Konferanse i Europaparlamentet forsvarer Julian Assange

Europaparlamentarikere (MEP), prominente offentlige personer og vesentlige forsvarere av demokratiske rettigheter fordømte på et møte i EU-parlamentets lokaler i Brüssel sist torsdag den USA-ledede forfølgelsen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, og oppfordret til hans løslatelse.

Arrangementet gjenspeilte voksende støtte for Assange på tvers av Europa og internasjonalt. En tyskspråklig underskriftsaksjon som krever at Assanges utlevering til USA skal blokkeres er signert av mer enn 343 000 personer.

Forumet var støttet av MEP-grupperinga GUE/NGL (European United Left – Nordic Green Left), sammensatt av sosialdemokratiske partier og selvbenevnte venstreorienterte organisasjoner fra hele kontinentet og Storbritannia. Noen av de konstituerende partiene har fordømt forfølgelsen av Assange og har oppfordret de europeiske maktene til å iverksette tiltak mot den.

Talerne fra GUE/NGL understreket de vidtrekkende implikasjonene av det amerikanske forsøket på å rettsforfølge Assange for publiseringsvirksomhet utført i Europa. De advarte om at det ville skape presedens for at USA kan anvende sin nasjonale lovgivning overfor europeiske statsborgere og forsøke å få utlevert journalister og aktivister som faller i den amerikanske regjeringens unåde.

Disse bekymringene sammenfaller med den bredere fiendtligheten innen europeiske politiske kretser mot president Donald Trump og hans administrasjons «America First»-program, som undergraver diplomatiske relasjoner og internasjonale institusjoner som har vært på plass siden slutten av andre verdenskrig.

Clare Daley, møteleder og MEP for gruppa Irish Independents 4 Change, erklærte at forsvar for Assange handler om «vår generasjons viktigste pressefrihetssak».

Daley fastslo at USAs rettsforfølgelse av Assange under spionasje-loven, for en lovlig publiseringsvirksomhet, var en «bekreftelse» på hans beslutning i 2012 om å søke asyl i Ecuadors London-ambassade. Hun sa at 2010-publiseringene Assange er tiltalt for var et «vannskille-øyeblikk» som «var, og sannsynligvis fortsatt er, vår tids viktigste offentliggjøringer i allmennhetens interesse».

Daley bemerket at dokumentene hadde avslørt krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, i tillegg til nominelt nøytrale lands medvirkning, som Irland. WikiLeaks hadde avslørt at den irske regjeringen lot det amerikanske militæret bruke landets flyplasser i transitt til krigene i Midtøsten. «Historier som dette ble replisert i alle land i verden,» sa Daley.

David Greene fra Electronic Frontier Foundation (EFF), ei internasjonal gruppe for digitale rettigheter, detaljerte den uforlignelige karakteren av den amerikanske rettsforfølgelsen av Assange, som markerer første gang spionasje-loven har blitt brukt mot en journalist og utgiver på over 100 år.

Greene sa: «Det Julian har blitt siktet for er helt standard journalistisk praksis.» Den amerikanske tiltalen legger vekt på det faktum at WikiLeaks i 2009 hadde publisert ei liste over organisasjonens «mest ønskede lekkasjer» og at Assange i en angivelig chat med den modige varsleren Chelsea Manning hadde Assange skrevet at «nysgjerrige øyne blir aldri tørre». Greene bemerket at «ordet ‘oppmuntret’ anvendes ni ganger i tiltaledokumentet, og hver gang i formuleringer som får det til å virke som om det skulle være en urettmessig handling».

Greene uttalte at de amerikanske påstandene om at disse fakta viste en sammensvergelse mellom Assange og Manning var et forsøk på å kriminalisere «standardhandlinger som det å oppmuntre en kilde til å gi informasjon, og indikere allmennhetens interesse i å få informasjon». Greene sa at dette sannsynligvis ikke hadde vært forsøkt gjort av en tidligere amerikansk administrasjon av frykt for at det ville føre til en «konstitusjonell utfordring», basert på «den nærmest absolutte retten, i henhold til amerikansk lov, til å publisere informasjon av allmenn interesse».

Nils Melzer under møtet i Europaparlamentet

Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, advarte for at Assanges sak var «så rik på fakta og perspektiver at det er lett ikke å se skogen for bare trær». Han understreket behovet for at saken måtte plasseres inn i et bredere perspektiv, og refererte til normene etablert av de borgerlig-demokratiske revolusjonene på 1700- og 1800-tallet.

FN-representanten bemerket: «Her på dette kontinentet ble vi for to-hundre-år siden styrt av mennesker som hadde absolutt makt. Vi besluttet at vi ikke likte det. Vi opprettet stater som skulle være demokratier styrt av folket.»

Melzer gjorde det klart at tråkkingen på Assanges juridiske og demokratiske rettigheter er et direkte angrep på disse grunnleggende normene. «Det Julian Assange blir beskyldt for i USA er i utgangspunktet etterforskende journalistikk, som vi har behov for. Det er en systemisk nødvendighet for demokratiets tilstand at vi har etterforskende journalister,» erklærte han.

