Australias statsminister avviser Pamela Andersons appell om at hans regjering forsvarer Julian Assange

Statsminister Scott Morrison har blankt avvist en appell fra den kjente skuespilleren Pamela Anderson der hun oppfordrer hans regjering om å innfri sitt ansvar for å forsvare den forfulgte WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, som er australsk statsborger og journalist.

Anderson uttrykte i sitt brev at dersom Assange blir utlevert fra Storbritannia til USA vil han stå overfor en fengselsdom på 175 år, «og en mulig dødsdom», for «å ha avslørt systemisk regjeringskriminalitet og krigsforbrytelser».

Anderson bemerket at funn avdekket av Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, dokumenterer at WikiLeaks-grunnleggeren viser livstruende symptomer på «psykisk tortur», resultat av ni års forfølgelse av USA og landets allierte, deriblant Storbritannia og Australia.

Melzers advarsler ble ytterligere bekreftet av ei gruppe på mer enn 60 prominente leger, som på søndag publiserte et åpent brev til den britiske innenriksministeren der de oppfordret til at Assange raskt måtte overflyttes fra maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison til et universitetsutdanningssykehus. De advarte for at med mindre denne handlingen raskt blir iverksatt, «kan Mr. Assange dø i fengsel».

Skuespiller Pamela Anderson har uttalt seg til forsvar for den forfulgte journalisten Julian Assange. [Foto: Joel Ryan/Invision/AP]

Brevet uttrykte den voksende støtten for Assange på grunnplanet, som Anderson også bemerket. Hun skrev: «Australske statsborgere på et masseplan, sammen med australske parlamentarikere, reiser seg nå opp for sammen å erklære at de vil at den australske regjeringen skal ‘Bringe Assange Hjem.’»

Tverrpartigruppa av ni føderale parlamentarikere som Anderson henviste til avholdt sitt første møte på tirsdag, etter en orientering av Jennifer Robinson, en av Assanges forsvarsadvokater. Gruppelederen, den uavhengige parlamentarikeren Andrew Wilkie, sa i en uttalelse etterpå at møtet hadde diskutert «Assanges forverrede helsetilstand, den juridiske uretten ved hans potensielle utlevering til USA, og måten hans behandling er et direkte angrep på journalister og allemennhetens rett til å vite.»

Wilkie uttalte: «Gruppa er enstemmig og sterkt av den oppfatning at den amerikanske utleveringsanmodningen for Mr. Assange må bli nullet, og at han får lov til å returnere til Australia.» Den uavhengige parlamentarikeren sa at møtet hadde besluttet at han selv og gruppas medleder George Christensen skulle skrive til den amerikanske ambassadøren til Australia, og til den britiske høykommissæren, og etterspørre møter for å «diskutere hvordan Mr. Assange så raskt som mulig kan bringes tilbake til Australia».

Anderson konkluderte sitt brev med å erklære: «Jeg melder en inderlig personlig bønnfaling til hver og en parlamentariker, som er tilkjent ansvaret for å opprettholde beskyttelsen av Australias statsborgere, om nå å stå opp og beskytte Julian Assange, ved å innlede kontakt med deres kolleger i USA og Storbritannia, med krav om at det ikke blir noen utlevering og at Julian får gå fri som en verdifull lærer og statsborger av Australia.»

I et svar på tirsdag gjentok Morrison ganske enkelt samme posisjon som hver Labor- og koalisjonsregjering har inntatt siden 2010. Alle har de samarbeidet i den USA-ledede vendetta mot Assange, fra-og-med den Greens-støttede Labor-regjeringen til Julia Gillard, og har nektet å opprettholde hans rettigheter som australsk statsborger.

Morrison signaliserte sin regjerings støtte til den juridiske farsen som pågår i Storbritannia, og erklærte at Assange «er berettiget til en rettsbasert prosess, inkludert representasjon i rettsforhandlingene han står overfor i Storbritannia». Han uttalte: «Det rette stedet for Mr. Assange å reise sine bekymringer om lovligheten av hans handlinger, eller hans behandling i henhold til loven, er gjennom de juridiske prosessene, som må få anledning til å gå sin gang.»

Virkelighetens verden, som Melzer og andre juridiske eksperter har forklart, og som Anderson bemerket i sitt brev, er at Assanges juridiske rettigheter blir tråkket på av det britiske rettsvesenet.

Dette har inkludert en nekting av å besørge ham dokumenter og annet materiale som er nødvendig for å forberede hans forsvar; begrensninger for hans mulighet til å konsultere sine forsvarsadvokater; personlige fornærmelser fra dommere under hans rettsfremstillinger, inkludert én dommer som fordømte ham som en «narsissist», og tydelig partiskhet fra Emma Arbuthnot, dommeren som presiderer over utleveringshøringene, som har familie med tette bånd til nettopp de samme etterretningstjenestene og militæroperasjonene som ble eksponert av WikiLeaks.

