WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange ble personlig fremstilt for domstolen Westminster Magistrates Court i sentrum av London på mandag, i en høring planlagt for behandling av fremleggingen av forsvarets bevismateriale. Høringen var det siste prosedyretrinnet i USAs utleveringsforespørsel for Assange, som er gjenstand for en planlagt fire-uker-lang rettssak som begynner neste måned.

Det ble avslørt at siden hans siste høring den 19. desember har Assange bare vært innvilget totalt to timer med sitt juridiske team, for gjennomgang av bevismateriale. Denne prosessen som blir ført for de britiske domstolene er ikke en rettssak, men en juridisk farse, designet for å dekke over den lovløse overføringen av en politisk fange til et land som åpent myrder politiske opponenter.

Assange er ettersøkt av sine amerikanske forfølgere på oppblåste anklager om spionasje, som kunne se ham fengslet for 175 år. Assange og varsleren Chelsea Manning blir rettsforfulgt for deres rolle i å bringe til veie for verdens befolkning sannheten om krigsforbrytelser, antidemokratiske intriger og masseovervåkning utført globalt av den amerikanske regjeringen og andre imperialistmakter, deriblant Storbritannia.

Assange fremsto trossende kampberedt i retten. Før høringen begynte førte han en kort samtale med sin advokat Gareth Peirce og han nikket til og salutterte sine supportere samlet på det offentlige galleriet. Da han forlot tiltalebenken hevet han også en knyttet neve til galleriet.

Peirce begynte høringen med henvisning til den vedvarende og bevisste isoleringen av Assange fra hans advokater, og umuligheten av å føre et forsvar på dette grunnlaget.

Ifølge Peirce inkluderer bevismateriale som enda ikke var innmeldt et bind om fengselsbetingelser som hun bare hadde begynt å få diskutert med sin klient. Det er ytterligere tre «betydelige bind» av bevismateriale som Assange enda ikke har hatt anledning til å se.

Peirce bemerket at det juridiske teamet hadde håpet de skulle få tid til å gjennomgå dette materialet mens Assange ble holdt i ei av cellene i anledning høringen ved Westminster Magistrates Court, etter en «vanskelig reise» i en politibuss fra maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, hvor han blir holdt innesperret. Domstolens sikkerhetspersonal insisterte imidlertid på at advokatens intervju med sin klient ikke kunne garanteres, og at en eventuell anledning bare ville være begrenset til én time.

Peirce forklarte at «dette har satt oss vesentlig tilbake i vår tidsplan».

Distriktsdommer Vanessa Baraitser var uberørt. Hun hevdet at det var 47 personer som ble holdt i domstolens celler og bare åtte tilgjengelige intervjurom, og at beslutningen om å begrense Assanges tid var «ikke en urimelig innstilling for dem å ta».

Baraitser har gjentatte ganger nektet å beordre Belmarsh-fengselet til å gjøre mer besøkstid tilgjengelig for Assanges advokater, til tross for tilgjengeligheten av intervjurom der. I en tidligere høring spurte hun kaldt om hvor viktig det egentlig var for Peirce å gå i detalj om denne informasjonen med hennes klient.

Da Baraitser spurte hvor mye tid som hittil hadde vært tilgjengelig for Assanges juridiske team til å diskutere de aktuelle bevisene med ham, svarte Peirce at de bare hadde hatt to timer siden deres siste kontakt med retten.

Denne situasjonen ble forverret av det faktum at den lille tiden tilgjengelig denne uka ble redusert med siste-øyeblikk-datoendringen av høringen fra tirsdag til mandag.

Peirce sa: «Vi booket ikke besøk for i morgen [tirsdag] fordi vi trodde det skulle bli en dag i retten, så den dagen har vi har mistet anledningen til. Hvis den skulle bli gjort tilgjengelig, ville vi benytte anledningen.» Baraitser gjorde ingen grep for å ta opp dette anliggendet.

I løpet av de kommende dagene er Assange bare innvilget ei ettermiddagsøkt på én time, på torsdag i Belmarsh, for å gjennomgå de gjenværende bevisene, før fristen for innsending av materialet ved slutten av inneværende uke.

Om Belmarsh-fengselets vedvarende avslag av å innvilge Assange tilstrekkelig tid til å gjennomgå sin sak med sine advokater, sa Peirce: «Vi har pushet Belmarsh på alle måter» og indikerte at det juridiske teamet seriøst vurderte å innmelde krav en rettslig granskning – «dette er et brudd på en tiltalts rettigheter.»

