Iranske medier rapporterte tirsdag kveld at landets Islamske revolusjonsgarde (IRGC) hadde angrepet flere amerikanske baser inne i Irak, i et første skritt for gjengjeldelse for 3. januars kriminelle amerikanske dronemissilmord av general Qassem Suleimani, lederen for IRGCs Quds-styrke. Suleimani ble ansett som landets nestmektigste størrelse.

Hovedmålene for de første missilangrepene ble rapportert av Pentagon å være basen Ain al-Assad i det vestlige Iraks Anbar-provins og nok en base i nærheten av Erbil i det irakiske Kurdistan. Basen Ain al-Assad er et stort senter for amerikanske militæroperasjoner både i Irak og Syria, og ble besøkt av Trump i desember i fjor, og av visepresident Mike Pence i november.

Den utviklende krigskrisen i Persiabukta, som ble satt i gang med drapet på Suleimani, hadde en umiddelbar effekt på verdensmarkedene, der oljeprisene steg med mer enn fire prosent og Dow-futures falt rundt 350 poeng tirsdag kveld. Den klare implikasjonen som verdens finanskapital trekker er at en amerikansk kontra-gjengjeldelse mot Iran gjerne kan føre til iranske angrep på Saudi-Arabias og andre gulfstaters oljeanlegg, eller en stenging av det strategiske Hormuzstredet der anslagsvis 20 prosent av globalt handlet olje passerer.

I åpenbar forberedelse til fullskala krig har Pentagon sendt en angrepsskvadron bestående av seks tunge B-52 bombefly til den amerikanske militærbasen på øya Diego Garcia i Det indiske hav, en britisk kolonibesittelse som ligger innen angrepsavstand av Iran, men utenfor rekkevidden til Irans lengstrekkende missiler.

Samtidig med de stadig eskalerende spenningene som har etterfulgt attentatet på Suleimani, representerer utplasseringen av de atomvåpenberedte bombeflyene en direkte trussel om storskala militærvold mot nasjonen med 82 millioner innbyggere.

Utplasseringen av B-52-flyene til Diego Garcia etterfølger utplasseringen til Midtøsten av 4 000 soldater fra 82. Airborne Division stasjonert ved Fort Bragg, North Carolina, sammen med omdirigeringen til Persiabukta av 2 000 marinesoldater ombord på det amfibiske angrepsskipet USS Bataan.

Den amerikanske militæroppbyggingen i regionen følger en serie med stadig mer virulente trusler fra Washington om nye krigsforbrytelser som svar på enhver iransk gjengjeldelse for drapet av general Suleimani, som ble drept sammen med fire andre iranere og fem irakere i et amerikansk dronemissilangrep mot Bagdads internasjonale flyplass.

Trump uttalte fra Det hvite hus på tirsdag: «Dersom Iran gjør noe de ikke burde gjøre kommer de til å lide konsekvensene, og veldig sterkt.» Tidligere hevdet den amerikanske presidenten at han hadde valgt ut 52 mål i Iran, et for hvert av gislene holdt i den amerikanske ambassaden i Teheran fra 1979 til 1980, og at disse ville omfatte kulturelle landemerker, hvilket er en krigsforbrytelse.

USAs utenriksminister Mike Pompeo, forsvarsminister Mark Esper, fellesstabssjef general Mark Milley og visepresident Mike Pence satte seg alle sammen med Trump i Det hvite hus på tirsdag kveld, etter rapporten om de iranske missilangrepene.

Flere iranske embetsrepresentanter hadde gjort det klart at gjengjeldelse for attentatet mot den iranske lederen var uunngåelig, særlig i møte med den massive uttømmingen av sorg og raseri i byer på tvers av hele landet. Deltakelsen av millioner av iranske menn, kvinner og barn, uten sidestykke siden 1989-begravelsen av Den islamske republikkens grunnlegger ayatollah Khomeini, tok på tirsdag en tragisk vending. En massiv folkemasse som forsøkte å følge Suleimanis kiste til en kirkegård i hans hjemby Kerman, ble fanget i byens trange gater, og det førte til en panikksituasjon der 56 personer ble tråkket til døde, og ytterligere 200 ble skadet.

Javad Zarif, Irans utenriksminister ansett som en «moderat» innen det iranske styringsetablissementet, sa om Suleimanis attentat: «Dette er en aggresjonshandling mot Iran, og det utgjør et væpnet angrep mot Iran, og vi vil respondere. Men vi vil respondere forholdsmessig, ikke uforholdsmessig ... Vi er ikke lovløse som president Trump er.»

Washington nektet Zarif et visum for å delta på et planlagt møte i FNs sikkerhetsråd, hvor han ville ha tiltalt Washington for en krigsforbrytelse med utførelsen av det kaldblodige drapet på en iransk regjeringsrepresentant som var på statsbesøk i Irak. Nasjonal sikkerhetsrådgiver Robert O’Brien begrunnet visumnektingen med å erklære: «Hver gang han kommer til New York, sprer han propaganda.»

