Lørdagens London-proteststevne mot krig med Iran, organisert av Stop the War Coalition (STWC), samlet færre enn 2 000 personer. Organisasjonens andre arrangement rundt om i Storbritannia var små tamme begivenheter, og besto nesten utelukkende av medlemmer av pseudo-venstre og stalinistgrupper.

Protestsamlingenes stakkarslige antall er vitnesbyrd om Storbritannias offisielle antikrigbevegelses politiske fallitt og kollaps. Den er først og fremst opptatt av å argumentere for at britisk imperialisme må føre en utenrikspolitikk mer uavhengig av Washington, og den tilbyr ingen genuin åpning for at millioner av mennesker kan få artikulert sine dypt følte antikrigsentimenter.

Faktisk er det sånn at jo farligere verdenssituasjonen blir, der USA med Storbritannias og andre imperialistmakters støtte truer med å utslette hele nasjoner, desto mindre er STWC i stand til å mobilisere folkelig støtte, der organisasjonen dreier seg i retning av Labour Partys og fagorganisasjonsapparatets høyrebyks.

Lørdagens proteststevne i London var ikke en demonstrasjon som hadde noe å gjøre med en kamp mot imperialistkrig. Talerne oppfordret gjentatte ganger til «avtrapping» av spenningene fra «begge parter», og for at De konservatives statsminister Boris Johnson måtte «stå opp» og opponere mot den amerikanske presidenten Donald Trump.

STWC-ledelsen – sammensatt av Counterfire, ei splittgruppe fra Socialist Workers Party (SWP), og ei håndfull aldrende stalinister og andre pseudo-venstre størrelser – var langt mer opptatt av skjebnen til Labour-leder Jeremy Corbyn, enn de var av den iranske befolkningens. Deres proteststevne var en samling dedikert til politisk rehabilitering av Corbyn og til blankpussingen av hans sterkt anløpne antikrigtroverdighet.

I september 2015, da han overtok lederskapet for Labour Party, kansellerte Corbyn sine planer om å tale på et Stop the War-møte, og kunngjorde at han gikk av som koalisjonens styreleder. For å føye seg Blairistene i partiet han nå skulle lede tilbød mannen som i 2003 talte mot Irak-krigen, Labour-MPene i 2015 å kunne stemme fritt i parlamentet til støtte for flyangrep mot Syria. Hans manifest til generalvalget i 2017 fastslo Labour Partys troskap til britisk NATO-medlemskap, og til forpliktelsen av minst 2 prosent av landets BNP til militærutlegg, og til fornyelsen av atomvåpensystemet Trident.

Hans manifest til generalvalget i 2019 erklærte at «våre væpnede styrker er allsidige, og i stand til å oppfylle hele spekteret av roller og forpliktelser.» Manifestet beklaget en situasjon der «opplært armépersonell er skjært ned fra 102 000 til litt over 74 000» og det advarte: «Sikkerhetsutfordringene vi står overfor kjenner ingen grenser ... en Labour-regjering vil gjennomføre en Strategisk forsvars- og sikkerhetsgjennomgang [o. anm.: den britiske regjeringens sikkerhetsdoktrine] for å vurdere sikkerhetsutfordringene Storbritannia står overfor, deriblant de nye former for hybrid, cyber og fjernstyrt krigføring.»

Etter å ha blitt avvist av millioner av arbeidere i valget i desember, som ikke hadde noen tro på hans påstander om å representere et venstrealternativ til Blairistene, står Corbyn nå foran å bli byttet ut som Labour-leder i april. Han har derfor besluttet å vende tilbake til sin tidligere praksis som en lojal backbencher [o. anm.: underordnet rolle på de bakerste benker i House of Commons] som melder personlige erklæringer som forplikter ham til akkurat ingenting. Selv i sin nåværende posisjon er det hans faste beslutning ikke å gjøre noe for å forpurre hans høyrefløyallierte, da han på lørdag ikke talte som Labour-leder, men som CND-visepresident [Campaign for Nuclear Disarmament] – den i vesentlig grad nedlagte Kampanjen for atomnedrustning!

Corbyns tale begynte med at han trakk opp en ekvivalens mellom amerikansk imperialisme og Iran. Teherans innrømmelse av at de i forrige uke under tragiske omstendigheter hadde skutt ned en ukrainsk passasjerjet, og drept 176 mennesker, på høyden av den nyligste amerikanske krigsskrekken, var «del av et helt mønster av rystende handlinger på tvers av hele regionen».

«Det er ingen unnskyldning for nedskytingen av et passasjerfly, det er ingen unnskyldning for en stats målrettede attentat mot en annen,» sa han. Man ville ikke ha visst at det er USA som har lansert krig etter krig i Midtøsten de siste 30 årene, der de har invadert, okkupert og anvendt sine proxy-arméer i Irak, Afghanistan, Jemen, Syria og Libya.

