Voksende frykt for global gjeldskrise

Samtidig som det globale oligarkiet er samlet i Davos i Sveits for årets Verdens økonomikse forum (WEF) [World Economic Forum], er det økende varselstegn for at det globale gjeldsvolumet, underbygget av sentralbankers billige penger, er ei tikkende tidsinnstilt bombe.

«Tiltakende handelsspenninger, lavere investeringer, svak tillit og høy gjeld risikerer en langtrukken oppbremsning av verdensøkonomien,» bemerker den årlige globale risikorapporten fra WEF.

Det globale gjeldsvolumet er på vei til å nå et historisk høydepunkt og utgjøre mer en $ 257 billioner [NOK 2 308 billioner] i løpet av de kommende månedene, etter å ha steget med rundt $ 9 billioner [NOK 80,8 billioner] i løpet av de tre første kvartal av 2019, ifølge rapporten publisert tidligere i måneden av Det internasjonale finansinstituttet (IIF) [Institute for International Finance].

Nye leilighetsbygninger under oppføring, med utsikt over New Yorks Central Park, tirsdag den 17. april 2018. [Foto: AP Photo/Mark Lennihan]

Samlet gjeldsvolum utgjør nå $ 32 500 [NOK 291 900] for hvert-og-et av verdens 7,7 milliarder mennesker og er 320 prosent av det globale bruttoproduktet. Det totale gjeldsvolum for de største økonomiene utgjør $ 180 billioner [NOK 1 617 billioner], som tilsvarer 383 prosent av disse landenes samlede bruttonasjonalprodukter (BNP).

Totalvolumet for statsgjeld er mer enn $ 65 billioner [NOK 584 billioner], opp fra $ 37 billioner [NOK 332 billioner] for et tiår siden, der forholdet statsgjeld til BNP er på historiske toppnivå i USA og Australia. Ikke-finansiell foretaksgjeld steg til mer enn $ 72 billioner [NOK 647 billioner] i fjor og ligger nå på rekordhøye 92 prosent av BNP. Husholdningenes gjeld har steget til $ 46 billioner [NOK 413 billioner].

Det internasjonale finansinstituttet (IIF) bemerker at gjeldsveksten i Kina tiltar igjen, der veksten i økonomien bremses. «Etter en markant oppbremsing i 2017–18 under det store leveringspresset, tok gjeldsakkumuleringen i Kina seg opp igjen, særlig i den ikke-finansielle foretakssektoren,» sier IIF.

Totalt kinesisk gjeldsvolum er nå nær 310 prosent av landets BNP, et av de høyeste forholdstall i de såkalte fremvoksende markeder.

IIF-rapporten etterfølger lignende funn fra Verdensbanken (WB). I en WB-rapport utgitt forrige måned meldte Verdensbanken at det siden 2010 hadde vært ei fjerde «global gjeldsbølge» som har ført til at utviklingsland akkumulerte et «ruvende» gjeldsvolum på $ 55 billioner [NOK 494 billioner] – som er et historisk toppnivå. Rapporten bemerker at de tre tidligere gjeldsbølgene endte i kriser – krisen i Latin-Amerika på 1980-tallet, finanskrisen i Asia på slutten av 1990-tallet, og den globale finanskrisen i 2008-2009.

Veksten i gjeldvolum er resultat av tilførselen av billioner av dollar til finansmarkedene, besørget av verdens store sentralbanker – kvantitativ lettelse (QE; quantitative easing) – som svar på den globale finanskrisen, og reduksjonen til rekordlave rentenivå. Hovedeffekten av disse tiltakene har vært å skape ei ny boble i finansmarkedene der aksjekursene når rekordhøyder, og dermed skaper betingelsene for en ny kollaps, potensielt enda mer alvorlig enn i 2008.

Tegnene på en slik krise er allerede åpenbare. En artikkel i Financial Times på mandag advarte for at «utviklingslandenes raskt svulmende gjeldsmarked for foretak er ei ulykke som venter på å inntreffe», og refererte et stort hedgefonds brev til sine investorer. Gramercy Funds Management skrev at det var en fare for plutselige dislokeringer, når penger raskt blir trukket ut.

«Vi er overbevist om at ‘likvide markeder’ ikke nødvendigvis er likvide,» skrev Robert Koenigsberger, overordnet sjef for investeringer, i brevet som var underskrevet i fellesskap med den prominente finansanalytikeren Mohamed El-Erian, en seniorrådgiver for fondet. «Den ‘perfekte dislokeringsstormen’ venter på å inntreffe.»

