Pompeo lover intervensjon mot «opptøyer» i Washingtons «egen bakgård»

Washington og de høyreorienterte latinamerikanske regjeringene mest på linje med USAs imperialistpolitikk på den vestlige halvkule, har bekjentgjort en ny serie sanksjoner mot Cuba og Venezuela.

Tiltakene etterfulgte en tale USAs utenriksminister Mike Pompeo holdt på mandag om politiske retningslinjer for Latin-Amerika, der han forsøkte å legge skylden for de folkelige omveltningene som har feid over kontinentet på kubansk og venezuelansk undergraving.

Utenriksdepartementet kunngjorde på mandag at de hadde identifisert seks skip eid av Venezuelas statsoljeselskap PDVSA, som de sa «ble anvendt av det tidligere [sic] Maduro-regimet til å frakte olje til Cuba». Pompeo utstedte en erklæring som hevder at disse siste tiltakene «blokkerer bestrebelsene til det kubanske og det tidligere Maduro-regimet, på å unndra seg sanksjoner som er ment å forhindre tyveri av Venezuelas naturressurser for korrupte formål».

USAs utenriksminister Michael R. Pompeo snakker til pressen ved utenriksdepartementet i Washington D.C., den 26. november 2019. [Foto: State Department-foto; Freddie Everett/Public Domain]

Denne ensidige amerikanske aksjonen kom bare ett døgn etter at ei gruppe høyreorienterte latinamerikanske regjeringer slo seg sammen med Washington for å kunngjøre sanksjoner rettet mot 29 venezuelanske toppembetsrepresentanter og deres familier, som utsatte dem for reiseforbud og utestenging fra finansiell transaksjoner i de respektive landene.

Trump-administrasjonen fikk tilslutning fra regjeringene i Argentina, Brasil, Chile, Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Haiti, Honduras, Panama, Paraguay, Peru og Den dominikanske republikk. Til stede var også en representant for Juan Guaidó, den USA-finansierte, høyreorienterte politikeren og selvutnevnte «interimpresidenten» i Venezuela, som fungerer som marionetten for USAs intervensjon. Guaidós politiske karriere har vært i stadig tilbakegang siden det aborterte forsøket på å fremprovosere et militærkupp i april i år.

Disse sanksjonene har en særlig illevarslende betydning ved at de ble fremsatt under den interamerikanske TIAR-traktaten om gjensidig bistand (Inter-American Treaty of Reciprocal Assistance). TIAR, eller Rio-pakten som den også kalles, var en «hemisfærisk forsvars»-avtale fra den kalde krigens dager, der vilkårene ble diktert av Washington i 1947 til Latin-Amerikas regjeringer. Som en amerikansk embetsrepresentant formulerte det den gangen: «USAs sikkerhet er synonymt med hemisfærens sikkerhet.»

Pakten besørget fundamentet for utviklingen av den tette alliansen mellom Pentagon og Latin-Amerikas militære i forfølgelsen av den «nasjonal sikkerhets»-doktrinen som var opphav til morderiske diktaturer over store deler av kontinentet i andre halvdel av 1900-tallet.

Støvbørstingen av denne traktaten i dag, i relasjon til Venezuela, medfører den implisitte trusselen om militærintervensjon for å oppnå Washingtons mål om regimeendring, gjennom styrting av regjeringen ledet av president Nicolás Maduro.

Politikk-kursen for imperialistdominans og aggresjon fulgt av Washington kom klart og tydelig til uttrykk i en tale Trump-administrasjonens bøllete utenriksminister Mike Pompeo holdt på mandag, ved University of Louisville i Kentucky.

Pompeos tale, som var et politisk usammenhengende knippe løgner og høyreorientert propaganda, fokuserte i vesentlig grad på opprørsbølga som har feid over store deler av det latinamerikanske kontinentet de siste månedene, som Pompeo fullstendig forfalsket innholdet av. Han hevdet at den politiske utviklingen i Latin-Amerika har vært preget av «en skarp dreining i retning av demokrati og kapitalisme» og «vekk fra diktatur og sosialisme», der han presenterte Bolivia som sitt fremste eksempel, hvor han sa folket «gjenoppretter demokratiet, akkurat når vi er her i dag.»

Karakteren av dette USA-støttede «demokratiet», grunnlagt på et høyreorientert militærkupp som veltet den bolivianske presidenten Evo Morales, ble tydelig beskrevet i en rapport presentert på tirsdag av et faktasøkende team av argentinske advokater og menneskerettighetsforkjempere. Rapporten beskrev et «undertrykkende system innført av de facto regjeringen som har forårsaket flere titalls dødsfall, hundrevis utsatt for vilkårlig forvaring, tusenvis av sårede, utallige tilfeller av overgrep og tortur, voldtekter og andre forbrytelser mot det fysiske, psykologiske og seksuelle velbefinnende til ofre, som er menn, kvinner, barn, eldre og medlemmer av utsatte grupper.»

