Podemos er villig til å støtte spansk sosialdemokratisk regjering

Av Alex Lantier
14 November 2019

Partiet Podemos undertegnet på tirsdag en «preliminær pakt» med Det spanske sosialistpartiet (PSOE), og lovet med det sin støtte til enhver regjering PSOE til slutt måtte få dannet etter søndagens valg.

Pakten er nok et vesentlig skritt for Europas småborgerlige «post-marxistiske» partiers bekjennelse som reaksjonære, antiarbeiderklasse grupper. Podemos’ greske allierte Syriza tiltrådte regjeringsembetet i 2015 og trampet umiddelbart på sine valgløfter om å sette en stopper for innstramminger, og påla titalls milliarder euro i sosiale nedskjæringer. På tilsvarende måte prøver Podemos og PSOE å presentere sin enighet for offentligheten som en plan for en «progressiv» og «demokratisk» regjering. Faktisk melder Podemos sin støtte for PSOEs politikk for sosiale innstramminger og voldelig politiundertrykking i Catalonia.

I deres pakt, signert av Podemos’ generalsekretær Pablo Iglesias og fungerende spansk statsminister Pedro Sanchez fra PSOE, lover de to partiene: «Spanias regjering vil prioritere å garantere sosial fred i Catalonia og normaliseringen av det politiske liv. Med dette formålet vil den organisere dialog i Catalonia, søke etter formuleringer som vil generere felles forståelse og forsoning, alltid innen rammene av Konstitusjonen.»

Podemos’ partileder Pablo Iglesias taler mens Spanias vaktmesterminister Pedro Sanchez ser på, etter at de hadde signert en avtale i parlamentet i Madrid, Spania, tirsdag den 12. november 2019. [Foto: AP Photo/Paul White]

Pakten forplikter også Podemos til innstrammingene, som PSOE i et brev til EU før valget lovet å pålegge, der budsjettforslaget hadde løfter om milliarder av euro i nye sosiale nedskjæringer. Pakten understreker prinsippene om «budsjettmessig rettferdighet og balanserte budsjetter».

Under paktens betingelser skal Iglesias være visepresident for ministerrådet under en PSOE-statsminister, for enhver regjering PSOE nå måtte få samlet.

Etter å ha undertegnet pakten understreket Iglesias at Podemos ikke overhode ville mønstre noen opposisjon mot PSOE. «Sanchez vet at han vil kunne stole på vår totale lojalitet,» uttalte Iglesias. «Det er på tide å legge tilside all kritikk ... og jobbe side-om-side med den historiske og spennende oppgaven vi har foran oss.» Han hevdet at en regjering ledet av PSOE og Podemos ville være «den beste vaksinen mot det ytre høyre».

Iglesias’ påstand om at en PSOE-Podemos-regjering vil stanse fremveksten av det fascistiske, pro-frankisme partiet Vox er et politisk bedrageri. Med denne alliansen støtter Podemos ikke bare EUs innstramminger rettet mot arbeiderklassen, men partiet støtter også politi-stat-undertrykkingen av protestene i Catalonia, som er ved kjernen av Vox’ propaganda. Dette tillater at Vox kan fortsette å vokse ved å posere som det spanske folkets forsvarer mot PSOE-Podemos’ innstramminger, samtidig som det legitimerer Vox’ oppfordringer til en politi-stat-politikk.

Podemos og PSOE slåss ikke mot pådrivet i retning av autoritært styre, men organiserer det. PSOEs politikk i Catalonia, som er godkjent og støttet av Podemos, er av en fascistisk karakter. PSOE støttet først [Folkepartiet; (PP)] Partido Popular-regjeringens blodige tilslag mot det fredelig avholdte selvstendighetsreferendumet i Catalonia i oktober 2017, da PP samtidig støttet antikatalanske protester hvor de marsjerende sang den fascistiske frankisthymnen Cara al Sol [‘Ansiktet mot sola’]. Etter at PSOE tok makten i fjor inviterte de partiet Vox til å bistå påtalemyndighetene med rettsforfølgingen av katalanske politiske fanger.

PSOE slapp så i forrige måned løs sitt egen brutale polititilslag i Catalonia, mot masseprotestene utløst av de ti-år-lange fengselsstraffene som ble tildelt i rettssakene. Sammenstøtene har skadet 700 demonstranter, deriblant fire som har mistet øyne av gummikuler skutt av politiet. Hundrevis er arrestert.

Podemos har ingen illusjoner angående PSOEs karakter, eller om deres katalanske politikk. De bivånte og så med egne øyne den voldelige undertrykkingen tildelt demonstranter i Barcelona av det spanske og det regionale katalanske politiet, under PSOEs ordre – med Iglesias som var tilstede i byen under sammenstøtene, hvor han erklærte at han var tilfreds med at «institusjonelle relasjoner mellom politistyrkene fungerer». Podemos er inneforstått med at PSOE fører en politikk for voldelig undertrykking i Catalonia som styrker det fascistiske partiet Vox, og støtter PSOE på dette grunnlaget.

