US Air Force har for første gang testet et ballistisk missil som krenker INF-traktaten (traktaten om atomvåpenbestykkede mellomdistanse missiler) [Intermediate-Range Nuclear Forces], og utgjør en trussel mot Russland og Kina. Trump-administrasjonen trakk seg fra INF-traktaten i august, som del av sine tiltak for massivt å utvide det amerikanske atomvåpenarsenalet og løsne begrensningene for deres anvendelse.

Testen kom bare dager etter at kongressdemokratene stemte gjennom en lov for massive militærutlegg som strippet vekk språkformuleringer som begrenset for utvikling og utplassering av farlige nye atomvåpen.

Godkjenningen av årets NDAA [National Defense Autorization Act], autoriseringen av krigføringsmandat, var del av et lynras av ny lovgivning vedtatt i forkant av den forventede avstemmingen om riksrettstiltalepunkter i Representantenes hus, som inkluderer handelsavtalen USMCA mellom USA, Mexico og Canada (den reviderte NAFTA-avtalen), som er et handelskrigstiltak rettet mot Kina.

Mens riksrettstiltalen er sentrert på beskyldninger om at Trump ikke var tilstrekkelig aggressiv i utkjempingen av Washingtons proxykrig mot Russland i Ukraina, har demokratene gjort det klart at når det dreier seg om å utvide Trumps maktbefordringer til å føre krig, er det ingen begrensninger og ingen utlegg er for ringe.

Verdt å merke seg er at lovfremleggets siste revidering fjerner språkformuleringer som begrenset utplasseringen av de «lav-potens»-atomvåpen som utvikles under Trumps tilsynsmyndighet, og som ei gruppe tidligere politiske beslutningstakere i fjor kalte «en inngangsport til atomar katastrofe».

Lovgivningen strippet også ut formuleringer som ville forhindret Pentagon fra å teste det nye langdistansemissilet Precision Strike Missile, med kapasitet til å rekke ut over INF-begrensningen.

NDAA «støtter» militærets planer om å produsere 80 nye plutonium-pits – kjernevåpens hjerte – per år, og forkynner at «atomare styrker» er «hjørnesteinen i vårt nasjonale forsvar».

Dokumentet støtter også utviklingen av «konvensjonelle hurtigslag»-våpen, som ikke er annet enn ikke-nukleære langdistanse ballistiske missiler – som effektivt gjør interkontinentale ballistiske missiler ikke-identifiserbare, og derved besørger at en utskytning ville betegne et atomart ragnarok.

Men, frykt ikke, NDAA pålegger «marineministeren å forsikre at teknologier utviklet for det konvensjonelle hurtigslagprogrammet er overførbare til overflate-skip-plattformer» for å «håndtere tvetydighet og bekymringer om feilkalkuleringer».

Etter å ha trukket seg fra INF-traktaten i august går Trumps Hvite hus raskt videre med $ 1 billion-planen for å utvide, «modernisere» og miniatyrisere USAs atomvåpenarsenal, som effektivt sett plasserer amerikanske kjernevåpenstyrker på en hårfin utløser.

Disse trekkene er del av USAs forberedelser for det forsvarsminister Mark Esper kalte «høyintensitetskonflikt med konkurrenter som Russland og Kina».

INF-traktaten om mellomdistanse-nukleær-missiler, undertegnet for mer enn 30 år siden av USAs president Ronald Reagan og sovjet-lederen Mikhail Gorbatsjov, forbød en hel klasse våpen som i vesentlig grad hadde høynet risiko for en atomvåpenkonflikt.

Begge land sa seg enig om å avslutte all bruk og produksjon av bakkeutskutte ballistiske og cruise-missiler med rekkevidde fra 500 til 5 500 kilometer (310 til 3 417 miles).

Ukas testutskytning er bare den siste i USAs hastverk for å få utviklet våpen som bryter INF-traktaten. Tidligere i år avfyrte USA et modifisert, bakkelansert Tomahawk-cruise-missil som overskred INF-traktatens begrensninger. Mens cruise-missiler skimmer jordas overflate, og forflytter seg som et fly, avfyres ballistiske missiler opp mot verdensrommet for å falle ned mot sine mål. Den overveiende majoriteten av verdens atomvåpenarsenal består av ballistiske missiler.

Dmitrij Peskov, talsmann for Kreml, uttalte om prøveutskytningen at den viste at USA lenge hadde planlagt å bryte INF-traktaten, selv da de forsøkte å legge skyld for traktatens sammenbrudd på Moskva. «Vi har sagt mer enn én gang at USA forberedte seg på å bryte INF-traktaten,» sa han. «Dette bekrefter klart og tydelig at traktaten ble ødelagt på USAs initativ.»

«Det virkelige målet er å fristille seg for å kunne utvikle avanserte missiler og oppnå ensidig militær fordel,» ble tillagt av Hua Chunying, talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet. «USA har fremhevet såkalte russiske brudd og den kinesiske missiltrusselen. Disse triksene er bare klønete avledninger.»

Forsvarsminister Esper sa at USA står beredt til raskt å få utplassert slike missiler. «Så snart vi har utviklet mellomdistansemissiler ... da vil vi samarbeide og konsultere tett med våre allierte i Europa, Asia og andre steder, med hensyn til eventuelle utplasseringer,» uttalte han til CNN.

«Den nasjonale forsvarsstrategien besørger en veldig klar retning for å gjenopprette vårt konkurransefortrinn der stormaktskonkurranse nå oppstår,» sa oberst Anthony Mastalir, sjef for den 30. luftvinge av flyvåpenets verdensromkommando [Air Force Space Command], som utførte denne ukas test. «Vi skylder vår nasjon å utvikle oss raskt, og utvikle vår forsvarsevne,» sa han.

Mastalir refererte til det amerikanske strategidokumentet fra 2018 som erklærte at «mellomstatlig strategiske konkurranser, og ikke terrorisme, nå er USAs primære bekymring for den nasjonale sikkerheten», helt klart målrettet mot Russland og Kina.

I tillegg til å skrote begrensninger for utviklingen av atomvåpen, tar det siste utkastet til loven om autorisering av det nasjonale forsvar (NDAA) et nytt skritt i retning av en amerikansk konflikt med Russland, med allokeringen av $ 300 millioner i ny bistand til Ukraina.

Innebefattet i den nye bistanden er «ytterligere $ 50 millioner i militærhjelp, i tillegg til de $ 250 millioner Kongressen godkjente med fjorårets NDAA,» rapporterte Defense One.