Den eskalerende propagandakryssilden mot Kina, med opphav i USA og fra landets allierte, har blitt skrudd opp enda et hakk med publiseringen av lekkede kinesiske dokumenter av New York Times og International Consortium of Investigative Journalists, om de undertrykkende tiltakene som anvendes mot den muslimske uigur-minoriteten i den vestlige provinsen Xinjiang Uygur.
Dokumentene har blitt grepet til av amerikanske medier og politikere for å fordømme det kinesiske Kommunistparti-regimet (KKP) og for å steppe opp kravene overfor Washington om å innføre straffetiltak mot Beijing. I går erklærte den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo at det var «overveldende» bevis for at KKP «begår menneskerettighetsbrudd og overgrep mot enkeltpersoner internert i masseoppsamlingsleirer».
New York Times har kjørt flere kommentarartikler som fordømmer det kinesiske regimet, etter deres artikkel den 16. november som detaljerte noen aspekter av de 24 dokumentene de var i besittelse av, som inkluderte 200 sider med interne taler holdt av den kinesiske presidenten Xi Jinping og andre partiledere.
En redaksjonell lederartikkel den 18. november, med tittelen «Dette er ikke dystopisk fiksjon. Dette er Kina,» erklærte at dokumentene var et ekko av 1984 og Brave New World og brennmerket de kinesiske «omskolerings»-leirene som «dagens totalitære hjernevasking». En annen kommentarartikkel samme dag, «Beijings hemmeligheter om Xinjiang», kritiserte Vesten for å være «stort sett taus», og erklærte at det ikke var «noen unnskyldning for vestlige ledere, Verdensbanken eller FN» for ikke å snakke ut.
Alt dette dreier seg om et manus utarbeidet av CIA og det amerikanske utenriksdepartementet, med mediene som nå forsøker å overgå hverandre i deres sjokkerende fordømmelser av Kina. En spesielt skitten kommentar, publisert i Washington Post den 3. november, hadde tittelen «I Kina er det Kristallnacht hver dag». Den sammenlignet provoserende Kinas kulturelle undertrykking og internering av etniske uigurer med nazistenes folkemord på jødene, der millioner ble drept i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig.
World Socialist Web Site opponerer mot, og byr på ingen måte noen politisk støtte til KKP-regimet i Beijing. Siden det implementerte kapitalistisk restaurering fra 1978 og utover har KKP-ledelsen i økende grad vært avhengig av å piske opp kinesisk nasjonalisme for å prøve å sementere sin vaklende sosiale base. Regimets henfalling til større han-kinesisk-sjåvinisme har fremmedgjort etniske minoriteter ikke bare i Xinjiang Uygur, men også i Tibet og andre områder, som bare har blitt utdypet der regimet har reagert på separatistiske sentimenter og terroristhandlinger med politi-stat-undertrykking.
Beijings forsøk på å fremstille interneringssentrene i Xinjiang Uygur som «omskolerings»-fasiliteter, sammen med deres avvisning av de siste samlingene lekkede dokumenter som forfalskninger, er rett og slett ikke troverdig. På den annen side kommer måten amerikansk imperialisme og deres allierte kynisk utnytter undertrykkingen av uigurer for sine egne reaksjonære formål, til uttrykk i de oppblåste påstandene om dokumentene.
Ingen av de to samlingene dokumenter, så langt som de er oversatt og publiserte på engelsk, støtter påstanden, gjentatte ganger fremsatt i de vestlige mediene, om at minst én million uigurer er internerte i kinesiske «omskoleringsleirer». Det oppgitte antallet har karakter av å være en stor løgn, i det uendelig resirkulert men ikke underbygget, annet enn på grunnlag av «estimater» fra forskjellige «eksperter».
New York Times åpnet sine sider for en slik «ekspert» – Adrian Zenz – den 24. november, for at han kunne tilføye sin stemme til de oppsiktsvekkende påstandene som ble fremsatt om «gigabytes av filer, omfattende rapporter, tusenvis av regneark», som demonstrerer masseinterneringen i Xinjiang Uygur. Han hevder å ha fått hånd om sitt egen «massive lager av regjeringsfiler» – som enda ikke er offentliggjort – som han baserer sitt eget reviderte anslag på, som er på mellom 900 000 og 1,8 millioner personer som har vært fengslet siden 2017.
Det er all grunn til å være varsom med å akseptere slike «estimater» som god mynt. Zenz er en tysk akademiker assosiert med et nettverk av høyreorienterte tankesmier og publikasjoner tilknyttet Uygur-eksilorganisasjoner, deriblant World Uyghur Congress og American Uyghur Association, som begge er finansierte av CIA-fronten National Endowment for Democracy (NED). Han er foreleser ved European School of Culture and Theology i Tyskland og seniorstipendiat ved Victims of Communism Memorial Foundation i Washington. Han presenteres av medier som Radio Free Asia (det amerikanske utenriksdepartementets propagandakanal) og Bitter Winter, publisert av det Italia-baserte Center for Studies in New Religions (se: «The New York Times and its Uyghur 'activist’») .
Det synes faktisk som at dokumentene utgitt sist søndag av International Consortium of Investigative Journalists, gir et glimt fra innsiden av Kinas undertrykkende regime i interneringssentre i Xinjiang Uygur, men de representerer ikke noen enorm dokumentsamling, og er heller ikke omfattende i noen forstand. De inkluderer et ni-siders telegram fra kinesiske sikkerhetsfunksjonærer om driften av sentrene, der det understrekes behovet for å forhindre rømninger og for å forvalte alle aspekter av fangenes liv; fire korte etterretningsorienteringer som peker på masseovervåkningen av mistenkte uigurer; og et offentlig rettsdokument om rettssaken og straffeutmålingen for en uigur, for å ha oppfordret til «etnisk hat» og «ekstreme tanker».