Joseph Farrell, WikiLeaks’ ambassadør og styremedlem i organisasjonen Senter for gravejournalistikk [Center for Investigative Journalism], uttalte seg utenfor retten, der han sa: «Julian har hatt ekstremt dårlig tilgang til sine advokater. Årsaken til at han ble brakt hit personlig i dag var at han etter høringen ville være i stand til å bli værende og gjennomarbeide bevisene, i det minste deler av materialet, med sine advokater. På grunn av de forskjellige begrensningene her ved Westminster-domstolen sa dommeren at han ville få rett til én time. Hans advokat påpekte at siden den siste gangen han ble fremstilt for retten, hadde han bare fått to timer med sine advokater, og at måten Belmarsh har opptrådt på grenser til behov for en juridisk granskning.»

«Tanken på at en person ikke har tilgang til sine advokater når vedkommende står overfor en livstidsdom, når vedkommende har 175 år [fengsling] foran seg, når påtalemyndigheten har hatt 10 år til å bygge den vanskeligste saken de har og med ubegrensede ressurser, og for at en person skal ha tre timer med sine advokater for å kvittere for sin fremtiden, det er uakseptabelt.»

Den selvstendige journalisten Tareq Haddad var også til stede under høringen. Haddad sa opp fra det amerikanske magasinet Newsweek i desember, etter at redaktørene nektet å publisere hans beretning om den dokumenterte manipuleringen av rapporten fra Organisasjon for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), angående et påstått angrep med kjemiske våpen i Douma, Syria, i april 2018.

WSWS snakket med Haddad om hans avskjed, og om hans syn på Assange-saken:

«Jeg skriver ofte om utenrikssaker og internasjonal politikk. Da Tyrkias invasjon av Syria ble innledet ble jeg bedt om å rapportere om den, og ei uke etter den tyrkiske invasjonen anvendte angivelig Tyrkia hvitt fosfor, så jeg undersøkte det. I løpet av den granskningen intervjuet jeg mange kjemivåpenetterforskere, eller personer fra forskjellige organer relatert til kjemiske våpen, som eksempelvis Den internasjonale Røde Kors-komitéen.

«Da jeg holdt på med den beretningen begynte jeg å høre rykter om lekkasjer innen OPCW. Helt i begynnelsen var ikke det noe jeg kunne rapportere om, men da jeg fulgte det opp tettere, nådde jeg det punktet der jeg mente ‘OK, noe må på trykk’. Og det punktet var dokumentene utgitt av WikiLeaks. Så var det brevet som da enda ikke var utgitt av WikiLeaks, som ble publisert i Mail on Sunday, og da det brevet ble bekreftet av Reuters ...»

«Selv da jeg hadde alt dette, fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne rapportere om det, og dét var øyeblikket da jeg måtte si opp. Og da, da jeg var i denne prosessen med å skrive denne beretningen, da ble jeg personlig angrepet og svertet som journalist, til tross for at jeg ikke hadde hatt noen problemer med mine historier tidligere. Det var først da jeg prøvde å skrive noe kontroversielt at personangrepene mot meg begynte. De sa at kildene jeg brukte for mine beretninger – ikke bare denne, men alle av dem – var dårlige kilder, eller at jeg førte frem egne meninger. Jeg har over tusen by-lines for International Business Times, jeg har over 200 by-lines for Newsweek, og disse innsigelsene kom aldri opp. Det skjedde først da jeg prøvde å diskutere manipuleringen av rapporter om kjemiske våpen.»

På spørsmål om den bredere krigsfaren i Midtøsten sa Haddad: «Så det som har skjedd i Syria er del av en mye bredere prosess. I hovedsak er det som har skjedd de siste 50 eller 60 årene at USA og Storbritannia gjentatte ganger har brutt folkeretten, de har invadert land og ikke respektert internasjonal suverenitet.»

«Nå er det en ganske nylig allianse mellom Russland, Kina og Iran. Irak, der alle på en måte er enige om at vi står sterkere sammen enn splittet, og at vår allianse må være sentrert om to ting: internasjonal suverenitet og å følge folkeretten. De har alle deres egne dårlige historikk på disse områdene, men de forstår at det er i deres interesse å stille opp for dette, fordi de hele denne tiden har vært ofre for amerikansk utenrikspolitikk.»

«Min forståelse av hva som skjer relatert til Assange er at ytringsfriheten nå veldig raskt dør, eller allerede er død i den vestlige verden. Denne saken er symbolsk, for noe som er mye større. Folk må være klar over det, og forstå sakens kompleksitet. Det er inspirerende å se så mange mennesker her. Jeg mener dette er en av de viktigste rettssakene i hele vestens historie, helt klart. Og den vil ha et symbolsk resultat. Dersom ytringsfriheten ikke blir respektert her, i tilfellet Assange, da vil den ikke bli respektert i det bredere samfunn, og verden vi lever i vil ikke være til å kjenne igjen om noen år. Vi går allerede nedover den gangveien, mot autoritært styre.»

Assanges neste prosedyrehøring er planlagt for torsdag den 23. januar.