Hans melding ble mottatt høyt og tydelig av den Blairistiske avisa Guardian, som satte som tittel på sin rapport fra stevnet: «Jeremy Corbyn: Iran har ‘ingen unnskyldninger’ for å skyte ned passasjerfly. Avtroppende Labour-leder forteller antikrigmarsjen at missilangrep var en ‘rystende handling.’»

I følge Corbyn er det ingenting imperialistmaktene ikke kunne oppnå for fredens sak. De som deltar på «årets traktatkonferanse om ikke-spredning av atomvåpen» bør «gjøre konferansen til en reell en, for én-gangs-skyld, der vi erkjenner den potensielle makten i traktaten om ikke-spredning av atomvåpen, for å få en slutt på spredningen av atomvåpen, og bidra til å få til atomnedrustning.»

Det å forby atomvåpen på mai-konferansen ville være en «mulighet til å gjennomgå den Iran-avtalen for å få til en konferanse for å få en slutt på masseødeleggelsesvåpen i hele Midtøsten-regionen og bidra til å bringe fred, rettferdighet og menneskerettigheter til alle folkene i det området av verden».

Corbyn sa at Johnson selv kunne være en fredsmegler, der han oppfordret Storbritannia til å «reise seg opp for folkeretten, for fred og for rettferdighet over hele verden ... Vårt budskap i dag ... er at vi ønsker en britisk regjering som vil følge disse prinsippene, som vil bringe disse prinsippene til FN, og som vil gjøre disse prinsippene til sentralpunkt for sin utenrikspolitikk ...»

Salma Yaqoob, tidligere leder for pseudo-venstre Respect Party, og som nå bestreber seg på å bli Labours kandidat for borgermester i West Midlands, kom med en henvendelse til Johnson: «Hvor lavt er du beredt til å gå, på bøyd kne for Trump? ... stå opp mann!»

Andrew Murray, en nær rådgiver for Corbyn, åpnet samlingen. Han er en tidligere styreleder i STWC, og er også stabssjef i fagforeningen Unite, og ble introdusert for stevnet av CND-leder og stalinistkollega Kate Hudson, for å tale «på vegne av Unite».

Murray uttalte: «Alle her i dag kunne ha ønsket at Jeremy Corbyn var i 10 Downing Street, og det er en kamp for å forsvare den utenrikspolitikken som Jeremy Corbyn alltid har frontet på plattformer som denne, en politikk som nå er mer nødvendig enn noen gang.»

Han la til: «Jeg oppfordrer alle som stiller til valg som leder for Labour Party, om å gjøre det helt klart at de ikke kommer til å følge rådene fra Tony Blair, som sier at Labour Party må komme seg tilbake til støtten for den vestlige utenrikspolitikken, slik han uttrykker det.»

For en svindel. Takket være Corbyns politiske feighet vil han sannsynligvis bli etterfulgt av Blairisten sir Keir Starmer. Dessuten er Angela Rayner den sannsynlige vinneren av stillingen som nestleder, støttet av Corbyns skyggefinansminister John McDonnell, og hun har berømmet den ikke-tiltale krigsforbryteren Blair, og har insisterte på – der hun tar sufli fra Corbyn – at «i vårt britiske Labour-parti har vi behov for alle rødnyanser, for å kunne konfrontere denne ekle Tory-regjeringen som ødelegger landet vårt.»

Pabloisten Tariq Ali insisterte fra podiet på lørdag, at til tross for forbehold om at USA ikke har rett til å være i Midtøsten, «må begge sider må avtrappe spenningene».

Da han introduserte Corbyn krøyp han, og sa: «På deres alles vegne, vil jeg si til ham, velkommen hjem Jeremy vi trenger deg her ... Vi trenger Jeremy her for å hjelpe oss å slåss, og for å hjelpe dere å lede kampen, for så lenge han kan, eller så lenge som han vil. Men vi trenger ham her ute sammen med oss. Vi har behov for at han skal være antikrigbevegelsens stemme i dette landet ...»

Noen av de ledende figurene i STWC, deriblant Ali og John Rees fra Counterfire, er også ledende personell i kampanjen Don't Extradite Assange [Ikke utlever Assange]. De har brukt måneder på å hevde at Corbyn ikke kunne snakke til forsvar for den fengslede WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange – som står overfor utlevering og en 175 år lang fengselsdom for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser – fordi det ville ha blitt brukt av mediene mot ham for å forhindre hans valg. En måned etter Labours nederlag har Ali og hans like ikke bare slått seg sammen med Corbyn i hans fortsatte taushet om Assange, men også sluttet rekkene rundt ham for å beskytte ham mot kritikk.

Da Corbyn på lørdag ble utfordret om hvorfor han ikke snakket høyt ut om Assange, fnøs han i åpenbar forakt, som også Andrew Murray gjorde. Han ble deretter ført vekk av sine opp-passere.