Det britiske Labour Party [Arbeiderpartiet] skal velge ny leder innen utgangen av mars, etter parties fiasko i generalvalget den 12. desember. Konkurransen er satt til å starte den 7. januar, dagen etter neste heltallige møte i Labours nasjonale eksekutivkomité (NEC).
Labour-leder Jeremy Corbyn skal tre av etter et valg der Labour tapte 60 parlamentplasser – deriblant mange i partiets nordlige kjerneområder – et valg De konservative vant med et flertall på 80. Hans partifraksjon pusher for valget av Rebecca Long-Bailey, skygge-næringslivsminister og MP for den nordlige valgkretsen Salford og Eccles, og de fremstiller dette som måten å bevare Labours angivelige «til venstre» forflytning.
Corbyns skygge-finansminister og hovedallierte John McDonnell erklærte for sin egen del intensjonen om å forlate skyggekabinettet og han navnga Long-Bailey som sin foretrukne kandidat for å bevare Corbyns politiske arv. Angela Rayner, den andre mulige Corbynite-utfordreren, har indikert at hun har til hensikt å kandidere for stillingen som nestleder. Long-Bailey og Rayner ble først MP-er i 2015 og skylder deres posisjoner til Corbyns indre krets snarere enn at de nyter noen egentlig standing i partiet.
Den falske karakteren av alle påstander om at dette er en lederskapskonkurranse mellom «venstre» og «høyre» er eksemplifisert av at de to mest fremtredende blairist-kandidatene er Corbyns skygge-Brexit-minister sir Keir Starmer og hans skygge-utenriksminister Emily Thornberry.
Den virkelige «kontinuiteten» en Long-Bailey-seier ville tilby er av en helt nominell «venstre»-leder som ville fungerer som front og apologet for et høyreorienterte parti for big business og imperialistisk militarisme. Hvis hun taper for Starmer eller Thornberry, vil det bare bekrefte partiets reelle karakter, fire år etter at Corbyn ble valgt med et populært mandat for endring.
Starmer ga et intervju tirsdag siste uke til Guardian, beskrevet som hans innledende pitch for lederskapsvalget, mens Thornberry erklærte på onsdag at hun ville stille – som aller første MP.
Clive Lewis var andre MP som erklærte sitt kandidatur. Som infanterioffiser utdannet fra eliteinstitusjonen Sandhurst Military Academy, tjenestegjorde han i Afghanistan i 2009. Som Corbyns skyggeforsvarsminister støttet han fornyelse av atomvåpensystemet Trident og lovet at en Labour-regjering ville oppfylle sine forpliktelser overfor NATO, inkludert de under Artikkel 5 med løfter om å gå til krig for å forsvare en annen NATO-alliert. Lewis er en ivrig tilhenger av Remain, dvs. at Storbritannia skal fortsette i EU, og ble skyggenæringslivminister, men trakk seg i 2017 over Corbyns beslutning om å støtte utløsingen av Artikkel 50 for å kunne gå ut av EU.
Andre man tror vurderer sine lederskapsbud er alle høyrefløyere – erke-heksejeger Jess Phillips, Corbyns tidligere lederskapsutfordrer Yvette Cooper, og Lisa Nandy. I 2016 deltok Nandy på en konferanse for gruppa Blue Labour, sammen med ei rekke høyrefløyere, bl.a. gruppas stifter Labour-peer Maurice Glasman, og Steven Woolfe, en tidligere UKIP-representant for Nordvest-England i Europa-parlamentet.
Mens arbeidere vil møte angrepet fra Johnson-regjeringen er Andrew Fisher en annen som forlater Labour-ledelsen for grønnere beiter – Corbyns tidligere øverstedirektør for politikk fra 2016 og til valget.
I en Guardian-artikkel sist tirsdag presenterte Fisher en glødende vurdering av fremtiden for Labours venstreside. «Det er mye å kritisere. Men Corbyn og McDonnell har forvandlet Labour,» erklærte han og prekte lyrisk om hvordan «i tiden siden Corbyn vant Labour-lederskapet og utnevnte McDonnell til skyggefinansminister har de sammen endret Labour. Det ble et parti som var komfortabelt med offentlig eierskap og omfordelingsbeskatning, og et som snakket selvbevisst om å få avsluttet innstramminger, takle klimaendringer, heve lønninger og levestandarder og investere i offentlige tjenester. Det sluttet å etterape den splittende retorikken om ‘skivers and strivers’ [nedsettende: snyltere og strebere] og begynte å snakke om sosial sikkerhet og trygghet. »
Fisher erklærte at etter fire år i vervet var Corbyns arv trygg og en venstre-etterfølgelse kunne finne sted, fordi: «Venstresiden har nå tusenvis av talentfulle og dyktige organiserere, politiske personer, skapende typer, og ja, byråkrater som kan få ting til å gå. Jeremy og John fikk dét til å skje.»
Hvem tror Fisher at han lurer?