Forsøkene fra visse Podemos-medlemmer på fortsatt å posere som «venstre»-kritikere av PSOE er absurde og falske. Miguel Urban fra den pabloistiske Podemos-fraksjonen Anticapitalistas applauderte pakten med PSOE, men la til: «Lettelse må ikke få oss til å senke vår vaktsomhet. Risikoene vi vil møte hver dag er: invitering av de som kom for å endre alt, hvitvasking av de som alltid søkte å ville forhindre det, og å gi dem (PSOE) monopol på utfordringen av høyresiden.»

PSOE har vært det spanske borgerskapets viktigste regjeringsparti siden 1978-Overgangen [La Transición] fra det fascistiske frankist-regimet til parlamentarisk styre, som påla EU-innstramminger og førte krig, fra Afghanistan til Libya. Urbans argument om at styringsklassen kunne komme til å invitere Podemos, mens partiet tjener i en kapitalistregjering med PSOE, er latterlig. Når PSOE velger Podemos som koalisjonspartner er det fordi Podemos har vist at partiet er et pålitelig, pro-innstramminger og pro-krig redskap for spansk imperialisme.

PSOE og Podemos promoterer deres pakt på et fullstendig uredelig grunnlag. Ikke bare ville en regjering dannet på dette grunnlag hverken være progressiv eller demokratisk, men pakten tillater faktisk ikke de to partiene å danne en regjering. PSOE fikk denne gangen 120 plasser og Podemos 35; og deres felles 155 plasser er 21 færre enn de 176 som trengs for et flertall i Spanias Kongress med 350-seter. PSOE søker nå flere allierte for å legge til sin regjerings «preliminære pakt» med Podemos, deriblant katalanske eller baskiske nasjonalistpartier og det høyreorienterte partiet Borgere [Ciudadanos].

I realiteten er denne pakten en manøver fra Podemos for å knytte arbeidere og ungdommer til PSOE, og med dét undertrykke politisk motstand mot borgerskapets pådriv i retning politi-stat-styre. Podemos tar sikte på å demoralisere arbeidere, tillate Vox å posere som det eneste partiet som opponerer mot PSOE, og med dét sikre at ingenting i den offisielle politikken ad vanvare skulle oppfordre arbeidere til å iverksette en kamp mot PSOE.

Dette ligger også til grunn for den ekstraordinære hurtigheten PSOE og Podemos la for dagen med pakten. Spania måtte tilbake til valgurnene på søndag fordi samtaler mellom PSOE og Podemos om å danne en regjering etter valget i april trakk ut i seks måneder, og til slutt kollapset. Denne gangen tok det imidlertid bare litt over et døgn å oppnå en enighet om å danne regjering – en pakt som åpenbart var forberedt god tid i forveien.

«Seks måneder og et bortkastet valg, og nå fikser de opp alt på under 48 timer,» klagde studenter til pro-PSOE dagsavisa El País ved Madrids Complutense Universitet – der mange Podemos-ledere, også Iglesias, foreleste som professorer i statsvitenskap.

El País skrev på lederplass: «Hvis det var mulig å signere pakten på bare noen timer, hvorfor brukte de da seks bortkastede måneder, og kalte til et nytt valg? De to lederne (Sanchez og Iglesias) er forpliktet til å gi mer sammenhengende forklaringer enn hva de har tilbudt så langt.»

Faktisk har ikke Sanchez og Iglesias gitt noen forklaringer, siden en redegjørelse for hvorfor Podemos-PSOE-samtalene mislyktes i september, avslører Podemos’ helt kyniske kalkyler.

Professor Jaime Pastor fra Anticapitalistas skrev én artikkel som forklarte hvorfor Podemos måtte trekke seg fra samtalene med PSOE. Han understreket farene reist for Podemos dersom partiet gikk inn i en PSOE-regjering før oktober-straffutmålingen for de katalanske politiske fangene til lange fengselstraffer. Han skrev: «Det var vanskelig å tenke seg at Podemos kunne ha utviklet venstreorientert politikk innenfra regjeringen, og på den annen side ville partiet ved sin taushet ha måttet innrømme medskyldighet for høyreorientert politikk på økonomiske og sosiale saker og for en repressiv politikk i Catalonia.»

Nå har imidlertid PSOE allerede fengslet de katalanske politiske fangene i samspill med Vox, og har slått ned på protestene mot det, og Podemos mener at kysten tilsynelatende er klar. Partiet inngår i regjering med PSOE i håp om ikke å bli ansett som medskyldig for det verste av PSOEs høyreorienterte sosiale og økonomiske politikk og deres politi-stat-undertrykking i Catalonia.

Disse kyniske andrerangmanøvrene fra de stalinistiske og pabloistiske elementene som utgjør Podemos vil i siste instans ikke overbevise noen. Pakten oppnådd mellom Sanchez og Iglesias er en endelig bekreftelse på at de velbeslåtte professorene, journalistene og arméoffiserene som utgjør Podemos er arbeiderklassens besluttsomme politiske fiender.