Pompeo antok politi-stat-mentaliteten til de høyreorienterte regjeringene som har vært i siktene for masseprotestene i Latin-Amerika – inkludert det USA-støttede kuppregimet i Bolivia – og hevdet at Cuba hadde prøvd å «kapre legitime demokratiske protester ... i regionen, for å drive dem i retning av deres ideologiske mål», og at Colombia hadde «stengt sine grenser mot Venezuela av bekymring for at protesterende fra — terrorister fra Venezuela kunne komme inn i landet».

Han la til at «vi i Trump-administrasjonen vil fortsette å støtte land som prøver å forhindre at Cuba og Venezuela får kapret disse protestene. Og vi vil samarbeide med legitime regjeringer for å forhindre protester fra å omformes til opptøyer og vold, som ikke gjenspeiler folkets demokratiske vilje.»

Disse «legitime regjeringene» består av kontinentets mest høyreorienterte regimer og nærmeste USA-allierte. I tillegg til Bolivia inkluderer de Chile, der millioner har marsjert i gatene mot innstrammingene til president Sebastián Piñera; Colombia, som da Pompeo talte sto overfor sin tredje generalstreik mot den høyreekstreme administrasjonen til president Iván Duque; og Ecuador, der masseprotester tvang president Lenín Moreno til å flykte fra hovedstaden.

I hvert tilfelle er disse «legitime regjeringene» eksempler på det Pompeo beskriver som en «vending i retning av demokrati og kapitalisme», som for arbeiderklassen og de undertrykte massene i Latin-Amerika har betydd nådeløse og uopphørlige angrep på levestandarder, helsetjenester, utdanning og grunnleggende rettigheter, sammen med en stadig utdypende sosial ulikhet. Millionene som har tatt til gatene for å motsette seg disse angrepene har blitt møtt med voldsom og brutal politi- og militærrepresjon. Pompeos uttalelse utgjør en advarsel om at Pentagon og CIA aktivt forbereder seg for å bidra til å få lagt ned de revolusjonære omveltningene i Latin-Amerika – beskrevet av utenriksministeren som «opptøyer».

Pompeo fortsatte: «Og vi vil også være på vakt. Våkne for at nye demokratiske ledere ikke utnytter folks frustrasjoner til å ta makten, for å kapre selve det demokratiet som fikk dem dit.» Med andre ord, demokrati er vel-og-bra såfremt det produserer en regjering som bøyer seg for amerikanske diktater, men skulle det sette ved makten noen som er beredt til å trosse dem, forbeholder Washington seg «retten» til å forfølge regimeendring.

Pompeo stavet også ut amerikansk imperialismes strategiske bekymringer i Latin-Amerika, der han refererte til «ondartede innflytelser i regionen» og «slette aktører», og nevnte som et eksempel en avtale med Russlands statsstøttede oljeselskap Roseneft for operasjoner i Venezuela, som kan skilte med de største petroleumsreservene av alle land i verden, og som i sin tid var det eksklusive domenet til Standard Oil, Gulf og Shell.

Han advarte også mot «rovgriske kinesiske aktiviteter» i Latin-Amerika, der han mente den dramatiske økningen av Kinas økonomiske innflytelse i regionen. Beijing har forbigått USA som hovedkreditor og er nå Sør-Amerikas største eksportmarked, og det nest-største etter USA for Latin-Amerika som helhet. I løpet av det siste tiåret har de kinesiske investeringene i regionen økt med mer enn 480 prosent, mens det totale volumet av handel mellom Kina og Latin-Amerika har økt med anslagsvis tjue-gangen siden år 2000.

Pompeo avsluttet sin tale med å erklære: «Det gjenstår en god del arbeid å gjøre i vår egen bakgård,» der han anvendte den foraktelige frasen som er symbolsk for Yankee-imperialismens vurdering av landene sør for grensa, som underdanige og semi-kolonier.

Dette «arbeidet» er del av et globalt forsøk fra amerikansk imperialisme på å oppveie eroderingen av den tidligere hegemoniske dominansen av verdens kapitalistøkonomi, ved å gripe til sitt fortsatte militære overherredømme.

Admiral Craig Faller, leder for SOUTHCOM [US Southern Command], ble i forrige måned spurt av USA Today om de tiltakende sosiale protestene i Latin-Amerika, der han svarte: «Det er en ond sirkel av farer som påvirker USAs sikkerhet, og som utsetter fred og velstand og demokrati for fare, her i vårt eget nabolag. Akkurat her. Og den onde sirkelen er på unge regjeringer. Dette er unge demokratier, borgerkriger i vår livstid akkurat her.»

For alt av Pompeos snakk om Latin-Amerikas dreining i retning av «demokrati og kapitalisme», er det tydelig at styringskretser i USA ser med tiltakende panikk på utviklingen i Latin-Amerika. De er bekymret for at masseprotestene og streikene i Chile, Bolivia, Colombia og Ecuador snart skal repliseres innen USA selv, som reiser potensialet for foreningen av arbeiderklassen over begge de amerikanske kontinentene til en felles kamp for å få slutt på kapitalismen.

Loading