Masseprotester fortsatte på mandag mot BJP-regjeringens [Bharatiya Janata Party] hindu-overherredømme lov «Citizenship Amendment Act, 2019», og spredte seg til byer over hele India.
Mange av protestene var ledet av universitetsstudenter forarget både over den diskriminerende CAA-loven [Citizenship Amendment Act] og rasende mot politiets voldelige angrep mot studenter ved JMI-universitetet [Jamia Millia Islamic University], som har stått i spissen for antiCAA-protester i Indias hovedstad Delhi.
På søndag invaderte politiet illegalt JMI-campus, banket og slo løs på studenter med lathis (køller) og sprayet dem med tåregass. I én bredt delt video stilte fem kvinnelige studenter tappert til forsvar for en mannlig kollega som ble banket opp av et halvt dusin politibetjenter, og beskyttet ham mot lathi-slagene med deres egne kropper.
Universitetsadministrasjonen har fordømt «politiets brutalitet» og lovet å støtte de dusinvis av studenter som politiet har varetektsfengslet. Politiet «avfyrte tåregassgranater mot oss, før de tok til å banke og piske oss hensynsløst,» sa den 18 år gamle JMI-studenten Iman Usmani til Guardian, en av mer enn femti studenter som hadde behov for behandling på et nærliggende sykehus. Han la til: «De skånet ikke engang jentene».
På søndag stormet politiet også Aligarh Muslim Universitetet, 130 km sørøst for Delhi. Politiet berettiget overgrepet med begrunnelsen at studentene hadde mønstret «illegale» antiCAA-protester. Men at protestene var illegale var bare fordi de lokale myndigheter sist fredag, utvilsomt etter ordre fra den BJP-ledede Uttar Pradesh-delstatsregjeringen, hadde påkalt straffelovens § 144 og bannlyst alle ansamlinger av mer enn fire personer i Aligarh, før en eneste student hadde tatt til gatene.
På mandag var det protester ved universiteter på tvers av hele landet, fra Kerala og Tamil Nadu i sør til Punjab og Delhi i nord, fra Maharashtra i vest og til Vest-Bengal i øst. De berørte utdanningsinstitusjonene inkluderte Lucknows Nadwa College, Banaras Hindu Universitetet, Patna Universitet, Indian Institute of Technology i Kanpur, Jadavpur Universitet i Kolkata, Pondicherry Universitet, Chandigarh Universitet, Chennais Loyola College og Hyderabads Maulana Azad Urdu Universitet. Studenter fra Mumbai Universitet og Tata Institute of Social Science marsjerte i gatene i Indias økonomiske hovedstad, og ropte: «Skam på Delhi-politiet».
I Vest-Bengal, som er hjemstavn for mer enn 25 millioner muslimer, har store deler av jernbanenettet blitt nedstengt av de massive antiCAA-protestene som brøt ut i helgen. Demonstranter har iverksatt sitt-inn-aksjoner på jernbanelinjer og veier. Det har også vært angrep på jernbanestasjoner og annet hærverk. Delstatsregjeringen, ledet av det Bangla-regionalistiske høyreorienterte partiet TMC [Trinamool Congress], har beordret suspendering av internettjenester i fire distrikter, deriblant i Howrah som grenser til Kolkata, og i deler av et femte distrikt.
På mandag ledet Vest-Bengals TMC-sjefminister Mamata Banerjee titusener i en marsj mot CAA-loven i Kolkata, og lovet å trosse BJP-regjeringen dersom den skulle stå ved sitt løfte om å beordre et nasjonalregister over innbyggere (NRC) [National Register of Citizens], hvor alle av Indias 1,3 milliarder innbyggere vil måtte bevise, til myndighetenes tilfredshet, at de er indiske statsborgere. Banerjee erklærte: «Så lenge jeg lever vil vi aldri her implementere den svarte loven og NRC.»
Som utviklingsforløpet i Vest-Bengal indikerer henger forskjellige politiske krefter seg på bølga av antiCAA-protester. Dette inkluderer også Congress Party, inntil nylig den indiske styringselitens foretrukne regjeringsparti, og partiets allierte i den stalinistledede Venstrefronten.
Protestene er imidlertid animerte av ei folkelig bølge fra grunnplanet. Blant brede deler av den indiske befolkningen er harmen og raseriet over de nedrige kommunalistiske handlingene til statsminister Narendra Modi og hans håndlanger innenriksminister Amit Shah – begge livslange medlemmer av den dulgte, fascistiske hindu-overherredømme organisasjonen RSS – til å ta og føle på.
