Regimet i Iran stenger ned internett etter protester over heving av bensinpriser

Irans borgerlig-nasjonalistiske regime har blitt rystet av masseprotester, der noen har blitt voldelige, mot en dramatisk økning av drivstoffprisene.

Demonstrasjoner og veiblokkader brøt ut på fredag bare timer etter at prisstigningen trådte i kraft. Protestene er rapportert å ha spredt seg til et hundretalls byer og tettsteder over hele landet på lørdag og søndag, og fortsatte i hvert fall i noen grad også på mandag. Regjeringstalsmann Ali Rabiei sa at det hadde vært «samlinger i noen byer, i noen provinser» på mandag, men at «på tirsdag og dagen etter vil vi ikke ha noen problemer med hensyn til opptøyer».

Den islamske republikkens øverste ledere har anklaget ultra-reaksjonære krefter innordnet med amerikansk imperialisme for å bruke protestene til å oppildne til vold og «anarki».

Protestesterende in Iran [Foto: @Bahram_Gooor (Twitter)]

I en tale kringkastet til hele landet på søndag, der han forkynte sin støtte til bensinprishevingene, satte Irans øverste leder ayatollah Khamenei navn på det han kalt oppviglere og anstiftere av vold, og benevnte den USA-baserte monarkistopposisjonen som søker å få gjeninnsatt sønnen til den forhatte sjahen på tronen, og Mujahedeen-e-Khalq eller MEK. Denne sistnenvnte organisasjonen har blitt aktivt promotert av mange nåværende og tidligere Trump-medhjelpere, deriblant John Bolton og Rudy Giuliani.

Khamenei innrømmet i sin tale at det hadde vært noen dødsfall, i det han kalte sammenstøt mellom sikkerhetsstyrker og «kjeltringer» og «hooligans».

Allerede lørdag kveld hadde Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd suspendert internett-tilgang på tvers av hele landet. Per mandagkveld var blackouten fortsatt i kraft, med tilgang kun åpen for et begrenset antall myndighetsgodkjente nettsteder.

Washington har ensidig innført en de facto økonomisk blokkade av Iran, i en handling som er å sidestille med en krigserklæring, med det lovede mål å krasje landets økonomi. Nå gir de hyklersk uttrykk for støtte til demonstrantene. USAs utenriksminister Mike Pompeo, som i november i fjor fortalte BBCs persiskspråklige programtjeneste at Irans ledere måtte bøye seg for amerikanske krav om «de ville at deres folk skulle ha å kunne spise», tvitret: «De forente stater av Amerika er med dere».

Det hvite hus offentliggjorde søndag en uttalelse som fordømte det iranske regimet for bruk av «dødelig makt» mot «fredelige protester». Uttalelsen sa også at «Teheran har fanatisk gått etter atomvåpen» og «terrorisme», og gjentok løgnene Trump har anvendt for å berettige Washingtons ulovlig blokade, som inkluderer en embargo mot alle iranske energieksporter og forhindrer landet enhver tilgang til verdens banksystem, for derved å strupe landets utenrikshandel.

Blindet av imperialistisk arroganse forsto forfatterne av Det hvite hus’ uttalelse åpenbart ikke den selvfordømmende karakteren i konkluderingen av deres inflammatoriske tirade, der de refererte til Den islamske republikken som «en farefull beretning om hva som skjer når en styringsklasse snur ryggen til sitt folk og begir seg ut på et korstog for personlig makt og rikdom».

Gitt Den islamske republikkens internettblackout og de vestlige medienes animus mot regimet er det vanskelig å måle størrelsen, sammensetningen og den nøyaktige karakteren av protestene.

Regjerings- og etterretningsrepresentanter vedgår at det er et genuint folkelig raseri mot prishevingene, som ble pålagt uten forhåndsvarsel.

Irans president Hassan Rouhani uttalte seg ved avslutningen av et kabinettmøte på søndag, der han sa at det var «naturlig» at noen mennesker var imot regjeringens plan, og at de hadde «rett til å gi uttrykk for deres opposisjon». Men han la til at «regjeringen ikke ville tillate noen i det hele tatt å skape kaos og usikkerhet», gjennom opptøyer.

«Folk startet deres demonstrasjoner i fred på lørdag morgen,» sa brigadegeneral Gholamreza Soleimani, sjefen for Basij-fløyen av Den islamske revolusjonsgarden. «Men innen kvelden samme dag ble ei bølge av uro skapt av støtte fra landets fiender».

Regjeringsrapporter satte antallet personer drept under protestene til et titalls, inkludert to fra sikkerhetspersonell og ei sikkerhetsvakt. BBC og andre vestlige nyhetskilder refererer til regjeringsopponenter i Iran som sier at det sanne tallet er det doble, eller mer enn det.

På søndag refererte det semi-offisielle iranske Fars News Agency en etterretningsrapport som hevdet at 87 400 mennesker hadde deltatt i protestene. Av disse, ble det sagt at bare en liten brøkdel hadde deltatt i voldelige aktiviteter.