Corbyn forvandlet absolutt ingenting i løpet av sin fire-år-lange periode. Etter at han knuste sine blairist-opponenter i lederskapskonkurransen i 2015 – med backing fra hundretusenvis av Labour-medlemmer og supportere, basert på hans erklærte motstand mot innstramminger og krig – forrådte Corbyn dette mandatet.
Ikke bare nektet han å sparke ut blairistene, men han motarbeidet de som prøvde selv da blairistene drev hans egne støttespillere og nærmeste allierte ut av partiet ved bruk av oppblåste anklager om antisemittisme.
Han kasta raskt fra seg sin motstand mot innstramminger og instruerte de lokale Labour-rådene – som allerede hadde gjennomført milliarder i nedskjæringer av arbeidsplasser og offentlige tjenester – til å fortsette å pålegge innstramminger. I begge generalvalgene han førte sto Corbyn på en militaristisk agenda, med løfter om å øke forsvarsutgiftene med minst de 2 prosentene som NATO krever, og om å fornye Storbritannias Trident-atomvåpensystem.
Long-Bailey ville, om noe, være et mer villig og føyelig redskap for partiapparatet enn Corbyn. Som skygge-næringslivsminister ble hun valgt av Corbyn og McDonnell til å delta sammen med dem for seks ukers samtaler om Brexit med Theresa Mays kollapsende Konservativ-regjering, som respons på Mays desperate appell om «nasjonal enhet»-samtaler for å «levere den nasjonale interessen».
Samtalene fungerte til å støtte opp May inntil hun ble tvunget til å trekke seg for å bli erstattet av Johnson.
Påstandene fra Long-Bailey, den tidligere advokaten som spiller på sin arbeiderklassebakgrunn, om å være noe annerledes enn blairistene, har allerede blitt avslørt før hun i det hele tatt skulle komme til posten.
Ifølge Jewish Chronicle møtte Long-Bailey på høyden av antisemittisme-kampanjen sist sommer offisielle representanter fra antiCorbyn Den jødiske arbeiderbevegelsen (JLM) i Manchester. Jewish Chronicle hevder at deres diskusjon inkluderte en uttalelse fra Long-Bailey om at hun støttet utvisning av Labour-PM Chris Williamson – et medlem av Labour Party i 44 år, og en fast støttespiller for Corbyn – basert på falske påstander om at han hadde kommet med antisemittiske kommentarer. I en artikkel fra den 1. juli med overskriften «Rebecca Long-Bailey, ansett som potensiell neste leder av Labour Party, sier at Corbyn har tapt det jødiske samfunnets tillit,» hevdes det at hun fortalte «JLMs nasjonale nestleder Stephane Savary og leder for nordvest Dena Rynes at hun mente Mr. Williamson ikke burde være medlem av Labour Party, og at hun ikke ante hvorfor han ikke allerede var utvist.»
Corbyn deltok tirsdag kveld på et møte for partiets MP-er, Parlamentary Labour Party, for å motta rituell ydmykelse. Der han sto som en mann uten ei unse av politisk kamp i kroppen ba Corbyn om unnskyldning til blairistene som ikke har gjort annet enn å legge komplott for hans fjerning gjennom fire år, for tapet av noe av dem.
«Jeg er veldig lei meg for [valg] resultatet som jeg tar ansvar for,» sa han. «Jeg vil at vi skal få en så jevn overgang som mulig av hensyn til partiet som helhet.»
Corbyn satt i stillhet mens de samlede pro-innstramming krigshisserne stilte i kø for å fordømme ham. Blairisten Rachel Reeves erklærte: «Det tyngste loddet som trakk oss ned i valget var deg,» med andre som fulgte i samme spor, deriblant Jess Phillips, Stella Creasy, Liz Kendall – en Blair-betjent han knuste i lederavstemmingen i 2015, og dame Margaret Hodge, som så velkjent kalte Corbyn offentlig og rett i ansiktet «en f***ing antisemitt og rasist».
Creasy, Kendall og Hodge var blant de 66 Labour-MP-ene som stemte for å bombe Syria etter at Corbyn tillot dem en fri avstemming i Parlamentet for å kunne gjøre det, mindre enn tre måneder etter at han var valgt til Labour-leder.
Samtidig som han har bøyd seg for blairistene, har Corbyn ikke gjort opp noe regnskap overfor arbeiderklassen for sitt katastrofale lederskap, som har ført til en regjering av erke-thatcheritster anført av Boris Johnson. I stedet ga han ut en video sist mandag hvor han insisterte: «Til de som føler seg motløse og har lyst til å gi opp, sier jeg bli stående og slåss for et bedre samfunn. Og til de som enda ikke har blitt med oss. Bli med i Labour Party i dag.»
Arbeiderklassen har ingen representant i kampen om Labour-lederskapet. Det sentrale anliggendet for arbeidere er ikke å velge side for hvem som skal lede dette råtne, kollapsende, pro-kapitalistiske partiet, men å bygge et genuint sosialistisk alternativ.
Forfatteren anbefaler også:
UK general election result confirms protracted death of the Labour Party
[19 December 2019]