intet-mindre-enn Assanges psykiske og fysiske ødeleggelse.

Forsøket på å få Assange utlevert til USA og fengslet for livstid, er én spydspiss i denne lovløse kampanjen. Hans fristløse internering i så-godt-som isolat i Belmarsh fengsel – kalt Storbritannias Guantanamo Bay – og uten tilgang til adekvat medisinsk behandling, er en annen.

Målet for begge er å få brakt Assange og WikiLeaks til taushet, og få utøvd den værste hevn for deres eksponering av historiske krigsforbrytelser, globale diplomatiske konspirasjoner rundt verden, og masseovervåkningsoperasjoner.

Siden Assange den 11. april illegalt ble utvist fra Ecuadors London-ambassade og arrestert av det britiske politiet, har han vært utsatt for den ene juridiske perversjonen etter den andre.

Til tross for at han bare ble dømt for en falsk kausjonsovertredelse ble Assange øyeblikkelig fengslet i Belmarsh Prison under maksimale sikkerhetsbetingelser. Melzer besøkte ham i mai, ledsaget av to medisinske eksperter. De vurderte at Assange viste «alle symptomer typiske for langvarig eksponering for psykisk tortur».

På det tidspunktet hadde Assange allerede vært utsatt for en ni-år-lang USA-ledet vendetta, bistått av det Melzer betegnet som «offentlig mobbing» anført av foretaksmediene. Assange hadde vært i den ekvadorianske ambassaden i syv år, hvor han var fratatt tilgang til sollys og sykehusbehandling, som resultat av britiske myndigheters trusler om å arrestere ham skulle han forlate den lille bygningen.

I de siste 18 månedene av oppholdet ble ambassaden av de ekvadorianske myndighetene omdannet fra et politisk tilfluktssted til et reelt CIA-fengsel. Assange ble nådeløst utspionert av de amerikanske etterretningstjenestene, samtidig som han ble benektet retten til besøkende og til å kommunisere med omverdenen.

Etter at han besøkte Assange i mai sendte Melzer et offisielt brev til de britiske myndighetene, der han forlangte at de «treffer umiddelbare tiltak for å beskytte hans helse og verdighet».

På fredag erklærte Melzer rett-på-sak at hans advarsler hadde blitt blankt ignorert. Han uttalte: «Det vi har sett fra den britiske regjeringen er direkte forakt for Mr. Assanges rettigheter og integritet. Til tross for min medisinsk presserende appell og alvorlighetsgraden av de hevdede bruddene, har Storbritannia ikke iverksatt noen tiltak for etterforskning, forebygging og oppreisning, som det kreves i henhold til folkeretten.»

Melzer sa at Storbritannia ikke bare hadde brutt den internasjonale konvensjonen mot tortur. Landet har også nektet Assanges grunnleggende juridiske rettigheter, ved å forhindre ham tilgang til juridiske dokumenter, og andre måter å forberede sitt forsvar på.

Melzer skrev at Assang, til-tross-for det faktum at forvaringsstraffen for kausjonsanklagene utløp den 22. september, «fortsatt blir varetektsfengslet under undertrykkende betingelser av isolasjon og overvåkning, ikke berettiget av hans interneringsstatus», og at han blir utsatt for «åpenlys og vedvarende vilkårlighet» fra den britiske statens og dens rettsvesens side.

Hans uttalelse etterfulgte Assanges siste fremstilling for en britisk rett den 21. oktober, som bare kan beskrives som en skueprosess.

Presiderende dommer Vanessa Baraitser avviste blankt juridiske argumenter som burde ha resultert i en umiddelbar henleggelse av utleveringssaken, som bl. a. inkluderte forbudet mot utleveringer fra Storbritannia til USA for politiske lovbrudd, og CIAs ulovlige spionering på Assange. Hun opptrådte foraktelig overfor Assange og hans advokater, og likegyldig overfor den dramatiske forverringen av hans helsetilstand, som bl. a. så ham streve med å få oppgitt navn og fødselsdato.

