På torsdag besluttet EUs justisdomstol (ECJ) [European Union Court of Justice] at Oriol Junqueras, tidligere katalansk viseregionalpremier og leder for partiet Det katalanske republikanske venstre (ERC), har hatt parlamentarisk immunitet fra det øyeblikk han ble valgt til Europa-parlamentet i juni. Junqueras stilte til valg fra fengselscella, der han har blitt holdt siden politiets tilslag mot den fredelige folkeavstemmingen i Catalonia i 2017.

Junqueras oppnådde 1,7 millioner stemmer og vant en plass i Europa-parlamentet, etter at Spanias valgkommisjon tillot ham å stille til valg i Europa-valgene 2019. Han satt imidlertid under varetektsfengsling, der han konfronterte uredelige anklager om opprør, oppvigleri og misforvaltning av offentlige midler. Den spanske høyesterett nektet ham derfor tillatelse til å forlate fengselet for å delta i innsvergingsseremonien som MEP [Member of European Parliament], og oppfordret EJC om å avklare hvorvidt immuniteter omhandlet i Artikkel 9 i protokollen om Den europeiske unions privilegier og immuniteter hadde relevans for hans tilfelle.

Torsdagens rettskjennelse fant at Junqueras nøt immunitet fra det øyeblikket han var valgt, hvilket gjorde det klart at Madrid brøt gjeldende europeisk [EU] lov ved å opprettholde hans arrestasjon. ECJ-kjennelsen sier: «Formålet med denne immuniteten er å tillate slike personer ... reise til, og deltakelse i innsettingssesjonen til det nyvalgte Europeiske Parlament.»

Spanske offisielle embetsrepresentanter hadde argumentert for at en MEP bare nyter parlamentarisk immunitet etter at innsvergingen er konkludert.

Likevel sluttet EU seg til skuerettssaken mot Junqueras, organisert av Spanias minoritetsregjering ledet av Sosialistpartiet (PSOE), støttet av pseudo-venstre partiet Podemos, og som involverte deltakelse fra det fascistiske partiet Vox.

For å kunne omgå denne bredt forventede EU-domstolens (ECJ) rettskjennelse satte Den spanske høyesterett skuerettssaken på hurtigsporet slik at deres domsslutning kunne forevises før ECJ-avgjørelsen. Den spanske høyesterett dømte Junqueras og åtte andre politiske fanger til fengselsdommer på mellom 9 og 13 år, og fremprovoserte med det masseprotester i Catalonia. Junqueras selv ble funnet skyldig i oppvigleri og misforvaltning av offentlige midler, og ble dømt til 13 års fengsel.

PSOE-regjeringen har imidlertid ikke etter ECJ-kjennelsen gitt noen indikasjon om at den vil løslate Junqueras. På lørdag uttalte fungerende PSOE-visestatsminister Carmen Calvo at «rettsavgjørelser må etterkommes og overholdes ... uansett rettskjennelsen, også denne kjennelsen, som også binder vår høyesterett.» Hun sa ikke når, eller hvorvidt Junqueras ville bli løslatt.

Podemos, med partiets generalsekretær Pablo Iglesias som har lovet «lojalitet» til PSOE i «statsanliggender», forble praktisk talt tause om ECJ-kjennelsen. Iglesias la ut en tvetydig tweet der han kritiserte «rettsliggjøringen av den katalanske politiske konflikten» som «har fjernet en løsning [på konflikten] og har skadet vårt retts- [systems] image». Der han godkjente pågående PSOE-represjon i Catalonia, la Iglesias til: «Nå har det oppstått en ny fase av dialog… til å kunne gå i retning av den forsoningen vårt land så sårt trenger.»

ECJ-kjennelse berører imidlertid også den tidligere katalanske regionalpremieren Carles Puigdemont, og den regionale helseministeren Toni Comín, begge fra det høyreorienterte partiet Sammen for Catalonia. Etter å ha flyktet fra Madrids tilslag er de nå begge politiske eksilanter i Belgia. På fredag fikk de to innvilget deres akkreditering for å sitte som medlemmer av Europa-parlamentet (MEP-er), etter å ha blitt nektet tilgang til Parlamentet siden juni.

Objektivt vurdert er ECJ-kjennelsen en avsløring av både spansk politikk og av EUs. Den understreker at det spanske politiets blodige angrep på fredelige velgere i den katalanske folkeavstemmingen, og de gjentatte polititilslagene mot masseprotester i Catalonia ble utført i blatant overtredelse av loven. Den impliserer også offisielle embetsrepresentanter i EU og de ledende EU-landene, som støttet Madrids politikk og er medskyldige for den. I juni var både Europa-parlamentet og EU-kommisjonen som ekko av Madrids uredelige argumentering om at Junqueras først måtte delta på innsvergelsesseremonien før han kunne nyte godt av noen immunitet.

Det vil si at både Europa-parlamentet og EU-kommisjonen tillot Spania å frata 1,7 millioner velgere deres stemmer i Europa-valgene.