Muslimske studenter og ungdommer har stått i bresjen for agitasjonen mot CAA, som BJP banket gjennom i parlamentet og fikk nedfelt til lov på bare fire dager i forrige uke. Men protestene har skjært på tvers av religiøse, etniske og kasteskilleliner. Hundrevis av forfattere, intellektuelle og kunstnere har undertegnet erklæringer som fordømmer loven som diskriminerende.
Blant store deler av befolkningen er det en økende erkjennelse av at India har kommet til det punkt hvor det er ingen vei tilbake.
Endeløse kommunalistiske provokasjoner
ACC-loven er det siste i en serie av påfølgende kommunalistiske provokasjoner fra Modi-regjeringen, med sikte på først-og-fremst å hevde India som en «hindu-nasjon» – hvor muslimer «tolereres», men bare i den grad de godtar hindu-overlegenhet.
Under ACC-loven får alle de mennesker – unntatt muslimer – som før 2015 migrerte til India fra Afghanistan, Pakistan og Bangladesh, effektivt sett innvilget statsborgerskap. Så diskriminerende som dette er, er det bare ment å legge grunnlaget for BJPs nedrige plan om å tvinge alle indere til å fremlegge dokumentasjon som beviser deres statsborgerskap. Selv om flertallet av befolkningen er dømt til å leve i fattigdom, og nesten 300 millioner voksne indiere er funksjonelle analfabeter, og med regjeringstjenester som fyller spekteret fra helt falleferdige til ikke-eksisterende.
I Assam, den eneste staten som så langt har blitt utsatt for NRC, led millioner psykiske plager, økonomiske vanskeligheter og offisielle overgrep der de måtte slåss for å «bevise» at de er indiske statsborgere. Da den «endelige» NRC-tellingen ble offentliggjort i sommer var 1,9 millioner personer, eller mer enn 5 prosent av Assams 33 millioner innbyggere ekskluderte, hvilket gjorde dem «statsløse».
Med vedtaket av CAA-loven og BJP-regjeringens ofte gjentatte løfte om å utarbeide en India-dekkende NRC-telling innen 2024, blir Indias muslimer unikt truet med å bli erklært statsløse og underlagt internering og utvisning, såfremt de ikke er i stand til å «bevise» sitt statsborgerskap. Selv om ikke engang BJP, som Amit Shah så «sjenerøst» vedgikk i forrige uke, kan få gjort India «muslimsk mukti (fritt)», vet muslimer fullt vel at NRC vil bli anvendt for å intimidere, trakassere og terrorisere dem. Det må bemerkes at innenriksminister Shah gjentatte ganger har beskrevet Bangladesh-muslimske migranter som «termitter» og har sverget å få dumpet dem i Bengalbukta.
Under Modis første femårsperiode i regjering presset BJP på med «pro-investor»-reformer og utvidet dramatisk Indias antiKina-allianse med Washington, mens han oppildnet til hindu-kommunalisme. Først etter måneder med offentlige ramaskrik føyde Modi seg for å kritisere ei bølge av lynsjinger utført av hindu-nasjonalistiske voktere mot fattige muslimer og dalitter som var anklaget for å ha spist storfekjøtt eller handlet med storfe.
Siden BJP kom tilbake til makten i mai, på bakgrunn av en massiv støtte fra storforetak og foretaksmediene, har BJP fremskyndet sine bestrebelser for å forvandle India til en hindu rashtra eller hindu-stat, og gjort det med støtte fra Høyesterett og andre sentralinstitusjoner av den indiske staten.
Den 5. august gjennomførte Modi, Shah, Indias president Ram Nath Kovind – nok en RSS-kader – sammen med toppbefalet i Indias militær-etterretningsapparat et konstitusjonelt kupp, og opphevet illegalt Jammu og Kashmirs spesielle semi-autonome status – Indias eneste stat med muslimsk flertall. Deretter ble Jammu og Kashmir splittet opp i to unionterritorier, som plasserte regionen under sentralmyndighetenes permanente kontroll. Overgrepet mot Kashmir har blitt håndhevet med masserepresjon, inkludert utplasseringen av titusenvis av ekstra sikkerhetsstyrker, tusener av varetektsfengslinger uten anklager og med en måneder-lang suspendering av tilgangen til mobiltelefontjenester og internett.
