Julian Assange oppfordrer arbeidere til å organisere seg til hans forsvar

Av Oscar Grenfell
6 November 2019

I et brev til en supporter i Frankrike oppfordret den fengslede WikiLeaks-forleggeren Julian Assange arbeidere til å gå til aksjon på deres arbeidsplasser for å slåss for hans frihet, blant annet gjennom etableringen av «blokker» i fagforeningene deres.

Appellen er en vesentlig politisk uttalelse. Den etterfølger tidligere brev der han har understreket behovet for offentlige protester og kampanjer for mobilisering av opposisjonen som eksisterer i arbeiderklassen mot forsøket på å utlevere ham fra Storbritannia til USA, hvor han står overfor livsvarig fengsling for å ha publisert lekkasjer som avslørte amerikanske krigsforbrytelser og antidemokratiske diplomatkonspirasjoner.

Assanges brev, som var sendt som svar til en supporter i Frankrike, ble publisert av Twitter-kontoen Unity4JFrançais, da det ble mottatt den 3. november. Det er blant de første offentlig publiserte brevene fra Assange siden britiske myndigheter ved maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison påla hans korrespondanse en ulovlig blokade for noen måneder siden.

Hele appellens tekst lyder: «Kjære Anne-Marie – du spør hva du kan gjøre for å slåss for min frihet? Bruk dine strategiske ferdigheter, dine venner, ressurser og foreninger. Hvis du er sykepleier, da samle sykepleiere, dann ei blokk i sykepleierforbundet osv.! JPA [Julian Paul Assange].»

Brevet fra Assange til en fransk supporter [Foto: Unity4JFrançais (Twitter)]

Assanges bruk av begrepet «blokk» er påfallende. Historisk har begrepet vært anvendt for å beskrive en organisert fraksjon som slåss innen en fagforening for å få endret dens offisielle politikk, fremfor alt ved kampanjer blant grunnplanarbeidere. Dette omfatter vedtak av fremlegg og krav om politisk handling og arbeidslivsaksjoner, og andre initiativ som mobiliserer arbeiderklassens styrke. Dersom fagforeningsapparatet ikke responderer søker «blokker» deres fjerning og erstatning, eller de opprett nye, uavhengige organisasjoner.

Assanges appell kommer samtidig med at fagforeningene har nektet å iverksette noen-som-helst tiltak til hans forsvar.

Dette inkluderer fagforeningene i Storbritannia, hvor han blir holdt som politisk fange av Den konservative regjeringen; deres motparter i USA, der Trump-administrasjonen og Det demokratiske partiet prøver å få fengslet ham for livstid eller det som verre er, for å ha publisert sannheten; og de i Australia, landet som skylder Assange rettslig beskyttelse som resultat av hans statsborgerskap.

I Storbritannia har fagforeningene ikke organisert en eneste aksjon for å opponere mot Assanges fengsling, eller for å kreve at regjeringen sperrer for hans utlevering.

Deres holdning ble oppsummert under et møte i Det britiske journalistforbundet NUJ [National Union of Journalists] i mai. Der de poserte som forsvarere av pressefrihet var fagforbundsfunksjonærene åpent fiendtlige overfor en delegasjon av Assange-supportere. NUJ-generalsekretær Michelle Stanistreet erklærte obskønt: «Det å fokusere på Assange ville være krenkende for minnet om de som har blitt drept over hele verden.»

Fagforeningene fører for tiden kampanje for Labour i det nåværende generalvalget, der partilederen Jeremy Corbyn har opprettholdt en medskyldig taushet om Assanges rettsforfølgelse. Corbyn har bøyd seg for en utrenskning påkrevd av hans eget partis høyrefløy, mot de få prominente partimedlemmene som har uttalt seg mot imperialistkrig og til forsvar for WikiLeaks-grunnleggeren.

I USA fører fagforeningene kampanjer for demokratene, partiet med ledende partistørrelser som har stått i spissen for den uforlignelige jakten på Assange.