New York Times’ ‘lager’ av dokumenter er av en annen karakter, og fokuserer på KKPs interne diskusjon som belyser oppstarten av overvåknings- og «omskolerings»-programmet etter de eskalerende voldelige angrepene fra uigur-ekstremister. President Xi besøkte Xinjiang Uygur i april 2014 etter et spesielt blodig angrep på reisende og ansatte ved Kunming jernbanestasjonen i Sør-Kina. Åtte angripere bevæpnet med kniver og kjøttøkser drepte 29 mennesker, og såret mer enn 130 andre. Midt under den offentlige forargelse oppfordret Xi til en «kamp mot terrorisme, infiltrasjon og separatisme», og erklærte at embetsrepresentanter måtte være harde og «absolutt ikke vise noen nåde».
New York Times’ redaksjonsråd uttrykker «overraskelse» over at Xi «appellerer til vestlige eksempler for å unnskylde seg» og oppfordrer kinesiske myndigheter til å studere hvordan USA reagerte på terroristangrepene den 11. september. Faktisk bekrefter Xi ganske enkelt at USAs «krig mot terror» ble modellen for autokratiske regimer over hele verden. Bush-administrasjonen grep til 2001-angrepene, ikke bare som unnskyldning for de ulovlige invasjonene av Afghanistan og Irak, men også for å utvikle egne internerings- og tortursentre i begge land. Administrasjonen etablerte også det beryktede helveteshullet Guantanamo Bay, hvor såkalte fiendtlige stridende ble holdt på ubestemt tid uten anklage.
Amerikansk imperialismes kriminelle handlinger understreker det rene hykleriet i den siste «menneskerettighets»-kampanjen mot Kina. Ikke bare er fangeleiren Guantánamo Bay fortsatt i drift, men USA opererer et nettverk av mer enn 200 interneringssentre for immigranter og flyktninger, med innsatte som ikke har begått noen annen «forbrytelse» enn å søke et bedre liv for seg og sine familier. I budsjettåret 2018 var på daglig basis mer enn 40 000 mennesker internerte i USA, og nærmere 400 000 personer i løpet av året. Minst 166 personer døde i varetekt fra 2003 til 2016.
Washington har en lang historikk for å tromme opp «menneskerettighetskampanjer» for å berettige regimeendringsoperasjoner, militærprovokasjoner og kriger, samtidig som de begår sine egne grove overgrep og deres vesentlige alliertes ignoreres. Da Bush-administrasjonen trengte Kinas støtte for krigene i Afghanistan og Irak, vendte den et blindt øye til Beijings egen «krig mot terror» i Xinjiang Uygur. Nå som Trump-administrasjonen skrur opp sin handelskrig og sin militæroppbygging i Asia mot Kina, stepper den opp sin propagandakampanje over uigur-undertrykking, med formål å svekke, og til slutt bryte opp Kina.
Målrettingen av Xinjiang Uygur er ikke tilfeldig. Ikke bare er den vestlige provinsen ressursrik og strategisk posisjonert, men den er også et fokus for president Xis Belte og Vei Initiativ – den massive infrastrukturplanen som tar sikte på å knytte den eurasiske landmassen til Afrika og Midtøsten, for å undergrave USAs bestrebelser på å få omringet Kina. Ved å piske opp internasjonal forargelse og oppmuntre til, eller til-og-med oppildne opposisjon og uro i Xinjiang Uygur, kalkulerer USA med at de kan få forpurret Beijings planer.
CIA og det amerikanske utenriksdepartementet har ikke bare nære, mangeårige tilknytninger til uigur-diasporaen i Europa og USA, via organisasjoner som World Uyghur Congress og American Uyghur Association, men har smidd nye bånd med uigur islamist-ekstremister som kriger i Midtøsten. CIA og det amerikanske militæret har basert seg på Al Qaida-tilknyttede krigere i den skitne krigen i Syria, nominelt målrettet mot Den islamske staten (IS), men i virkeligheten først-og-fremst rettet inn på å få veltet Assad-regimet som er støttet av Russland og Iran.
Ifølge en 2017-politikk-orientering fra Det internasjonale senter for kontraterrorisme i Haag, har tusenvis av uigur-ekstremister deltatt i krigen i Syria. Mens noen sluttet seg til Den islamske stat (IS), hører den største kontingenten til Turkistan Islamic Party (TIP) som har operert under Jabhat al-Nusra, paraplyorganisasjonen til Al Qaida. Fra 2017 gjorde uigur-militsen i Syria stadig oftere Kina, i stedet for Midtøsten, til fokuspunkt for deres propaganda. Samtidig som Al Qaida og Den islamske statens (IS) videoer oppfordrer til jihad mot Kina, erklærte TIP-leder Abdul Haq: «Kina er ikke bare vår fiende, men fienden for alle muslimer.»
Sammenfallet mellom denne jihad-erklæringen og eskaleringen av den aggressive amerikanske propagandakampanjen de siste to årene er antydende. Akkurat som amerikansk imperialisme på 1980-tallet utnyttet høyreorienterte islamister, som inkluderte Al Qaida, for å flette Sovjetunionen inn en uvinnelig krig i Afghanistan, er det utvilsomt deler av CIA og Pentagon som i-det-minste vurderer hvorvidt de skal støtte og bistå en ny «hellig krig» i Xinjiang Uygur, for å undergrave KKP-regimet i Beijing.