Representantenes hus i Washington vedtok på onsdag med stort flertall å pålegge sanksjoner på selskap involvert i gassrørledningen Nord Stream 2. Selskapene og deres direktører trues med tilbaketrekking av deres visa og frysingen av deres formuer i USA.

Nord Stream 2 forbinder Russland direkte med Tyskland via Østersjøen. Derfra blir gassen distribuert over land til andre europeiske avtakere. Rørledningen går parallelt med Nord Stream 1, som har vært i drift siden 2011, og dobler den opprinnelige kapasiteten fra 55 milliarder til 110 milliarder kubikkmeter. Tyskland forbruker i dag nesten 90 milliarder kubikkmeter gass per år.

Rørledningen Turkish Stream, som går fra Sør-Russland over Svartehavet til Tyrkia, er også berørt av sanksjonene. Legging av rørledningen, som sanksjonene retter seg mot, er imidlertid allerede fullført.

Nord Stream 2 er også stort sett ferdigstilt. Mer enn 1 000 av den totalt 1 230 kilometer lange rørledning er allerede lagt. Halvparten av kostnadene på € 10 milliarder dekkes av Russlands Gazprom, mens den andre halvparten deles mellom de fem europeiske selskapene OMV, Wintershall Dea, Engie, Uniper og Shell. Den tyske regjeringen støtter også prosjektet.

Begge partier i den amerikanske Kongressen støttet sanksjonene, som ble introdusert av den republikanske senatoren Ted Cruz og den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen. Sanksjonene ble vedtatt med 377 stemmer mot 48, innen rammene av militærbudsjettet [engelsk tekst] på $ 738 milliarder, det største i landets historie. Det endelige vedtaket i Senatet og deretter president Donald Trumps underskrift anses som formaliteter. Trump forventes å signere lovfremlegget til lov innen utgangen av året.

Nord Stream 2 har lenge vært under kritikk i Øst-Europa og USA. Amerikanske politikere har anklaget Tyskland for å gjøre seg avhengige av Moskva, for å styrke den russiske presidenten Vladimir Putin og for å svekke Ukraina, som til nå har vært det viktigste transittlandet for russisk gass, og har hatt anledning til å kassere gode penger på høye transittkostnader og anvende sin kontroll over rørledninger til å utøve politisk press. Polen og de baltiske statene er også imot Nord Stream 2, fordi de frykter at Tyskland og Russland treffer en overenskomst på deres bekostning.

Den tyske siden avviser dette og hevder at Nord Stream 2 er avgjørende nødvendig for deres egen og Europas energiuavhengighet. De anklager også USA for å forsøke å skru opp gassprisene for i stedet å kunne forsyne Europa med dyr amerikansk flytende naturgass (LNG). Viktigheten som Tyskland har tillagt prosjektet vises av det faktum at tidligere kansler Gerhard Schröder i 14 år har fungert som medlem av Nord Streams rådgivende styre, formelt som en Gazprom-representant.

Tyskere fra politikk og forretningsliv fordømte sanksjonene i vrede ordelag og kritiserte USA skarpt. Den tyske utenriksministeren Heiko Maas erklærte at Europas energipolitikk «blir bestemt i Europa, ikke i USA. Vi er prinsipielt imot eksterne intervensjoner og ekstraterritorielle sanksjoner.»

Matthias Schepp, sjef for Det tysk-russiske kammer for utenrikshandel (AHK), oppfordret den tyske regjeringen til å treffe mottiltak. «Det er på høy tid at Berlin og Brüssel tar et tydelig politisk standpunkt og svarer med gjengjeldende tiltak,» sa han. «Tyskland trenger billige energipriser for å lykkes med sine energikrevende industrier i global konkurranse.»