Morrison uttalte videre: «Utover å tilby konsulær assistanse er det viktig å merke seg at Australia ikke er i posisjon, og er ute av stand til å intervenere i Mr. Assanges rettsprosesser.»

Denne påstanden er en løgn som ikke bare er eksponert av påbud og prinsipper i folkeretten og diplomatiet, men også nettopp av handlingene til påfølgende australske regjeringer, inkludert Morrisons.

Som WSWS bemerket i fjor: «Den australske regjeringen har den juridiske retten til å søke diplomatisk beskyttelse av Julian Assange. Slike handlinger kan innebære diplomatiske forespørsler og representasjoner til den britiske regjeringen, og under visse omstendigheter det å saksøke Storbritannia ved britiske domstoler. De faktiske grunnlagene for utøvelsen av Australias skjønn, for å beskytte Assange er både ekstreme og monumentale. Omstendighetene der en suveren stat kan handle for å beskytte sine borgere er vidtrekkende.» (Se: «Australia har en juridisk forpliktelse til å beskytte Julian Assange»)

Regjeringen har dessuten den klare muligheten til offentlig å fordømme forsøket på å styre Assange til et amerikansk fengsel for å ha utøvd juridisk beskyttet publiseringsvirksomhet, og til å mobilisere offentlig opposisjon mot hans truede utlevering.

Det er knapt noen tvil om at dersom Assange var en australsk journalist som ble anklaget for de samme «forbrytelsene» og en varetektsfengsling under brutale forhold om ble utført av Kina, Russland eller et annet land i amerikansk imperialismes sikter, da ville regjeringen meldt iherdige, offentlige fordømmelser og krevd hans løslatelse.

Australske regjeringer har utøvd deres makt og gått til offentlige aksjon i ei rekke saker. Disse inkluderer:

• Australsk deltakelse i forhandlingene med afghanske Taliban, som førte til løslatelse tidligere denne måneden av den australske akademikeren Timothy Weeks og andre som ble holdt fanger av den militante organisasjonen.

• Morrison-regjeringens inngripen i oktober for å få løslatt to australske turister anklaget for spionasjeaktiviteter i Iran, og representasjoner på vegne av en australsk akademiker som er internert i landet.

• Morrisons og toppregjeringsministres iherdige offentlige fordømmelser i år av Kinas fengsling av Yang Hengjun, en naturalisert australsk statsborger.

• Regjeringsrepresentasjoner tidlig i 2019, på vegne av Hakeem Al-Araibi, som var fastboende i Australia, da han var internert i Thailand i påvente av utlevering til Bahrain. Al-Araibi ble løslatt etter en stor offentlig kampanje ledet av fotballtilhengere.

• Regjeringsinngrep på høyt nivå i fjor for å sikre løslatelse av den australske filmskaperen James Ricketson, som ble dømt på falske anklager om spionasje. Ricketson har ført offentlig kampanje til forsvar for Assange, og har bemerket parallellene med sin egen situasjon.

Det kan siteres flere andre saker, deriblant intervensjonen i årene 2006 og 2007 fra Howards koalisjonsregjering, som resulterte i at David Hicks ble returnert til Australia fra det amerikanske militærfengselet Guantanamo Bay, og regjeringsrepresentasjoner som bidro til løslatelsen av journalisten Peter Greste fra et egyptisk fengsel i 2015.

Labor Partys og koalisjonens nekting av å iverksette lignende tiltak til forsvar for Assange er uløselig knyttet til de offisielle parlamentariske partienes støtte for den amerikanske militæralliansen, og deres egen dreining til politistat-tiltak rettet mot pressefrihet og vanlige menneskers sosiale og politiske opposisjon.

Det australske politiske etablissementet og statsapparatet, ikke mindre enn deres kolleger i Storbritannia og USA, ser Assange-saken som avgjørende for å etablere en presedens for undertrykking av etterforskende journalistikk, intimideringen av regjeringskritikere og undertrykking av antikrigsentimenter blant vanlige mennesker, midt under et utbrudd av imperialistisk militarisme.

Historikken gjennom ni lange år – inkludert Morrisons siste uttalelser – viser at en australsk regjering bare vil opprettholde sine forpliktelser til å forsvare Assange dersom den blir tvunget til å gjøre det, av politisk press fra en massebevegelse nedenfra.

Samtidig med den internasjonale grunnplanbølga av støtte for WikiLeaks-grunnleggeren, bør alle forsvarere av borgerlige og demokratiske rettigheter slåss for den bredest mulige mobiliseringen med krav om en umiddelbar og ubetinget løslatelse av Julian Assange, inkludert gjennom kampanjer i arbeiderklasseområder og ved universiteter, fremming av beslutningsforslag på arbeidsplasser, etableringen av forsvarskomitéer og organiseringen av folkemøter og demonstrasjoner.

Loading