Senkingen av rentenivåene, som i den siste kalkylen førte til negativ avkastning for et obligasjonsvolum på rundt $ 11 billioner [NOK 99 billioner], har ført til en overgang til mer risikofylte investeringer i jakten på høyere avkastning. Ifølge Financial Times har som resultat obligasjonsmarkeder i de fremvoksende markedene ekspandert med nesten en fire-gang, det siste tiåret opp til $ 2,3 billioner [NOK 21 billioner], der høyavkastningssektoren økte nesten med en faktor på fem.

Koenigsberger uttalte til avisa, da systemet ble testet: «Det er rimelig å forvente at det vil mislykkes.» En test kunne komme i form av en rask stigning av økonomisk usikkerhet, muligens utløst av lavkonjunktur eller en krise i ett land.

En annen potensiell risikofaktor er veksten av gjeldsvolumet i fremvoksende markeder belånt i en hard valuta, for eksempel i amerikanske dollar, som blir stadig vanskeligere å tilbakebetale når den lokale valutaen opplever en rask devaluering. Gjeld i hard valuta nådde $ 8,3 billioner [NOK 75 billioner] i tredje kvartal i fjor, en økning på 4 billioner dollar det siste tiåret.

Potensialet for en gjeldskrise økes av den vedvarende oppbremsingen i verdensøkonomiens vekst. Det internasjonale pengefondet (IMF) kuttet vekstprognosen for 2020 fra 3,4 prosent til 3,3 prosent i sin siste oppdatering, utstedt for å sammenfalle med WEFs årssamling i Davos i Sveits denne uka, og IMF reduserte vekstprognosen for neste år fra 3,6 til 3,4 prosent. Disse tallene er bare marginalt over den registrerte veksten på 2,9 prosent for 2019, som var det verste året siden finanskrisen 2008–2009.

Fjorårets tall ville vært enda lavere dersom amerikanske Federal Reserve [US Fed] og andre store sentralbanker ikke hadde kuttet rentene i andre halvår i fjor. IMFs adm. dir. Kristalina Georgieva sa at 71 rentekutt, utført av 49 sentralbanker i fjor, var «den mest synkroniserte monetære lettelsen (QE) siden den globale finanskrisen», og uten disse «ville vi teknisk sett ha snakket om resesjon [lavkonjunktur]».

En årlig undersøkelse utført av PwC og publisert da Davos-møtet begynte, der nesten 1 600 toppsjefer fra 83 land ble spurt, fant at mer enn halvparten forventet en nedgang i veksten i 2020, mot 29 prosent av samme oppfatning i fjor, og bare 5 prosent i 2018. De sa at deres selskaper var under mer press enn noen gang de siste 11 årene.

USAs president Trump feide imidlertid alle disse bekymringene til side i sitt hovedforedrag til Davos-møtet på tirsdag, der han skrøyt av sin administrasjons politiske retningslinjer og erklærte at det var en tid for optimisme.

«Jeg er stolt over å erklære at USA er midt i en økonomisk boom, en boom som verden aldri har sett maken til. Amerikas økonomiske snuoperasjon har vært intet mindre enn spektakulær. Dette er en blue-collar boom [boom for grunnplanets arbeidstakere]. Den amerikanske drømmen er tilbake, større, bedre og sterkere enn noen gang.»

Denne samlingen løgner avsløres på alle fronter. Amerikansk økonomisk vekst virrer litt over 2 prosent, det laveste nivå i noen av etterkrigstidens opphentingsperioder. Langt fra å heve amerikanske arbeideres levestandarder er den veksten som faktisk skjer sterkt konsentrert innen finansoligarkiet.

De høyt lovpriste skattekuttene som administrasjonen lanserte på slutten av 2017 har ikke ført til en økning i investeringer og til godt betalte jobber, men har blitt brukt nesten utelukkende for å finansiere tilbakekjøp av foretaks egne aksjer, for å blåse opp aksjemarkedet.

Samtidig har foretaksgjeldsvolumet steget til nesten $ 10 billioner [NOK 90 billioner], tilsvarende 47 prosent av BNP, med de svakeste foretakene som står for mye av økningen siden de foretar mer risikofylte finansielle disposisjoner. Veksten av amerikansk gjeldsvolum utløste i fjor et varsel fra IIFs gjeldspesialist Emre Tiftik, om at USA «satt på toppen av ei ueksplodert bombe, og vi vet egentlig ikke hva som kunne utløse eksplosjonen».

Loading