World Socialist Web Site snakket med den australske kliniske psykologen Lissa Johnson om det åpene brevet meldt av leger til forsvar for den fengslede WikiLeaks-journalisten og utgiveren Julian Assange.
Leger oppfordrer den britiske innenriksministeren om å overføre Assange fra maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison til et skikkelig utstyrt universitetssykehus. De advarer for at det ingen tid å tape. Dr. Johnson har stått i spissen for den globale innsatsen for å oppnå frihet for Assange.
WSWS: Hvordan ble du involvert i det åpne brevet, og hvordan ville du beskrive dette brevets betydning, spesielt med tanke på antallet underskrivere?
Lissa Johnson: De som organiserte brevet tok kontakt med meg på jakt etter underskrivere og en australsk talsperson. Med tanke på alvoret og den presserende hasten for situasjonen Julian Assange står overfor, og de ødeleggende bredere implikasjonene, var jeg takknemlig for initiativet og muligheten til å bli involvert.
Jeg ville beskrive brevets betydning som historisk. Vi står overfor en uforlignelig situasjon der en utgiver og journalist blir torturert, muligens til døde, på britisk grunn. Verdens utpekte autoritet professor Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, har opplyst verden om at Assange viser alle symptomer som er typiske for langvarig psykisk tortur, og at han som resultat snart kan dø i Belmarsh Prison.
Dette er absolutt en sak for profesjonelt helsepersonell. Å forbli tause i møte med en slik grusomhet er ensbetydende med medvirkning. Underskriverne av det åpne brevet forstår dette, og det presserende behovet for å slå alarm om den medisinske nødsituasjonen som langvarig psykisk tortur medfører. Et maksimalsikkerhetsfengsel, der betingelsene utgjør videreført tortur, er ikke et sted å behandle et torturoffer.
At dette åpne brevet på så kort tid har tiltrukket seg så mange underskrivere, er bemerkelsesverdig. Det er et vitnesbyrd om omfanget av den perverteringen av forpliktelsene for medisinske, etiske og menneskerettighetsprinsipper, som vi står overfor. Til tross for den uopphørlige kampanjen av trakassering, fordømmelser og overgrep som har vært rettet mot Julian Assange, og ofte mot de som forsvarer hans rettigheter, står disse legene rakrygget imot.
WSWS: Hvor alvorlig er situasjonen Julian står overfor, og hvorfor oppfordrer legene til hans overføring fra Belmarsh? Hva slags omsorg trenger Julian, etter din oppfatning?
LJ: Situasjonen Julian står overfor er ekstremt alvorlig. FNs spesialrapportør om tortur har meldt advarsler om faren for hans liv, og med god grunn.
I tillegg til følelsesmessig og kognitiv skade, påvirker psykisk tortur den fysisk helsetilstanden via virkningen av vedvarende forhøyet stressfysiologi. De nøyaktige virkningene og tidsforløpet for denne prosessen er umulig å forutsi, men kan omfatte både kreft, kardiovaskulær patologi og helseeffekter av undertrykkingen av immunforsvaret.
Ettersom det ikke er noen måte å vite nøyaktig når og hvordan slike potensielt dødelige stressrelaterte helseproblemer kan slå ut, vil det å holde Julian Assange i Belmarsh Prison under betingelser av isolasjon, vilkårlighet og overgrep, effektivt sett være å spille russisk rulett med hans liv. Spesielt er dette situasjonen, gitt hans år med medisinsk omsorgssvikt og skjør helsetilstand i den ekvadorianske ambassaden.
Følgelig kan ingen lege, uansett hvor selvsikker, kvalifisert eller spesialistert, legitimt hevde at Julian Assanges liv ikke er i fare i fengselet Belmarsh Prison.
Den type omsorg som Julian Assange trenger, er relevant spesialisert og konsultativ omsorg i en tverrfaglig setting, for eksempel et universitetssykehus. Gitt at Julian Assange har blitt vurdert å lide symptomer av langvarig psykologisk tortur, og gitt hans tidligere år med alvorlig medisinsk omsorgssvikt, er hans tilfelle et komplekst anliggende. Komplekse saker krever konsultasjon og utveksling mellom relevant spesialisert helsepersonell på tvers av ulike kompetanseområder, som ofte fordrer både andre- og tredjepartsevalueringer. Det beskytter mot medisinsk uaktsomhet og feilvurdering, og sikrer objektivitet, minimering av skader og kompetent pleie.
Dessuten, i tillegg til ivaretakelsen av potensielt livstruende helseproblemer, krever Julian Assange strukturert nevropsykologisk testing for å vurdere hans kognitive funksjon, gitt hans eksponering for langvarig isolering, både i Belmarsh-fengselet og i den ekvadorianske ambassaden. Bare syv dager med isolering kan føre til redusert hjerneaktivitet, som kan vise seg å bli permanent. Etter to uker kan svekkelse av minne, konsentrasjon og informasjonsbehandling oppstå, som også kan vedvare etter at isolert innesperring opphører. I lys av de åpenbare implikasjonene for Julian Assanges evne til å stå for retten og forberede sitt forsvar, må slike muligheter undersøkes nøye ved bruk av gullstandard nevropsykologiske protokoller, og det raskt.
WSWS: Hva ville du si til psykologkolleger, leger og andre mennesker om viktigheten av å ta et standpunkt, og bli involvert i kampanjen for Julians frihet?
LJ: Ikke vær medskyldige. Den psykologiske litteraturen lærer oss at kollektiv vold og grusomhet, som å torturere en utgiver for journalistikk, bare kan finne sted med hjelp av passive tilskuere. Grusomhet trives med at borgere står tause og inaktive og unnlater å ta et standpunkt. Så snakk ut. Å gjøre ingenting er en unnlatelseshandling, som utgjør aktiv deltakelse i overgrepene.
Ofte vil folk gjerne snakke ut, men de føler seg hjelpeløse og usikre på hvordan de får sin stemme hørt. For helsepersonell gir det åpne brevet til den britiske innenriksministeren en kraftfull måte å bryte tausheten og innta et standpunkt, ikke bare til forsvar for Julian Assange, men mot tortur.
Ved å stå sammen med sine kolleger som oppfordrer til Julian Assanges øyeblikkelige overføring fra Belmarsh-fengselet, står ikke helsepersonell alene. De står sammen med verdens utpekte autoriteter om fengsling, menneskerettigheter, tortur og folkeretten, sammen med FNs arbeidsgruppe om vilkårlig frihetsberøvelse og FNs spesialrapportør om tortur.
Det er ingen tid å miste. Skulle Julian Assange dø i fengsel taper vi sjansen til å bli et samfunn som ikke torturerer journalister til døde. Og helsepersonell ville tape deres anledning til å stå på den rette siden av historien. Selve integriteten for vårt yrke står på spill.