Melzer bemerket hykleriet fra statene involvert i den USA-ledede forfølgelsen av Assange, og sa at WikiLeaks’ publiseringer har avslørt «klare bevis for at det er begått krigsforbrytelser. Vi har klare bevis for at det er begått tortur i stor skala, vi har klare bevis for korrupsjon, vi har klare bevis for en mengde menneskerettighetsbrudd og det har ikke vært noen rettsforfølgelse, ingen undersøkelser, ikke fra noen av de statenes side som i dette tilfellet skriker så høyt om ‘rettsstaten.’»

Melzer redegjorde for sitt funn i mai, at Assange har vært utsatt for «psykisk tortur». FN-representanten understreket at dette var resultat av den USA-ledede forfølgelsen av Assange, deriblant hans vilkårlige forvaring [‘arbitrary detention’] i den ekvadorianske ambassaden i nesten syv år, påtvunget av den britiske staten; en kampanje av «offentlig mobbing»; og nektingen av hans grunnleggende juridiske rettigheter med den oppblåste svenske etterforskningen av beskyldninger om «seksualmisgjerninger».

Melzer gjorde det klart at alle de involverte statene, deriblant USA, Storbritannia, Sverige og Ecuador, lettsindig hadde avvist hans funn om at de var ansvarlige for torturen av Assange. Den britiske regjeringen hadde avvist hans oppfordringer til at Assange øyeblikkelig måtte løslates, og hadde fortsatt å holde ham i et maksimalsikkerhetsfengsel under betingelser av reelt isolat.

Denne behandlingen, kombinert med en nekting av å innvilge Assange full tilgang til de juridiske dokumentene som er nødvendige for forberedelsen av hans forsvar, sammen med de britiske domstolenes andre flagrante brudd på rettsprosessen, intensiverte presset på WikiLeaks-grunnleggeren.

Melzer konkluderte med å advare om at «psykisk tortur ikke er ‘lettere tortur’ [‘torture lite’]. Den tar direkte sikte på offerets personlighet og følelsesmessige identitet.» Melzer advarte for at torturen av Assange raskt kunne spinne ut i en helsekrise, som ville true hans liv.

Bob Carr, en prominent Labor Party-figur, uttalte seg via videolink fra Australia. Carr var utenriksminister i statsminister Julia Gillards Labor-regjering som fordømte WikiLeaks’ publisering av lekkede dokumenter som «illegal», og sluttet seg til den USA-ledede vendetta mot Assange – en australsk statsborger med rettigheter regjeringen var forpliktet til å forsvare.

Siden de amerikanske anklagene mot WikiLeaks-grunnleggeren ble bekjentgjort i mai har imidlertid Carr uttalt seg om deres faretruende implikasjoner. Hans uttalelser til forumet hadde karakter av en advarsel til de politiske etablissementene i Storbritannia og Australia, om den masseharmen som ville bryte ut dersom Assange skulle dø i fengsel, eller bli utlevert til USA.

Carr erklærte: «Julian Assanges nåværende situasjon må løses. Så brutalt enkelt er det, at dersom han skulle dø i fengsel da vil fingeren, med full berettigelse, peke på de politiske lederne som tillot ham å være ... under maksimalsikkerhet, med periodisk tilgang til sine juridiske representanter.»

Den tidligere utenriksministeren advarte: «Skulle USA oppnå utlevering og Assange blir sett eskortert i lenker over asfalten ... da ville det bli et seriøst politisk rekyl her i dette landet. Med mindre dere vil bli utsatt for et seriøst politisk rekyl i Australia, bør dere stille og rolig trekke dere fra dette.»

Carrs kommentarer understreker den offisielle frykten for den kollosale offentlige støtten Assange nyter. De tydeliggjør videre motiveringene til de 11 nåværende australske parlamentarikerne som har dannet ei gruppering som oppfordrer regjeringen om å avslutte dens medvirkning til Assanges forfølgelse, og til å iverksette tiltak for å blokkere utleveringen og sikre hans løslatelse.

I en rørende henvendelse fra gulvet avslørte Assanges far John Shipton at Assange før sin forrige fremstilling for en britisk rettshøring den 21. oktober hadde blitt avkledd og «plassert i det fanger kaller et ‘varmeskap’ [‘hotbox’].» Shipton berettet at Assanges juridiske representanter uttalte «de hadde aldri sett en tiltalt ført inn i retten i en slik tilstand, gjennom 50-års-arbeid i strafferett». Assange hadde kjempet for å huske eget navn og fødselsdato.

Shipton pekte på den historiske betydningen av WikiLeaks’ publiseringer, og bemerket at diplomatmeldingene avslørte de amerikanske tilknytningene til militærlederne som denne måneden iscenesatte et kupp i Bolivia. Assange og andre ansatte i WikiLeaks hadde også gjort ekstraordinære bestrebelser for å «gi navn til de døde», som ble slaktet ned i den illegale amerikanske invasjonen og okkupasjon av Irak.

Shipton konkluderte: «Vi må kontrontere denne uopphørlige rettsforfølgelsen av Julian, og vi må insistere på at den opphører, og at den opphører umiddelbart.»

Loading