De katalanske nasjonalistene hyllet likevel ECJ-kjennelsen, og kontrasterte justisinstansens angivelige «uavhengighet» til Den spanske høyesterett. José Antich, direktøren for den katalanske avisa El Nacional, hevdet ECJ-kjennelsen var «et alvorlig slag mot det spanske rettssystemet ... Nok en gang, dessverre, ender det opp med at den katalanske uavhengighetsbevegelsen bare finner rettferdighet på den andre siden av Pyrenéene.»

Fra den katalanske regjeringens delegasjon i Brüssel oppfordret Puigdemont for en annullering av Junqueras’ dom og til at han løslates og at «feilforvaltning innen det spanske rettssystemet» etterforskes. Der han påsto at EU hadde «gitt garanti for beskyttelse av demokratiets grunnleggende verdier, som vi alltid har respektert og satt vår lit til,» hevdet Puigdemont at denne «historiske rettskjennelsen» ville «styrke unionens grunnlagsverdier».

Denne EU-propagandaen er en skamløs svindel. Etter å ha tatt form av et økonomisk sammenslutning under vingen til den antikommunistiske NATO-alliansen under den kalde krigen, har EU vokst til et brutalt militær-politi regime. Samtidig som EU har pålagt programmer for innstramminger som har ødelagt levestandardene for hundrevis av millioner europeiske arbeidere, søker unionen nå å få bygd seg opp som en militær rival til Washington, samtidig som den fengsler hundretusener av flyktninger.

EUs kyniske rolle relatert fengslingen av Junqueras er av samme stykke som unionens bredere angrep på demokratiske rettigheter.

Mens Puigdemont sang sine lovprisinger til EU, meldte hans advokat Gonzalo Boye en noe mer nøktern vurdering av situasjonen. Han rådet til at Puigdemont og Comín skulle være «forsiktige» og ikke returnere til Spania, av frykt for arrestasjoner, til tross for ECJ-kjennelsen om at de nyter immunitet. «Gitt situasjonen med Junqueras, mener jeg at den immuniteten som Den spanske høyesterett kunne tilby ikke er til å stole på,» sa Boye til den baskiske kringkasteren Radio Euskadi.

Krisen avslører fallitten for katalansk nasjonalisme, så vel som for partiene PSOE og Podemos. De katalanske nasjonalistenes viktigste bekymring er ikke å få løslatt Junqueras og å få motsatt seg Madrids innstrammingspolitikk og angrep på demokratiske rettigheter, men å få stabilisert den samme PSOE-regjeringen som undertrykker dem, uten å fremprovosere for mye opposisjon blant deres egne velgere.

Med sine 15 parlamentarikere i Den spanske kongressen som nå er svingsstemmer av nøkkelbetydning, har ERC godkjent, med tilslutning fra 93 prosent av deres medlemmer, et «veikart» for forhandlinger med PSOE for å besørge et parlamentarisk flertall for PSOE-leder og p.t. fungerende statsminister Pedro Sánchez. Junqueras uttalte til Catalunya Radio: «Forhandlingene må uansett ikke stanse, uavhengig av om jeg sitter i fengsel eller ikke.»

Så langt har ERC kunngjort at de stiller samtalene i bero inntil PSOE reagerer på ECJ-kjennelsen og bekjentgjør den PSOE-nominerte statsadvokatens stillingstaken. Så langt har partiet forholdt seg taust, selv om representanter for påtalemyndighetene bare timer etter kjennelsen kunngjorde at den ikke hadde noen juridisk innvirkning. Fungerende PSOE-talskvinne Isabel Celaá hevdet at statsadvokaten «studerer rettskjennelsen».

I frykt for at ERC nå kan komme til å nekte å støtte Sánchez appellerte Celaá til de to høyreorienterte partiene Folkepartiet [Partido Popular] and Borgere [Ciudadanos], om at de måtte støtte Sánchezs innsettelse [som Spanias statsminister].

På dagen for ECJ-kjennelsen viste begivenhetenes gang at Madrid viderefører sitt tilslag i Catalonia. Spanias justisdomstol dømte den sittende katalanske regionpremieren Quim Torra skyldig i ulydighet og forbød ham å inneha noe offentlig verv i halvannet år, på det oppblåste grunnlaget at han under valget ikke fikk besørget fjernet et banner [o. anm.: som hang på en regjeringsbygning i Barcelona] som uttrykte støtte til politiske fanger. Torra har anket dommen.

Statsadvokatembetet krevde også at etterforskninger av polititilslaget rettet mot uavhengighetsreferendumet i 2017, der over 1 000 ble skadet, måtte henlegges. Statsadvokatens kontor hevdet at politiet ikke opptrådte «uforholdsmessig» og var tvunget til å anvende makt, møtt med en «motstandsdyktig og fiendtlig holdning fra hundrevis eller tusenvis av innbyggere».