NATO ridd av stormaktspenninger

NATOs utenriksministre forsøkte på deres toppmøtet i Brüssel på onsdag å slutte rekkene, til tross for voksende splittelser i alliansen der den eskalerer planer for krig med Russland, en atomvåpenmakt.

Det sentrale punktet på toppmøtets dagsorden var alliansens tilstand etter at den franske presidenten Emmanuel Macron tidligere denne måneden i et intervju med Economist erklærte at NATO var «hjernedød». Han oppfordret også til nærmere europeiske forbindelser med Russland og en militærpolitikk mer uavhengig av Amerika, samtidig som han kritiserte USAs politikk overfor Russland som «regjeringsmessig, politisk og historisk hysteri».

Denne uttalelsen reiste spørsmålstegn ved toppmøtet mellom NATOs statssjefer i London den 3. og 4. desember, og ved de massive krigsspillene Operation Defender 2020 som er planlagte for neste år. I tillegg til marinemanøvrer i Sør-Kinahavet inkluderer de NATOs største landøvelser i Europa på et kvart århundre, med 37 000 tropper – deriblant 20 000 amerikanske tropper som skal transporteres over Atlanterhavet til Europa. Manøvren simulerer koordinert, fullskala mobilisering for krig med Russland.

Utenriksminister Michael R. Pompeo holder en pressekonferanse i Brüssel, Belgia, den 20. november 2019 [US State Department foto av Ron Przysucha/Public Domain]

Offisielle NATO-representanter understreket gjentatte ganger deres enhet rundt en aggressiv politikk for målretting av Russland og Kina, og opptrappingen av europeiske militærutlegg for å kommer nærmere USAs. «Rapporter om NATOs død er sterkt overdrevne,» sa den litauiske utenriksministeren Linas Linkevičius til Reuters da toppmøtet begynte på onsdag.

«Vi skal ha et viktig utenriksministermøte,» uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg før toppmøtet, og at det skulle «behandle strategiske saker som Russland, våpenkontroll, men også implikasjonene av Kinas fremvekst».

Den tyske utenriksministeren Heiko Maas understreket da han ankom Brüssel at Berlin fremdeles ser NATO som essensielt, til tross for tilspissende amerikansk-tyske spenninger og trusler om handelskrigtariffer. Han advarte mot «utbrytertendenser innen NATO», og sa at alliansen med Amerika er Europas «livsforsikring, og slik vil vi det skal forbli». Maas foreslo å danne ei gruppe «eksperter» for å føre tilsyn med endringer i NATO, og erklærte: «Det som er viktig er at NATOs politiske arm styrkes.»

Den franske utenriksministeren Jean-Yves Le Drian kom ikke med noen offentlig uttalelse, selv om han tidligere hadde luftet tilsvarende forslag om ei «gruppe vise menn» for reformering av NATO. Stoltenberg lot imidlertid Le Drians forslag ligge uten kommentar, mens han ga sin tilslutning til Maas: «Jeg mener det tyske forslaget er verdifullt.»

Offisielle NATO-representanter pekte på tiltakende rivalisering mellom Berlin og Paris. En seniordiplomat uttalte til Reuters: «Dette handler om hvem den naturlige lederen av Europa skal være, Paris eller Berlin, eller muligens begge sammen, og hvilken kurs NATO skal ta.»

Den eneste strategien NATO-maktene fant for å håndtere deres eskalerende handelskrig og diplomatiske spenninger var imidlertid militæropptrapping. Etter toppmøtet kunngjorde NATO to nye initiativer: spionering på Kina, og etableringen av en NATO-kommando for det ytre verdensrom, kort tid etter at Washington i august lanserte sin egen militære verdensromkommando.

Der det ble pekt på Kinas militærbudsjett på $ 175 milliarder, og de siste fem årenes tilskudd på 80 skip til landets marine – flere skip enn hele den britiske marinen – kunngjorde NATO at alliansen offisielt ville starte militærovervåkning av Kina. «Når det pågår en militæroppbygging må du se hva du trenger å forsvare deg mot,» uttalte Kay Bailey Hutchison, USAs ambassadør til NATO.

Offisielle NATO-representanter sa også at de forberedte seg på å gjøre verdensrommet til et «operativt domene», det vil si til en kampsone. Stoltenberg sa at «dette kan gjøre det mulig for NATO-planleggere å fremme forespørsel om at de allierte besørger kapasiteter og tjenester, for eksempel satellittkommunikasjon og databasert bildebehandling». Han la til: «Verdensrommet er også essensielt for alliansens avskrekking og forsvar, så vel som for evnen til å navigere, til å samle etterretningsinformasjon og til å oppdage missiloppskytinger. Rundt 2 000 satellitter går i bane rundt jorda. Og rundt halvparten av dem eies av NATO-land.»

