Mercedes-Benz, det mest solgte premium bilmerket i verden, kunngjorde på fredag at de vil eliminere mer enn 10 000 arbeidsplasser i løpet av de neste to årene.

Daimler-direktør for personalrelasjoner og styremedlem Wilfried Porth kunngjorde at «det totale antallet over hele verden vil være femsifret». I en telefonkonferanse med mediene understreket Porth at prosessen med personalreduksjoner måtte være sluttført innen slutten av 2022.

Kunngjøringen om masseoppsigelser kom to uker etter at adm. dir. Ola Källenius kunngjorde, til investorers applaus i London, at selskapet ville iverksette et innstrammingsprogram for å redusere personalkostnadene med € 1,4 milliarder. Etter to profittvarsler de siste månedene lovet Källenius aksjonærer og investorer at han ville gjøre alt som er nødvendig for å øke deres avkastninger.

Mercedes-Benz, grunnlagt i Stuttgart i 1928, sysselsetter 300 000 mennesker over hele verden og 180 000 i Tyskland. Baden-Württemberg, et Bundesland sørvest i Tyskland og sentrum for den tyske bilindustrien, vil bli rammet spesielt hardt av tiltakene. Et betydelig antall bildelprodusenter, som Bosch, er avhengig av bilproduksjonen. Totalt er rundt 460 000 arbeidere ansatt i bilrelaterte industrier bare i Baden-Württemberg.

Kunngjøringen er del av et angrep på jobber i den tyske og internasjonale bilindustrien. Bare i år er 570 000 jobber eliminert i India og Kina. På tirsdag kunngjorde den tyske bilprodusenten Audi, et datterselskap av Volkswagen, elimineringen av 9 500 arbeidsplasser i løpet av de neste fem årene. På onsdag kunngjorde BMW kutt for mer enn € 12 milliarder euro (NOK 121 milliarder) innen 2022, og på torsdag kunngjorde Bosch at de vil kutte ytterligere 500 arbeidsplasser i byen Reutlingen.

Volkswagen har eliminert 30 000 arbeidsplasser de siste tre årene. Ford eliminerer for tiden 12 000 jobber i Europa og 7 000 i Nord-Amerika. Nissan kutter 12 500 jobber over hele verden. General Motors stenger ned fire fabrikker i USA og Canada, og fjerner 8 000 arbeidsplasser.

Stadig flere arbeidere over hele verden motsetter seg disse angrepene. I Matamoros i Mexico streiket titusenvis av høyst utbyttede arbeidere i bildelindustrien i flere uker mot både selskapene og fagforeningene tidligere i år. I USA deltok 48 000 GM-bilarbeidere i den lengste bilarbeiderstreiken på 50 år. Streiker av bilarbeidere har også funnet sted i India, Kina, Romania, Ungarn, Tsjekkia, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og andre land.

Men uansett hvor disse militante kampene bryter ut kommer de umiddelbart i konflikt med fagforeningsbyråkratiet, som isolerer dem og selger dem ut. Tysklands sentrale fagforbund IG Metall, De forente bilarbeidere (UAW) i USA og de andre fagforeningene har for lengst opphørt å være arbeiderorganisasjoner som slåss for sosiale forbedringer og reformer. I stedet fungerer de som en arbeid-politistyrke i fabrikkanleggene, som er satt til å pålegge ledelsens krav.

Bilprodusentene og fagforeningene berettiger angrepet på arbeidsplasser og lønninger ved å peke på den globale nedgangen i salget og omstillingen av den globale bilindustrien, med innføringen av elektrodrevne og autonome kjøretøy. I en uttalelse erklærte Daimler: «Bilindustrien er midt i den største transformasjonen i sin historie. Utviklingen mot CO2-nøytral mobilitet krever store investeringer.»

Disse drastiske tiltakene, som vil ødelegge livene til hundretusener av arbeidere og deres familier, har full støtte fra fagforbundet IG Metall og fra anleggsrådene, som samarbeidet med ledelsen i å utarbeide detaljene for oppsigelsene bak arbeidernes rygg. Da Porth kunngjorde Daimler-nedskjæringene skrøyt han: «Med nøkkelpunktene for effektiviseringen og strømlinjeformingen av selskapet nå avtalt med anleggsrådet, kan vi nå dette målet innen utgangen av 2022.»

