Titusenvis av arbeidere fortsetter å organisere protester og blokader på tvers av hele Frankrike, i opposisjon mot regjeringens planer om å presse gjennom sin antiarbeiderklassepolitikk.

I onsdagens nasjonalt kringkastede fjernsynstale erklærte statsminister Edouard Phillipe sin «besluttsomhet» for å pålegge pensjonsnedskjæringene, konfrontert med massestreiker og -protester fra arbeidere ved jernbanene, havnanleggene og sykehusene, i tillegg til «gul vest»-protesterende og studenter i Paris, Marseilles, Lyons, Nantes og Rennes. I frykt for at streiker kan bryte ut utenfor deres kontroll har fagforbundene kunngjort en ny nasjonalprotest for kommende tirsdag.

I sin tale gjorde Phillipe det klart at han ikke vil gi etter, og at fagforbundenes foreslåtte fremgangsmåte med forhandlinger for å prøve å få overbevist ham om å trekke kuttene er en fallittstrategi. Forøvrig blir de streikende seg stadig mer bevisste det globale oppsvinget av klassekampen, med masseprotester i Algerie, Irak, Libanon, Chile og videre utover, og streiker av lærere og bilarbeidere i USA. I denne situasjonen er den eneste gangbare strategien å slåss for å få ned regjeringen, med streikende som organiserer seg i aksjonskomitéer uavhengige av fagforeninger og -forbund, med målet å bygge en internasjonal bevegelse.

Streiker sprer seg ved havneanleggene. Alle inngangene til det viktigste havneanlegget i Marseilles, Frankrikes største, var sperret fra torsdag morgen av. I Rouen ble havneanleggets hovedkvarter blokkert, og også i La Rochelle sperret arbeidere den kommersielle havna. I Le Havre rapporterte havnearbeidernes fagforeningsfunksjonær Sandrine Gérard: «Det er anslagsvis 5 000 til 6 000 streikende ved åtte hovedblokadepunkter. På nåværende tidspunkt er det ingen havneaktivitet, hele industrisonen er nedstengt.»

Ved de franske nasjonale jernbanene (SNCF) var 17,3 prosent av arbeiderne i streik på torsdag, deriblant 71,6 prosent av lokførerne. Laurent Brun, fra jernbanefagforeningenes stalinistiske føderasjon CGT, hevdet at «det ikke vil være noen våpenhvile for jula». Ved massetransittsystemet i Paris er fortsatt 10 t-banelinjer helt nedstengte, og med bare halvparten av bussene i drift oppsto det trafikk-kork og opphopninger på 544 kilometer av motorveinettet, det dobbelte av det vanlige.

Med syv av Frankrikes åtte oljeraffinerier i streik, stemte arbeidere ved Pétroinéos-raffineriet i Lavéra nær Marseilles, for å stenge ned driften av anlegget. Anlegget som produserer kjemiske produkter og bensin, har ikke sendt ut noe drivstoff på mer enn ei uke. Med arbeidere ved Electricité de France (EDF) også i streik fant de første blackoutene sted i storbyområdet rundt Lille nær den belgiske grensa, som inkluderte et kjøpesenter og flere skoler og barnehager i Turcoing.

WSWS-reportere deltok torsdag på en protest i Paris der de møtte Sabine, en «gul vest»-protesterende som jobber i alderdomsomsorgen. Hun sa hun var veldig opprør over Phillips tale på onsdag: «Jeg har protestert i ett år. Jeg har på meg en gul vest og er faktisk ikke enig i talen hans i går. De hever pensjonsalderen effektivt sett til 64, som ikke er mulig. De setter seg ikke inn i posisjonen til folk som jobber hardt. Macron lever i ei boble, som alle de øverste regjeringsrepresentantene.»

Hun understreket at livsbetingelsene for alderdomspleiere er «veldig tøffe. Du trenger allerede bil for å få utført jobben, men alderdomspleiere tjener bare € 1 000 til 1 300 i måneden [NOK 10 til 13 tusen]. Det er ikke logikk i å prøve å betale for en bil med ei så lita lønning, men du må: har du ikke bil, da har du ikke en jobb. Dessuten er det dusinvis av hjemmebesøk hver dag, rengjøring, forflytting av eldre, som ofte er helt alene. ... Vi får ingen hjelp, vi får ikke noen bonuser, vi har ingenting av det der. Dette er helt ærlig talt nedverdigende forhold.»

Sabine sa at «om 20 år vil vi ha dobbelt så mange gamle mennesker. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. I dag må vi slåss som gale for knapt å få mer enn ei minstelønn. Det er umulig, hvordan skal vi kunne betale € 3 000 i måneden [NOK 30 190] for et aldershjem? Skal vi måtte be hele familien å betale? Og dersom man ikke har noen familie, hva da? Sånn som det står er vi i ei blindgate.»

Hun la til: «Jeg hører om revolusjon overalt, jeg hører alt dette, folk som ønsker å gjøre opprør og som ønsker å få ned regjeringen.»

Sabine sa at hun etter Philippes uttalelser ønsket å «videreføre streiken», da de øverste regjeringsrepresentantene «er inkompetente, tyver og løgnere. Vi har fått nok, denne reformen er en svindel. De har allerede hatt sine planer klare siden oktober for innføringen av pensjonskontoer. Den franske befolkningen har forstått det i over ett år, de har i vesentlig grad blitt vekket på sosialmedier.»

WSWS møtte Guillaume, som er fagorganisert jernbanearbeider, under en protest mot pensjonsnedskjæringene i Paris. Han sa: «Jeg tror de fleste vil ha seriøse problemer med denne reformen. ... Jeg slåss ikke bare for meg personlig, jeg mener dette er en reform som er veldig skadelig for de sosiale rettighetene som finnes i Frankrike. Og det er derfor jeg er her.»

Han la til: «Vi vil gjerne at de fleste franskmenn, inkludert de som ikke er fagorganiserte, skal mobilisere mot denne reformen, fordi den er dårlig for dem alle.»

Med henvisning til spontanstreiken fra oktober til november ved togvedlikeholdsverkstedene i Châtillon, sa Guillaume: «Det viste at arbeiderne så absolutt hadde fått nok, og fremfor alt viser det at arbeidsloven har sviktet. ... Etter en stund møtes arbeidere og beslutter seg imellom, at de må gjøre noe, det er ingen annen måte, ingen representerer dem. Når ledelsen ikke lenger har noen å snakke med for å prøve å fikse problemer, da vil lang-om-lenge det strået komme som brekker kamelens rygg.»

Om kampen mot reformen sa Guillaume at han håpet at en streik på tirsdag kanskje kunne overbevise Macron om å gi opp pensjonsnedskjæringene: «Tirsdagen vil være den avgjørende dagen i denne kampen. Hvis det på tirsdag er enda flere mennesker ute, flere forskjellige bransjer som er representert i streiken, da vil han på et visst tidspunkt måtte innse at noe må gjøres, enten trekke reformen eller forbedre den. Han kan ikke forbli helt ufleksibel, som han fremsti i talen til Phillipe. Det er ikke mulig.»

Da WSWS-reportere advarte for at Macron ikke ville trekke seg, og påpekte den voksende bølga av kamper som bryter ut over hele verden, svarte Guillaume: «Jeg tror dét er løsningen. Vi er i en helt åpen verden. For å møte en slik globalisering er den eneste måten at arbeidere i hele verden innser at de sammen kan kreve mer – å få økt sin andel av kaka, den som går til de som faktisk produserer formuen.»