Minst 26 palestinere var drept innen slutten av onsdagen, med ytterligere 71 såret og deriblant 30 barn, da israelske flyangrep mot den overfylte og fattige kystenklaven Gaza fortsatte for andre dag.

Volden begynte tidlig tirsdag morgen med et målrettede attentatet mot Bhaa Abu al-Ata, en kommandant for den palestinske gruppa Islamsk Jihad, der hans hjem i Gaza ble truffet av et missil som også drepte hans kone og såret to av hans barn.

En flyangrep nummer to, som israelske myndigheter nektet å ta ansvar for, traff hjemmet til en Islamsk Jihad-leder i et område av Damaskus i Syria, som omfatter en rekke utenlandske ambassader og tidligere var ansett å være utenfor grensene for slike angrep. Mens missilet bommet på sitt tiltenkte mål, drepte det hans sønn og flere andre.

Den hensynsløse israelske aggresjonen fremprovoserte avfyringen av hundrevis av raketter fra Gaza, der praktisk talt alle enten ble avskjært eller forårsaket liten matereiell skade, og ingen personskader.

Det målrettede attentatet fremprovoserte et folkelig raseri i Gaza, der tusener samlet seg for Abu al-Atas begravelse, et utbrudd som i vesentlig grad overskygget nivået av støtte for gruppa Islamsk Jihad. Støtte for skytingen av raketter inn i Israel har også vokst med hvert israelske flyangrep og med hver artilleribeskytning. Ifølge medier i Gaza gjennomførte Israel minst 50 luftangrep og 20 artilleriangrep i løpet av tirsdag og onsdag.

Blant de som ble drept i det IDF-styrkene – Israel Defense Forces – beskriver som «kirurgiske» angrep, var den 54-år-gamle bonden Raffat Mohammad Ayyad og hans syv-år-gamle sønn Amir, som kom tilbake fra åkrene på motorsykkel da de stoppet for å hilse på den eldre sønnen Islam, 24, foran deres hjem. Alle tre ble revet i stykker av et israelsk missil.

Kropper av drepte palestinere, så vel som sårede, har blitt hastig transportert i ambulanser og drosjer til sykehusene Quds og Shifa, der folkemengder samlet seg i gråt og skrik, rapporterte Middle East Eye.

Blant de sårede var ei åtte-år-gammel jente i kritisk tilstand, som hadde mistet bevisstheten. Legene sa de behandlet pasienter som hadde fått alvorlige brannskader over store deler av kroppen, så vel som andre alvorlige skader og kompliserte skjelettbrudd.

Sammenstøtet er det mest alvorlige siden sist mai, da israelske luftangrep krevde livene til 27 palestinere, inkludert to gravide og tre spedbarn. Ytterligere 154 ble såret. Fire israelske sivile mistet også sine liv som følge av raketter avfyrt fra Gaza, de første dødsofrene siden den israelske krigen mot Gaza i 2014, som drepte rundt 2 300 palestinere og såret mer enn 10 000, mens den etterlot mye av det okkuperte territoriets infrastruktur i ruiner. Israel led 67 soldaters dødsfall, i tillegg til fem sivile i konflikten.

De kontinuerlige voldsutbruddene er det uunngåelige biprodukt av den nesten 13-år-lange israelske beleiringen av Gaza – en massiv handling av kollektiv avstraffelse, forbudt i henhold til folkeretten – som har gjort enklaven til et friluftsfengsel for dens to millioner innbyggere. De fleste er fratatt de mest grunnleggende av hverdagens nødvendigheter, inkludert rent vann, sanitet og strøm, mens mer enn halvparten av befolkningen er arbeidsledig og majoriteten lever i fattigdom. Forholdene har bare blitt forverret etter at Washington kuttet alt av amerikansk bistand til palestinerne gjennom finansieringen av FNs etat for nødhjelp og rehabilitering (UNRRA).

Hvorvidt den nåværende konflikten eskalerer til nok en fullskala krig eller om den avtar gjenstår å se. Det er rapporter om at det gjøres tiltak for mekling mellom Hamas, den islamistiske bevegelsen som styrer Gaza, den egyptiske militæretterretningen og Israel, for å besørge en slags våpenhvile.