I oktober bøyde Høyesterett seg for BJPs og hindu-høyres krav og instruerte regjeringen om å sikre at et tempel til hinduguden Lord Ram ble bygget på ruinene av den nedbrente moskéen Babri Masjid i Ayodhya. Den 6. desember 1992, i uttrykkelig trossing av Indias høyeste domstol, vandaliserte og brant hindunasjonalistiske aktivister ned 1500-tallsmoskéen, under oppildning av topplederne i BJP. Denne aksjonen utløste den største bølga av kommunalistisk voldsutgytelse i India siden Partisjonen av Sør-Asia i 1947, som førte til det uttrykkelige muslimske Pakistan og det i overveiende grad hinduistiske India.
India: ei sosial krutt-tønne med antent lunte
BJPs gjenvalgseier har uten tvil oppmuntret partiet. Imidlertid er den egentlige drivkraften for partiets akselererte pådriv for hindu-overherredømme og dreiningen i retning av autoritære styreformer deres frykt for en voksende sosial opposisjon, fremfor alt fra en stadig mer rastløs arbeiderklasse.
Ved å piske opp antimuslimsk kommunalisme forsøker Modi og Shah å få mobilisert BJPs hindu-overherredømme-base som sjokktropper, og å få kanalisert de sosiale spenningene som produseres av den voldsomme sosial ulikheten og en raskt forverrende økonomi inn bak reaksjon, for å kunne intimidere og få splittet arbeiderklassen.
BJP-regjeringen har respondert på antiCAA-protestene med undertrykking og rabiate kommunalistiske fordømmelser av opposisjonen. På mandag tvitret Modi kynisk at de «voldelige protestene» mot hans regjering er «dypt urovekkende», han som i kraft av sin posisjon den gangen i 2002 som delstaten Gujarats sjefminister oppildnet og presiderte over den antimuslimske pogromen.
Høyesterett stilte helt forutsigbart opp for regjeringen og samtykket i dens undertrykking. Høyesterettsdommer S.A. Bobde sa at retten til-og-med ville nekte å høre begjæringer om politiovergrep på JMI-campus, inntil «volden» opphører.
I India, som over hele verden, har ekstreme høyrekrefter, støttet av mektige deler av borgerskapet og militær-etterretningsapparatet, vært i stand til å utnytte masseraseri over innstramminger, antidemokratisk og militaristisk politikk som har blitt implementert av etablissementets liberale og «venstre» partier.
De stalinistiske partiene – Indias Kommunistparti (marxistisk) [CPM] og Det indiske kommunistpartiet [CPI] – deres valgallianse Venstrefronten, og deres tilknyttede fagforeningspartnere, henholdsvis CITU og AITUC, har systematisk undertrykt klassekampen. Dette har inkludert støtte til en rekke regjeringer fra 1989 til 2008, under påskudd av «motstand mot hindu-høyre», de fleste av disse regjeringene ledet av Congress Party, som gjennomførte nyliberale reformer, massivt utvidet Indias militære og gikk etter tettere bånd til Washington.
I dag, under betingelser av en vordende massemotstand mot BJP, peker stalinistene på hindu-overherredømme-forkjempernes forbrytelser bare for å få lenket arbeiderklassen til Congress Party, som er en parade av høyreorientert kaste-baserte og etno-regionale sjåvinistpartier, og kapitaliststatens råtnende institusjoner. Dette inkluderer å få promotert Høyesterett som et bolverk for det «demokratiske» India.
Congress Party, som på samme måte blåses opp av stalinistene som en demokratisk-sekulær kraft, har en notorisk historikk for samspill med hindu-høyre, som strekke seg tilbake til Partisjonen og enda lengre. Med stalinistenes støtte dannet partiet i forrige måned en koalisjonsregjering i Maharashtra, Indias nest-mest folkerike stat, under ledelse av Shiv Sena, et hindu-overherredømme-parti som lenge var BJPs tetteste alliansepartner.
Arbeidere og ungdommer i India må ta til seg lærdommene fra 1930-tallet. Borgerskapets dreining til ultra-nasjonalisme, fascisme og autoritært styre kan bare bekjempes gjennom den uavhengige politisk mobiliseringen av arbeiderklassen mot kapitalisteliten og alle dens politiske representanter, i kampen for arbeidernes makt.
Forfatteren anbefaler også:
India vedtar lov om hindu-overherredømme
[16. desember 2019]
Modis angrep på Kashmir og den indiske arbeiderklassen
[6. november 2019]
India labels 1.9 million Assam residents “foreigners” as prelude to their mass expulsion
[5. september 2019]