Der han uttalte seg på en pressekonferanse i Mexico City tidlig fredag den 3. januar oppfordret Mexicos president Andres Manuel Lopez Obrador (kalt AMLO) til at WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange må «benådes og løslates» fra fengsel i Storbritannia. Lopez Obrador oppfordret til en slutt på «torturen» av Assange.
Under regjeringens programmerte presseorientering uttalte den meksikanske presidenten, som respons til en reporters spørsmål om Assange, at de hemmelige amerikanske diplomatkablene WikiLeaks publiserte om ulovlige amerikanske intervensjoner i Mexico var «eksakte».
«Det er diplomatkabler som kom for dagen fra da vi var i opposisjon, og de taler om vår kamp, og jeg kan bekrefte at de er sanne, det vil si at det som står i dem var nøyaktig og eksakt. De avslørte ulovlige relasjoner, illegitime handlinger, krenkelser av suverenitet, i strid med demokratiet, mot frihetene. Det er hva som er der, inne i dem.»
Da Obrador uttalte seg om Assange, sa han: «Jeg vet ikke om han har erkjent at hans handlinger var konfronterende med normer, eller for det politiske systemet, men det diplomatkablene demonstrerte er det globale systemets operasjoner, og dets autoritære karakter. Dette er som statshemmeligheter som har blitt kjent, takket være denne undersøkelsen, takket være disse diplomatkablene, og jeg håper at dette blir tatt med i betraktning, og at han blir løslattt og at han ikke lenger blir torturert.»
Assange blir for tiden fastholdt i et britisk fengsel utenfor London i påvente av en høring, som er planlagt påbegynt den 24. februar, etter en utleveringsbegjæring fra USA om at WikiLeaks-grunnleggeren må overleveres for å møte tiltalepunkter om overtredelse av spionasjeloven. Assange er siktet for 18 lovbrudd som innebærer ei strafferamme på inntil 175 års fengsel.
Assange er ikke skyldig i annet enn å opptre som en modig journalist. Han publiserte omfattende informasjon som var skjult for allmennheten, om den kriminelle praksisen til det amerikanske militæret og amerikanske foretak i Midtøsten, og andre steder i verden.
Lopez Obradors referanse til WikiLeaks’ publisering av «kablene», dvs. krigsloggene fra Irak og Afghanistan og «Cablegate»-filene, for å ha eksponert «det globale systemets operasjoner» og «dets autoritære karakter» er vesentlig. Det har vært rapporter om offentlig støtte i Mexico for Assanges frihet.
I 2012 ble det eksempelvis publisert en rapport i Economic Times som sa at ei gruppe meksikanske statsborgere hadde organisert ei våke til forsvar for Assange foran den amerikanske ambassaden. Dusinvis av mennesker var involvert i kampanjen, som også inkluderte flere ambassader i Mexico.
WikiLeaks-grunnleggeren ble arrestert den 11. april av britisk politi, etter hans tvangsutkastelse fra Ecuadors London-ambassade, hvor han hadde vært i asyl i syv år. Regimet til den ekvadorianske presidenten Lenín Moreno avsluttet illegalt Assanges asylstatus og inviterte det britiske politiet inn i ambassaden for å pågripe ham og føre ham til Her Majesty’s Prison Belmarsh, på grunnlag av en angivelig kausjonskrenkelse.
Moreno-regjeringen, som fungerte som en vasall av Trump-administrasjonen, deltok – sammen med regjeringen til Storbritannias statsminister Theresa May, og deretter Boris Johnsons – i brudd på Assanges rettigheter, den ene etter den andre. Blant disse bruddene var installeringen av en ulovlig 24/7-videoovervåkning, i hele den ekvadorianske ambassaden. Alt hva Assange foretok seg, og alle han møtte – inkludert advokater og leger – ble overvåket og observert av CIA via direkte videolink.
Lopez Obradors referanse til tortur er også viktig. I løpet av det siste året har Assanges familie, venner og støttespillere blitt stadig mer bekymret for at den modige journalisten sakte blir torturert ihjel, av det samlede angrepet på hans rettigheter utført av britiske og amerikanske regjeringer.
Den 4. november meldte Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, en advarsel om at Assange blir mentalt og fysisk torturert i Belmarsh-fengselet, og var i overhengende fare for å dø bak murene. Andre, som den britiske rockemusikeren Roger Waters, har uttalt at de britiske og amerikanske myndighetene prøver å drepe Assange der han sitter i fengsel.
Den internasjonale kampanjen for å kreve frihet for Julian Assange må nå trappes opp. Dersom Assange skulle bli utlevert til USA i februar vil han ikke få noen rettferdig rettssak, eller bli stilt overfor noen upartisk dommer eller jury. Han vil bli falskt innrammet og styrt rett inn i et amerikansk føderalt fengsel.
At presidenten i Mexico oppfordrer til at Assange må løslates indikerer at det folkelige kravet om hans frihet fortsetter å nå et bredere publikum. Kampen for pressefrihet, til forsvar for journalister mot statsundertrykking, og for alle grunnleggende demokratiske rettigheter er den internasjonale arbeiderklassens oppgave.