Et intenst engasjert publikum av lærere, samfunnsarbeidere, immigranter og pensjonister vedtok enstemmig en resolusjon med krav om den umiddelbare og betingelsesløse løslatelsen av WikiLeaks-forleggeren Julian Assange og den amerikanske varsleren Chelsea Manning på Socialist Equality Partys offentlige møte i Alice Springs den 24. november.

Det var det første møtet til forsvar for Assange og Manning i den sentralaustralske byen, og SEPs første offentlige arrangement i det enormt store, men tynt befolkede nordlige territoriet.

Alice Springs, som er beliggende tusenvis av kilometer fra Sydney, Melbourne og de andre store australske urbane sentrene, ligger ca. 26 kilometer nordøst for Pine Gap, USAs mest betydningsfulle satellittsporingsstasjon. Det massive og ytterst hemmelige anlegget er innrettet for atomvåpen og dirigerer amerikanske droneoperasjoner i Midtøsten og andre steder. Det drives i fellesskap av Central Intelligence Agency (CIA), US National Security Agency (NSA) og US National Reconnaissance Office (NRO).

SEPs offentlige møtet ble adressert av Richard Phillips og Zac Hambides, begge medlemmer av partiets nasjonalkomité, og av Margaret Richardson, en Alice Springs-beboer, registrert sykepleier og medlem av Greens [De Grønne], som talte personlig til forsamlingen og ikke i egenskap av å representere partiet.

Møteleder Phillips forklarte at den USA-ledede statlige forfølgelsen og pågående fengslingen av Assange og Manning var det skarpeste uttrykket for et eskalerende angrep på pressefriheten og de grunnleggende demokratiske rettigheter i alle land. Han kommenterte også at møtet ble holdt umiddelbart i kjølvannet av drapet på en ung mann av urbefolkningen i Yuendemu, som den 9. november ble skutt og drept av en politibetjent i sitt hjem.

«Dette dødsfallet er et direkte resultat av den historiske og pågående undertrykkingen av aboriginerbefolkningen, og den intensiverte statlige forfølgelsen av urbefolkningen som er i tråd med de tiltakende angrepene på arbeidere i alle land. Det er ingen kinesisk mur mellom forfølgelsen av Assange og den statlige trakasseringen av Australias urbefolkning,» sa Phillips.

Phillips introduserte Margaret Richardson ved å forklare det offentlige møtet i Alice Springs at det ble holdt på grunn av hennes iherdige besluttsomhet for å forsvare Assange hadde førte henne til Socialist Equality Party (SEP).

I begynnelsen av november skrev Richardson til Greens-lederen Richard Di Natale og fordømte partiets parlamentarikeres mangel på å føre en seriøs kamp mot Assanges mulige utlevering til USA.

Richardson innledet med å forklare sitt sjokk over å se Assange tvungent forflyttet fra den ekvadorianske ambassaden. «Bildet av Julian Assange som ble slept ut av den ekvadorianske ambassaden tidligere i år, på den mest grusomme og umenneskelige måten, hjemsøkte meg og hjemsøkte og hjemsøkte meg. Jeg fikk ikke sove,» fortalte hun.

«Jeg skammer meg over å si at jeg visste veldig lite om ham, bortsett fra scener fra balkongen i London, fra mange år siden. Jeg spurte meg selv hvem om hvem denne mannen er, og jeg begynte å prøve å finne ut mer om ham. Jeg så YouTube-video etter video om ham, og av ham. Jeg leste heftig engasjert alt jeg kom over om Assange. Jeg var sulten på informasjon om ham. Hvorfor ble han behandlet på en så hjerteløs måte?»

«Jeg så på ‘Collateral Murder’-videoen. Jeg hørte soldatenes gledesutbrudd over drepingen av uskyldige mennesker. Jeg følte meg ille, men tvang meg til å se på den igjen. Assange avslørte den virkelige krigsuhyrligheten i Irak; denne forbrytelsen mot menneskeheten og hva som egentlig gikk for seg der.»

«Det tok ikke lang tid å se hva for en ekstraordinær, modig, høyst prinsipiell mann Assange er. Det var åpenbart at han var uskyldig og at etterforskningen av seksualforseelser var et falskneri og at Sverige var til sengs med USA. Cablegate-utgivelsene [o. anm.: tusenvis av amerikanske diplomatmeldinger fra hele verden] avslørte mer av det amerikanske etablissementets korrupsjon, og også for dét ble han nådeløst forfulgt.»

«Jeg begynte å hikste og hulke over den enorme perversjonen av justis og rettferdighet som hadde omsluttet hans liv i nesten et tiår. Jeg så på et intervju med faren hans, John Shipton, og Johns mildhet og godhet fikk meg til å gråt igjen. Jeg fortsatte forskningen og fortsatte å gråte.»

«Det foldet seg ut foran meg den åpenbare perversjonen av rettferdighet som har fulgt Julian i ni år; flettverket av løgner, bakvaskelser og forfølgelse, og hatet som hadde forfulgt ham. Intensiteten og besluttsomheten, for å få ødelagt hans navn og få skapt en offentlig opinion om ham som var så fjernt fra den fantastiske mannen han faktisk er, og det fikk meg til å stille mange spørsmål ...»

«Noe inni meg sa meg at jeg måtte gjøre alt jeg kunne for å forsvare Assange. Jeg kunne ikke få ro før han var en fri mann. Det skulle bli ett av disse livsdefinerende øyeblikkene for meg.»