På en pressekonferanse tirsdag morgen hånet utenriksminister Mike Pompeo Zarifs uttalelse om at Suleimani hadde reist til Bagdad i et diplomatisk oppdrag. «Er det noen historikk som kunne tilsi at det overhode var mulig at denne milde herren, denne diplomaten av stor orden, Qassem Suleimani, reiste til Bagdad med tanke på å utføre et fredsoppdrag?» sa han.

Det Pompeo forsøkte å ignorere er det faktum at den irakiske statsministeren Adel Abdul Mahdi selv har sagt at han hadde planlagt å møte Suleimani samme morgenen som drapet, for å diskutere situasjonen i Irak, og Bagdads forsøk på å megle i konflikten mellom Iran og Saudi-Arabia.

Trump-administrasjonens påstander om at den handlet som svar på en «nært forestående trussel» om et angrep som involverte Suleimani, har vist seg å bli stadig mer gjennomskuelig. Forsvarsminister Esper hevdet, før han orienterte den såkalte «Åttergjengen», de demokratiske og republikanske lederne i begge kamrene i Kongressen og begge kamres etterretningskomitéer, at amerikansk etterretning om den påståtte trusselen var «utsøkt». Som respons på journalistenes spørsmål innrømmet han imidlertid at «nært forestående» kunne ha betydd enten dager eller uker.

Pentagon-representanter som uttalte seg off-the-record [uoffisiell uttalelse] har indikert at det ikke forelå noen etterretning om et forestående angrep. I alle fall, om det så faktisk forelå, ville neppe drap av Suleimani, en topprangert iransk regjeringsrepresentant som opererte åpent og i diskusjoner med den irakiske regjeringen, ha stoppet det.

USAs posisjon i Irak har blitt stadig mer uholdbar i kjølvannet av attentatet. Forvirring fortsatte å råde i Washington over et brev utarbeidet av general William Seely, en amerikansk kommandør i Irak, som helt klart antydet at amerikanske styrker forberedte seg på å trekke seg ut av landet som respons på den enstemmige avstemming i det irakiske parlamentet på søndag som krevde deres utvisning.

Esper, Pomepo og andre i administrasjonen insisterte på at brevet bare var et usignert utkast, og at Washington ikke hadde noen intensjon om å trekke seg ut, uansett hva det irakiske parlamentet eller folket måtte ønske. Esper gikk så langt som til å hevde at de irakiske parlamentsmedlemmene hadde stemt enstemmig for å tvinge ut amerikanske tropper fordi «de ble truet». Hva angår brevet hevdet de at det bare var et dårlig formulert varsel om at amerikanske tropper ble omdisponert innen Irak mens USA og deres NATO-allierte evakuerte Bagdads Green Zone av frykt for angrep.

Den irakiske statsministeren Adel Abdul Mahdi insisterte imidlertid på at han hadde fått levert en signert kopi av brevet på arabisk ikke bare én, men to ganger, etter at det ble sendt tilbake med en korrigering av oversettelsen.

I en fjernsynskringkastet tale gjentok han oppfordringen om opphøret av den amerikanske militære tilstedeværelsen. «Vi har ingen annen exit enn denne, ellers haster vi mot konfrontasjon» sa han, og la til at Irak måtte ta en «historisk beslutning» om å utvise de amerikanske styrkene. «Ellers blir vi ikke tatt på alvor.»

Ramaskriket i Irak over droneangrepet har vært nesten like sterkt som i Iran, med store folkemengder som tok til gatene i Bagdad, Basra, Najaf og andre byer for å fordømme attentatene av både Suleimani og Abu Mahdi al-Muhandis, som var nestkommanderende for de mektige Folkelige mobiliseringsstyrkene (PMF), en koalisjon av sjiamilitser regnet som del av de irakiske væpnede styrker. Dersom USA trosser de irakiske kravene om tilbaketrekking av troppene, kan de godt møte en gjenopptakelse av Irak-krigen, som kan sette amerikanske soldater opp mot disse militsene.

Den iranske gjengjeldelsen for Suleimani-attentatet var forventet å presse tilbake vurderinger av en tannløs «krigsfullmaktsresolusjon» foreslått av demokrater i Representantenes hus, som ville begrense amerikanske militæraksjoner mot Iran til 30 dager, før en formell autorisering av Kongressen for anvendelse av militærmakt.

Per tirsdag kveld var det ingen rapporter om amerikanske ofre som følge av missilangrepene. Trump sendte ut en tweet om at «Vurderingen av ofre & skader finner sted nå. Så langt, så bra!» Han la til at han ville komme med en uttalelse onsdag morgen.

Uansett hva Washingtons respons vil være er hensynsløsheten og kriminaliteten som kjennetegner amerikansk politikk overfor Iran ikke et tegn på styrke, men heller på amerikansk imperialismes dyptgående krise, som ikke har oppnådd noen av sine strategiske mål i Midtøsten etter tiår med krig, og som står overfor økende sosial konflikt og en uforlignelig politisk krise på hjemmebane.