De australske fagforeningene, som hevder å representere millioner av arbeidere, har for deres del ikke funnet det høvelig å melde en eneste uttalelse til Assenges forsvar siden han ble arrestert den 11. april. Fagforbundet MEAA [Media, Entertainment and Arts Alliance; Alliansen av medier, underholdning og kunst], som også dekker journalister, har brutt en årelang taushet om Assanges situasjon med en håndfull symbolske uttalelser og arrangement, samtidig som forbundet har avvist å kalle for noen aksjon til hans forsvar.

De australske fagforeningene er fullstendig integrerte med Labor Party, som i 2010 innledet påfølgende regjeringers kollaborering med den USA-ledede vendettaen mot Assange, og er åpne supportere av militæralliansen mellom USA og Australia.

Fagforeningenes perfide rolle internasjonalt angående Assange og kampen for å forsvare ytringsfriheten er ikke et avvik. Det stammer fra deres funksjon som en politisk politistyrke i arbeidslivet, på vegne av big business og regjeringer, mot arbeiderne de bedragersk hevder å representere.

Som respons på globaliseringen av produksjon har fagforeningene ført sitt nasjonalistiske og pro-kapitalistiske program til dets logiske konklusjon. De har avstått fra reformistisk politikk og fremstått som de mest hensynsløse forkjemperne for å sikre sine «egne» foretaks «internasjonale konkurranseevne». Over de-fire-siste tiårene har fagforeningene rundt om i verden kollaborert med påleggingen av et uopphørlig angrep på arbeideres arbeidsplasser, lønninger og betingelser, og med undertrykkingen av grunnleggende demokratiske rettigheter.

Denne pro-business agendaen møter nå massemotstand.

Assanges appell til grunnplanarbeidere sammenfaller med den internasjonale arbeiderklassens gjenkomst på den politiske arena. Eksplosive streiker og politiske demonstrasjoner – organisert utenfor, og i opposisjon til de gamle arbeider- og fagforeningsorganisasjonene – har brutt ut verden rundt. I USA og Storbritannia bryter det ut streiker på et nivå ikke sett på tiår.

Utbruddet av klassekamp blir drevet frem av en enorm fiendtlighet mot uforlignelig sosial ulikhet og myndigheters anvendelse av autoritære metoder over hele verden for å håndheve en agenda med innstramminger og imperialistkrig.

Julian Assange

Det er en dyptgående relasjon mellom forfølgelsen av Assange og regjeringers forsøk på å undertrykke arbeiderklassens fremvoksende globale bevegelse. Den USA-ledede jakten på Assange har alltid vært rettet inn på å skremme alle som eksponerer myndigheters og foretaks forbrytelser, og på å etablere en presedens for hensynsløs undertrykking av uavhengige medier som rapporterer sannheten.

Av denne grunn er kampen for Assanges frihet uløselig knyttet til kampen for alle arbeiderklassens sosiale og demokratiske rettigheter, og mot det intensiverende pådrivet for krig.

WSWS oppfordrer arbeidere til å handle på Assanges appell. På fabrikker og arbeidsplasser må det etableres «blokker» eller uavhengige grunnplankomitéer, som fremmer resolusjoner og koordinerer aksjoner med krav om øyeblikkelig og betingelsesløs løslatelse av Assange, Chelsea Manning og alle andre falskt fengslede journalister og varslere. I USA, Storbritannia og Australia kreves det streiker og politiske demonstrasjoner for å tvinge disse landenes regjeringer til å avslutte deres flagrante vendetta mot Assange og til en henlegging av alle anklager mot ham.

WSWS og Socialist Equality Partier vil bringe Assanges budskap til arbeidsplasser internasjonalt. Vi oppfordrer alle andre forsvarere av Assange og demokratiske rettigheter til å gjøre det samme.

Forfatteren anbefaler også:

Public meetings in Australia and New Zealand
Stop the US extradition of WikiLeaks publisher Julian Assange! Free Assange and Manning!