”Jeg ønsket å rope ut til offentligheten om urettferdigheten mot Assange. Jeg måtte finne andre som gjorde noe for å forsvare ham. Jeg søkte på nettet igjen, og kom over Socialist Equality Party. De skulle holde et møte ganske snart i Sydney til hans forsvar. Jeg nølte ikke; ville hester kunne ikke ha holdt meg unna. Jeg bestilte umiddelbart billetten min fra Alice Springs og deltok på stevnet. Jeg hørte mange gode taler, møtte noen fenomenalt flotte mennesker.»

«Jeg lærte mer om årsakene som lå til grunn for Assanges forfølgelse, og jeg fant et støttenettverk av andre som virkelig er engasjerte og som slåss helhjertet for Assanges og Chelsea Mannings frihet, og for ytringsfriheten. Jeg fant et nettverk som fullt ut forstår den større implikasjonen av Assanges fengsling.»

«Uten Julian og WikiLeaks taper vi ytringsfriheten, og uten ytringsfrihet har vi ikke noe demokrati; vi har ikke noen stemme og vi blir brakt til taushet. Jeg følte meg inspirert av SEPs engasjement og var mer beredt enn noen gang på å slåss for å få ham løslatt, og forhindre utleveringen,» sa hun.

Inspirert av SEP-stevnet returnerte Richardson til Alice Springs «mer besluttsom enn noen gang og mer bevæpnet for å begynne min kamp for å forsvare ham». Hun bestemte seg for å skrive til Greens [De Grønne], «det partiet jeg har vært medlem av i mange, mange år», hvor jeg oppfordret dem til å starte en offentlig forsvarskampanje.

Richardson fortalte møtet at hun var sjokkert over reaksjonen på hennes brev. «Så langt har jeg bare fått minimale responser, som alle hevder at Greens gjør noe.» Men, sa hun, Greens-kampanjen «er usynlig».

«Assange blir forfulgt som ledd i forberedelsene til krig og angrepene på grunnleggende demokratiske rettigheter og borgerrettigheter.»

«USA og landets allierte kan ikke ha en intelligent, fryktløs og sannhetsfortellende journalist som avslører deres planer for en krig som vil være som ingen andre vi noen gang har kjent. Min inderlige beslutning om å forsvare Julian Assange har betydd at så mange deler av det politiske puslespillet har falt på plass.»

Richardson avsluttet med en direkte appell: «Når dere bestemmer dere for å ta opp kampen for å forhindre Assanges utlevering til USA, vil dere lære mange ting. Dere vil forstå at kampen for Assanges frihet er knyttet til forsvaret av alle våre grunnleggende demokratiske rettigheter. Derfor sa jeg i mitt intervju med CAAMA-radio [Central Australian Aboriginal Media Association] på fredag: ‘Vi er alle Julian Assange.’»

«Tid er nå essensen. Det kreves nå umiddelbar handling for å redde Assange. Vi må bringe alle våre krefter sammen. Vi kan vinne dette. Løslat Julian Assange.»

Etter Richardsons lidenskapelige tale, brukte SEPs nasjonalkomitémedlem Zac Hambides en Powerpoint-presentasjon for en detaljert oversikt over betydningen av de vesentligste lekkede dokumentene publisert av WikiLeaks – Irak-krigsloggene, de afghanske krigsloggene, Guantanamo Bay-dokumentene og amerikanske diplomatmeldinger – og de pågående overtrampene på Assanges juridiske rettigheter.

Han gjennomgikk de politiske konsekvensene for ytringsfriheten, gravejournalistikk og de grunnleggende frihetene dersom Assange skulle bli utlevert og rettsforfulgt av USA.

«Dersom Assange blir utlevert og tiltalt, da vil det markere et vendepunkt i et langvarig angrep mot demokratiske rettigheter globalt,» sa han.

«Hele forfølgelsen av Julian Assange er en billedlig lærdom om den fullstendig forvorpne karakteren for enhver kapitalistinstitusjon, helt fra parlamentene og domstolene. Dette demonstrerer at Assange bare vil bli løslatt av en politisk massebevegelse av arbeiderklassen ... Det er vår oppgave å bygge denne bevegelsen,» konkluderte han, og oppfordret de tilstedeværende til å bli med og bygge SEP.

I diskusjonen som fulgte rapportene forklarte Hambides at de politiske lærdommene som Richardson hadde trukket av hennes konfrontasjoner med De Grønne og andre parlamentariske partier, var de samme som gjentas av arbeidere, studenter og unge mennesker rundt om i verden. Disse organisasjonene har vendt det blinde øyet til, eller åpent konspirert i angrepet på grunnleggende demokratiske og sosiale rettigheter.

Hambides sa at utbruddet av massekamper av amerikanske bilarbeidere og lærere, sammen med elever, studenter og arbeidere i Chile, Libanon og andre land de siste 18 månedene, demonstrerte objektivt muligheten og nødvendigheten for utviklingen av en globalt forent bevegelse av arbeiderklassen mot det kapitalistiske profittsystemet – opphavet til angrepene på Assange og Manning.

Flere tilstedeværende, sammen med andre Alice Springs-innbyggere som ikke var i stand til å delta på møtet, snakket med WSWS-reportere om SEPs kampanje for å sikre løslatelsen av Assange og Manning (se: «Sentralaustralske innbyggere fordømmer forfølgelse av Assange og Manning»).

Det siste SEP-møtet i denne serien i Australia ble arrangert i Melbourne søndag den 15. desember, på Arts House, Meat Market 5 Blackwood Street, North Melbourne.