Alexander Gauland, partileder for Alternativ für Deutschland (AfD) uttalte seg langs samme linjer. «Uten gassimport fra Russland vil risikoen for tysk energisikkerhet tilta,» sa han. Bak beslutningen om å pålegge sanksjoner står «enorme økonomiske interesser i USA som mer enn gjerne vil forsyne Tyskland med dyr amerikansk flytende naturgass i stedet for den russiske gassen.» Washington må «godta at vi bestemmer selv hvor vi henter vårt energidrivstoff, i stedet for å true med sanksjoner som vil føre til at alle taper.»

Johann Wadephul, parlamentrepresentant for kristelig-demokratene (CDU), beskrev sanksjonene som et «slag mot de tysk-amerikanske relasjonene».

Karsten Schneider, sosialdemokratenes (SPD) parlamentariske gruppeleder, erklærte: «USA er nå endelig tilbake til det ville vesten, hvor bare de sterkestes rett gjelder. Dersom det nå blir innført sanksjoner mot allierte, da går vi tøffe tider imøte. Europa vil ikke la seg utpresse til å kjøpe skitten amerikansk flytende naturgass.»

Die Linkes leder Dietmar Bartsch oppfordret den tyske regjeringen til å innta et hardt standpunkt mot USA. «Den tyske regjeringen kan ikke bøye seg for dette,» sa han. Han fortsatt med at regjeringen ikke under noen omstendighet kunne godta denne utpressingen.

De Grønne, som motsetter seg Nord Stream på grunn av miljø- og utenrikspolitiske hensyn, ble med på nasjonalisme-refrenget. «Dette er en enestående innblanding i EUs indre anliggender. Den amerikanske presidenten har nok en gang demonstrert hvordan han erstatter politisk handling med utpressing,» uttalte De Grønnes partileder Annalena Baerbock.

De amerikanske sanksjonene mot energiprosjektet til en nær NATO-partner understreker hvor konfliktfylt forholdet mellom de allierte i verdens største militærallianse er. De viser også at de økende spenningene i de transatlantiske forholdene ikke bare skyldes den ubehøvlede personligheten til Trump og hans «America First»-politikk. Trump har faktisk adoptert en mer mild linje mot Nord Stream 2 enn haukene i Det demokratiske partiet.

Den objektive årsaken til de økende konfliktene er kapitalismens utdypende globale krise. Kampene mellom mektige kapitalistinteresser om markeder, råvarer, olje- og gassrørledninger, handelsveier og billig arbeidskraft gjenoppliver de gamle konfliktene mellom imperialistmaktene som to ganger på 1900-tallet kastet menneskeheten ut i verdenskrig.

Den tyske kansleren Merkel, utenriksminister Maas og andre tyske politikere kritiserte heftig den franske presidenten Emmanuel Macron for hans erklæring om at NATO er «hjernedød», og forkynte deres lojalitet til den transatlantiske alliansen. Men dette skyldes fremfor alt at Tyskland fortsatt trenger mer tid til å frigjøre seg militært fra USA.

En detaljert studie fra den tyske Stiftelsen for næringsliv og politikk (SWP) om NATOs rolle for det europeisk forsvaret kom til konklusjonen at en «troverdig avskrekking og et militært forsvar av Europa» foreløpig er umulig uten USAs «politiske, konvensjonelle, og atomare bidrag ... En europeisk uavhengig kapasitet på forsvarssektoren kan på kort sikt ikke oppnås uten USA.»

Derfor er det «i Tysklands interesse å sikre alliansens politiske og militære funksjonalitet over lengre sikt». Gitt endringene i den amerikanske politikken «må de europeiske allierte imidlertid vurdere en fremtidig form for NATO og europeisk forsvar som i mindre grad involverer USA».

Med andre ord, tyskerne og andre europeiske makter må først oppruste før de kan bryte med USA.

De amerikanske sanksjonene mot Nord Stream 2 vil akselerere den tyske regjeringens opprusting, som allerede har som mål å doble de årlige militærutgiftene over de neste ti årene til € 90 milliarder. Som reaksjonene på USAs sanksjoner viser kan styringsklassen stole på støtte for dette fra alle parlamentariske partier, fra AfD til die Linke.