Rapporten hevdet at mange av demonstrantene «bare var til stede på protestsamlinger og ikke samarbeidet med de som deltok i opptøyer», og at «mange av dem har mottatt advarsler fra sikkerhetsorganisasjoner på sine mobiltelefoner, om å unngå ytterligere deltakelse i protester».

Rapporten hevdet videre at det hadde vært utbredt skade på eiendom, med «mer enn 100 bankfilialer og 57 store butikker ... satt i brann eller plyndret, bare i én provins». Den sa at mer enn tusen mennesker har blitt arrestert på tvers av landet, for å ha deltatt i, eller oppfordret til vold.

At USA og deres saudiske og israelske klienter vil forsøke å utnytte økende folkelig fremmedgjøring og raseri mot det iranske regimet, for å fremme sine egne reaksjonære agendaer er hevet over tvil.

Det er også sant at de senere årene har sett en økende folkelig motstand mot det iranske regimet, i form av streiker og demonstrasjoner over nedskjæringer av arbeidsplasser, fattigdomslønninger og lange forsinkelser av lønnsutbetaling. De siste dagene av 2017 og de første av 2018 så utbredte protester mot sosial ulikhet og innstramminger, inkludert i de fattigere bygdeområdene og byene som hittil har tjent som en støttebase for regimet.

De nåværende protestene og regjeringens respons taler til de akutte sosiale spenningene i Iran, der økonomien kneler under det nådeløse presset som utøves av Washington og med det borgerlig-nasjonalistiske regimets krise, der det forsøker å manøvrere mellom imperialismen og Irans arbeidere og slitere.

Fredagens prisøkning påla en 50-prosent-heving på de første 60 liter bensin kjøpt av en bileier, til 15 000 rial – som på grunn av kollapsen av Irans valuta bare tilsvarer NOK 1,18. Prisen for de påfølgende literne er hevet med opptil 300 prosent.

Bensinprisen i Iran er fortsatt blant de laveste i verden. Prisstigningen har imidlertid utløst utbredt raseri fordi mange år med innstramminger pålagt av alle fraksjoner av det iranske politiske etablissementet og straffende USA-ledede sanksjoner har ført til massearbeidsledighet, krympende inntekter og stadig dypere sosial ulikhet.

Initielt fremhevet regjeringen prisstigningen som et tiltak for å bekjempe smugling, og forøvrig en heving som dessuten var i samsvar med IMFs anbefalinger for Iran.

Men de tre siste dagene har den insistert på at den reelle motiveringen var å gi større økonomisk støtte til vanlige iranere. Allerede på mandag begynte regjeringen å sette inn penger på iranernes bankkontoer som, ble det hevdet, ville kompensere dem for kuttene i prissubsidieringen av bensin. Ifølge regjeringen vil i siste instans totalt 60 millioner mennesker, eller mer enn 70 prosent av Irans befolkning, være berettiget de månedlige utbetalingene.

Regjeringen introduserte først små direkte kontantutbetalinger til iranere i 2011, da den eliminerte eller rullet tilbake subsidier på en rekke grunn-næringsmidler og produkter. I henhold til den nå modifiserte ordningen vil en familie på fem være kvalifisert for en utbetaling på NOK 155 per måned.

Den iranske pressen hevder at Khamenei allerede på fredag kritiserte Rouhanis regjering for ikke å ha rullet ut tilskuddsøkningen og bensinprishevingen samtidig.

Den øverste lederens erklæring av hans støtte for bensinprishevingene i uttalelsen på søndag var i det minste delvis innrettet som et forsøk på forhindre at protestene skulle utdype spaltningene innen regimet. Noen av Rouhanis sosialkonservative motstandere hadde kunngjort at de kom til å presse parlamentet til å trekke tilbake prishevingene, og sa de var ulovlige. Men etter at republikkens øverste leder tydeliggjorde sin støtte rygget de på sitt forehavende.

Utenriksminister Javad Zarif svarte på uttalelser fra den tyske forbundskansleren Angela Merkel og fra det franske utenriksdepartementet, som var ekko av Washingtons fordømmelser av det iranske regimets respons på protestene, der han bemerket at de europeiske maktene, til tross for deres uttalte støtte for Iran atomtraktaten, har hjulpet og støttet Washington ved å gjeninnføre de brutale sanksjonene.

Den voksende sosiale og politiske krisen i Iran understreker den presserende hasten med at arbeiderklassen intervenerer som en uavhengig politisk kraft i opposisjon til imperialismen, dens direkte agenter som monarkistene og alle fraksjoner av det iranske borgerskapet. Kampen for en arbeiderrepublikk i Iran må knyttes til kampen for å mobilisere arbeiderklassen og de undertrykte over hele Midtøsten, mot Washington og imperialismen som helhet.

Loading