Samtidig er Hamas-ledelsen redd for å bli ansett av Gaza-befolkningen som ei nikkedukke for Israel, av frykt for at det vil føre til opposisjon blant en befolkning som har protestert mot interne innstramminger, samtidig som den viser sin villighet til å konfrontere de dødelige konsekvensene av å motsette seg israelsk undertrykking.

Forrige fredag, under nok en ukentlig protest i den såkalte Store marsjen tilbake, ble ytterligere 31 palestinere såret av skarp ammunisjon og gummikuler avfyrt av israelske soldater langs gjerdet som skiller Gaza fra Israel. Siden protestene – som har forlangt palestinernes rett til å vende tilbake til hjemmene de ble drevet vekk fra i 1948-49 og i 1967, og opphevelse av den ulovlige israelske beleiringen av Gaza – begynte i mars i fjor, er mer enn 310 palestinere drept og ytterligere 18 500 såret av israelske væpnede styrker. Mange av de sårede har blitt permanent uføre.

Det siste angrepet på Gaza har blitt en betydelig faktor i den langvarige politiske krisen innen Israel selv, der to valg i løpet av fem måneder ikke har klart å fremskaffe en levedyktig regjering.

På en pressekonferanse på tirsdag, der han kunngjorde det målrettede attentatet mot Abu al-Ata, hevdet statsminister Benjamin Netanyahu at Islamsk Jihad-sjefen var en «tikkende tidsbombe», som forberedte angrep på Israel.

Mange i Israel stilte imidlertid spørsmål ved det politiske tidspunktet for drapet, selv om Netanyahu, støttet av hans forsvars- og etterretningssjefer, hevdet det var bestemt av «operative» hensyn.

Et tidligere rakettangrep tilskrevet Abu al-Ata hadde drevet Netanyahu fra scenen under et valgkampanjestevne i den sørlige havnebyen Ashdod dagen før den andre valgrunden i september. Den gangen hadde han respondert på den ydmykende hendelsen med å foreslå en militær respons og til-og-med en utsettelse av valget.

Uansett om det siste angrepet var bevisst tidsbestemt for å passe med Netanyahus politiske agenda eller ikke, har han gjort det meste ut av det, der han desperat streber etter å holde på embetsstillingen for å avverge påtalemyndighetenes mange korrupsjonsanklager.

Volden i Gaza har tjent til å blokkere dannelsen av en minoritetsregjering av Netanyahus utfordrer Benny Gantz, partileder for partiet Blått og Hvitt og tidligere stabssjef for IDF, med en stilltiende støtte fra den palestinske arabiske Felleslista. Mens Gantz – som skrøyt av sin historikk for å ha drept palestinere i Gaza-krigene i 2012 og 2014 – har erklært sin støtte til det målrettede attentatet, og har etterlyst enda mer av det samme, har lederne av Felleslista fordømt det.

Stilt overfor utsiktene til et tredje generalvalg i Israel i løpet av knappe seks måneder, søker Netanyahu nå en storkoalisjon med Gantz’ parti Blått og Hvitt, som ville tillate ham å forbli i statsministerembetet i det minste midlertidig, for derved å kunne avverge påtalemyndighetene.

De to partiene har så-godt-som ingen politiske, økonomiske eller militære vesensforskjeller, mens innbyrdeskranglene om israelsk politikk nå i all hovedsak er fokuserte på Netanyahus skammelige manøvrer for å unngå påtale og rettsforfølgelse.

Den politiske utnyttingen av Gaza-konflikten fant uttrykk i tirsdagens beordring om å stenge skolene for rundt én million israelske elever, sammen med stengingen av næringsvirksomheter og massetransporten i et bredt område som inkluderte Tel Aviv. Det var første gangen slike ordrer ble gitt siden 1991, under den første Persiagulf-krigen.

Dette forsøket på å terrorisere befolkningen er designet for å avlede de enorme sosiale spenningene i det israelske samfunnet og rette dem utover. Israel er blant de mest økonomisk ulike av verdens fremskredne økonomier og landet har den høyeste fattigdomsraten for ethvert OECD-medlem – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Forverrende livsbetingelser for det store flertallet av den yrkesaktive befolkningen har gitt opphav til ei voksende bølge av streiker og protester fra arbeiderklassen.