Baraitser kunne bare forevise en slik blatant partiskhet fordi hun visste at hun utførte hele det britiske politiske etablissementets politikk. Alle de offisielle partiene opptrer som de trofaste tjenerne av militæret og etterretningsagenturene, i Storbritannia og USA, ved å undertrykke all motstand mot Assanges myrding i slow motion.

Den 11. april erklærte Jeremy Corbyn, leder for det britiske Labour Party, som tidvis hevder å være en sosialist: «Utleveringen av Julian Assange til USA, for å ha avslørt bevis på grusomheter i Irak og Afghanistan, bør motarbeides av den britiske regjeringen.»

Assanges navn har knapt kommet over Corbyns lepper siden. I stedet har han tiltrådt sitt eget partis høyrefløys politiske heksejakt rettet mot de få prominente partimedlemmene som har gitt uttrykk for motstand mot imperialistkrig og støtte for Assange.

Corbyn, som for øyeblikket fører kampanje for et generalvalg, har ikke funnet det passende å besvare advarslene fra en FN-representant om at verdens mest fremtredende journalist blir torturert til døde i hjertet av Storbritannia. Det må heller ikke glemmes at London, der Assange holdes som en politisk fange, kontrolleres av Labour-byrådsleder Sadiq Khan, som på samme måte har forholdt seg taus.

Den mest perfide rollen spilles av pseudo-venstre-organisasjonene – fra Demokratiske sosialister i Amerika (DSA), til Socialist Alliance (SA) i Australia og Socialist Workers Party (SWP) i Storbritannia. Skulle man vurdert verden bare basert på deres elendige publikasjoner ville man ikke engang vite at Assange eksisterer.

Etter å ha snudd ryggen til WikiLeaks-grunnleggeren, basert på deres støtte for CIA-forsøket på å sette ham opp på falske anklager om seksualmisgjerninger i Sverige, og deres åpne innordning med imperialistkrig, nevner disse organisasjonene rett-og-slett ikke lenger Assange.

Hva angår den australske regjeringen og den offisielle opposisjonen Labor Party, har de ikke meldt noen respons på Melzers advarsler om at en australsk statsborger og journalist konfronterer døden, som følge av hans ulovlige internering i Storbritannia. Alle de australske parlamentariske partiene har støttet kampanjen mot Assange, i tråd med deres støtte for amerikansk imperialisme.

Responsene er nok en demonstrasjon av at arbeiderklassen er den eneste samfunnskraften for å forsvare demokratiske rettigheter, og klassekrigsfanger som Assange og Chelsea Manning – den modige varsleren som er fengslet i USA for å nekte å gi menedsvitnesbyrd mot WikiLeaks-grunnleggeren.

Når millioner av arbeidere nå trer inn i sosiale og politiske kamper mot innstramminger, ulikhet og krig, er forfølgelsen av Assange ment å sende en advarsel: Dette er hva som skjer dere dersom dere tar et standpunkt mot de-rådende-makter, og motsetter dere regjeringsmyndighetenes krigsforbrytelser og ulovligheter.

Dette er en presedens som må nedkjempes. Arbeidere overalt må bli kjent med Assanges situasjon og den uløselige relasjonen mellom kampen for deres egne sosiale og demokratiske rettigheter og kampen for hans umiddelbare og betingelsesløse løslatelse og frihet.

Dette krever en internasjonal kampanje rettet inn på å mobilisere arbeiderklassens enorme makt, som er forevist de siste månedene i massekampene i Chile, Ecuador, Libanon og rundt om i verden.

World Socialist Web Site og Socialist Equality Partiene [Sosialistisk Likhetspartier] internasjonalt gjennomfører intensive kampanjer i arbeiderklasseområder, på universitetscampuser og i fabrikker, for å forsvare Assange og Manning. Dette inkluderer vesentlige offentlige møter i Australia og på New Zealand de kommende ukene. Kontakt oss idag for å delta i denne avgjørende kampen.