USAs utenriksminister Mike Pompeo holdt også en pressekonferanse etter møtet, der han takket Maas for hans hjelp. Han fordømte Russland, Kina og Iran for å ha «veldig forskjellige verdisystemer» fra NATOs, og forlangte at alle NATO-medlemslandene måtte «konfrontere» dem, og han understreket særlig den «langsiktige trusselen som Det kinesiske kommunistpartiet utgjør». Han hyllet oppbyggingen iverksatt av de europeiske maktene, som har lovet å øke militærutleggene med $ 100 milliarder innen 2020.

Dette toppmøtet bekreftet igjen at det ikke er noen utvei fra spiralen av militærekalering drevet av NATOs imperialistmakter innen det kapitalistiske nasjon-stat-systemet. Macrons kritikk av NATO gjenspeilte alarm i europeiske styringskretser, der de konkluderer at imperialistkrigene som ble lansert siden det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen i 1991 har ført til ei blindgate og en fare for atomkrig. De har imidlertid ingen alternativ politikk.

«En gjennomgripende oppfatning utviklet seg på 1990- og 2000-tallet rundt ideen om Slutten av historien, den endeløse utbredelsen av demokratiet, som den vestlige leiren hadde vunnet,» sa Macron til The Economist. Han la til: «Noen ganger begikk vi feil ved å prøve å pålegge våre verdier og endre regimer uten å oppnå folkelig støtte. Det er hva vi så i Irak og Libya ... og kanskje var det også planlagt for Syria, men det mislyktes. Det er et element i den vestlige tilnærmingen, jeg vil si i generiske termer, som har vært en feiltakelse siden begynnelsen av dette århundre, kanskje en som er skjebnesvanger.»

Macron lot det være usagt at Frankrike, Tyskland og andre europeiske makter deltok i kriger i Irak, Jugoslavia, Afghanistan, Libya og Syria som har drept eller kvestet millioner, og som førte til den svært farlige militærkonfrontasjonen som eksisterer mellom NATO-maktene, Russland og Kina.

Mens han i Economist oppfordret til bedre relasjoner med Russland «for å forhindre at verden går opp i en brannstorm», fører Macron samtidig blodige kriger i tidligere franske kolonier som Mali. Berlin har bidratt med 1 000 tropper til krigen i Mali, og det å få disse troppene er et sentralt mål for Macrons oppfordring til en egen europeisk militærpolitikk.

Til tross for Europas voksende handelskrig og strategiske konflikter med Amerika, har ikke Macrons forslag vunnet bredere støtte, og foreløpig støtter de europeiske NATO-maktene en USA-ledet opptrapping mot Russland og Kina. «Paris er isolert,» konkluderte dagsavisa Ouest France og refererte en diplomat fra et «land nært Frankrikes posisjon», som sa: «Macron fikk ingen støtte innenfra NATO for sin virulente kritikk.»

Avisa refererte også Ulrich Speck, en offisiell representant fra den tyske tankesmia German Marshall Fund, som sa: «Macron tvang Tyskland til å ta en stilling, og for Berlin er NATO fortsatt fremtiden for europeisk forsvar. … De fleste av de østeuropeiske statene ønsker å holde USA i spillet for å holde Russland unna, og de har liten interesse for den krigen mot terror som Frankrike fører mot sør.»

Spesielt er det klart tilspissende spenninger mellom Paris og både Berlin og Washington, om Øst-Europa. Paris planlegger å være vertskap for en konferanse neste måned mellom tyske, russiske og ukrainske embetsrepresentanter, som samtidig ekskluderer Washington, i et forsøk på å mekle en avtale for å forhindre fornyet krig i Ukraina etter det USA- og Tyskland-støttede 2014-kuppet i landet for å få fjernet den daværende pro-russiske regjeringen. I oktober pådro Paris seg Berlins og Washingtons vrede ved å nedlegge veto mot Balkan-staten Nord-Makedonias EU-tiltredelse – et trekk Merkel offentlig kritiserte på torsdag, der hun uttalte seg i Kroatia.

Neue Zurcher Zeitung skrev at Macrons intervju i Economist «foruroliget Berlin sterkt. Tilsvaret kom raskt: NATO er ikke hjernedød, men hjørnesteinen for det europeiske forsvaret. … Noe er nå åpent i dagen som lenge var kjent, men så ut til å være uten konsekvens: Frankrike og Tyskland har veldig forskjellige tanker om Europas strategiske fremtid.» Avisa la til at Macron «ønsker tydeligvis å sette seg selv og Frankrike i USAs sted, som den førende makten. Men det lederskapet han tilbyr er ikke mer multilateralt og inkluderende enn lederskapet USA tilbød tidligere.»

På samme måte som de USA-ledede kampanjene rettet mot Russland og Kina er gjenkomsten av strategisk konflikt mellom Tyskland og Frankrike et farlig tegn. Konflikten mellom de to tradisjonelt førende EU-maktene eksploderte to ganger på 1900-tallet i Europa til verdenskrig. De europeiske landene modererer ikke politikken, eller bremser pådrivet til krig, men er sentralt involvert i å pushe et krigspådriv som bare kan stoppes ved å mobilisere arbeiderklassen internasjonalt i opposisjon til imperialisme og krig.

Loading