Porth nektet å gi ytterligere detaljer om avtalen med IG Metall og med anleggsrådet. Nøyaktig hvordan nøkkelpunktene skal implementeres vil bli utarbeidet i løpet av de kommende ukene, sa han.

I følge medierapporter ble Daimler og anleggsrådet imidlertid, i tillegg til effektiviseringstiltakene, også enige om en ytterligere reduksjon av personalkostnadene. Selskapet vil blant annet komme med tilbud til ansatte om å redusere deres ukentlige arbeidstid. Arbeidere med 40 timer i uka vil bli tvunget til å jobbe færre timer for mindre kompensasjon. Selskapet vil bare forlenge utløpte kontrakter for midlertidig ansatte innen administrasjon på svært begrenset basis. Tilsvarende begrensende vil 40-timers tidsbestemte kontrakter for fastansatte bli.

To Daimler-arbeidere som snakket med World Socialist Web Site sa de først fikk vite om nedskjæringene gjennom mediene. Begge rapporterte at intense forhandlinger mellom ledelsen og IG Metall har funnet sted siden Källenius ble administrerende direktør for et halvt år siden. Arbeiderne var overbevist om at selskapet valgte fredagen for å kunngjøre nedskjæringene for å unngå arbeideruro i fabrikkene. IG Metall har innkalt til en anleggsforsamlingsmøte for [i dag] mandag i Schillerhalle, en av de største forsamlingsfasilitetene i Stuttgart.

Daimler baserer seg på IG Metalls tjenester for å få gjennom sine planer. Forrige fredag arrangerte IG Metall en såkalt aksjonsdag på Schlossplatz i sentrum av Stuttgart, for å slippe ut damp og stagge arbeidernes harme, der de i økende grad fordømmer fagforbundet og dets anleggsråd. Men selv der klarte ikke fagforeningsbyråkratene å skjule det faktum at de fungerer som medsammensvorne med selskapet i planleggingen og gjennomføringen av angrepene.

IG Metalls regiondirektør Roman Zitzelsberger tilbød fagforbundets kollaborering, der han erklærte: «Alle arbeidsgivere må vite: å forme fremtiden er bare mulig sammen.» Han fortsatte: «Endring kommer, og vi må ikke begrave hodene i sanda.»

Zitzelsberger, medlem av Daimlers rådgiverstyre, og med en inntekt i fjor på € 213 700 [NOK 2 159 332], er for tiden hovedforhandler for IG Metall i samtaler med arbeidsgiverorganisasjonen Industrieverband Südwestmetal, om planer for kostnadsinnsparinger og personalreduksjoner ved 160 metallbedrifter i Baden-Württemberg.

Ergun Lümali, nestleder for generalrådet for anleggsråd, gjorde det klart at fagforbundet støtter masseoppsigelsene fullt ut, og først-og-fremst er bekymret for at omstillingene skal gjennomføres så effektivt som mulig: «Vi vil ikke bare å ha en debatt om mennesker. Fokus for personalkostnadsreduksjonene må være på forbedringer av prosesser og arbeidsflyt,» sa han.

Masseoppsigelsene ved Daimler og fagforeningenes rolle i innføringen av disse angrepene understreker nok en gang behovet for at arbeidere utvikler sin egen uavhengige respons på jobbmassakren i den internasjonale bilindustrien.

I en nylig perspektivartikkel publisert på World Socialist Web Site, skrev vi: «Denne utviklingen gjør det klart at arbeidere trenger et internasjonalistisk perspektiv og et sosialistisk program for å motsette seg angrepene på deres jobber, arbeidsbetingelser og lønninger. De konfronterer ikke bare verdensomspennende bilprodusenter og deres milliardæraksjonærer, men også fagforeningene og anleggsrådene, som samarbeider med ledelsen for å utarbeide kuttene og bidra til å gjennomføre dem. Uten å bryte med disse korrupte, pro-foretak-apparatene og opprette uavhengige grunnplankomitéer for å forene deres kamp internasjonalt, kan ikke arbeidere forsvare en eneste arbeidsplass.»

Utviklingen ved Mercedes-Benz understreker på det skarpeste riktigheten i dette perspektivet. Alt avhenger nå av arbeidernes uavhengige initiativ og organisering.